Igjen hadde jeg glemt min favoritt-følelse. Igjen hadde det gått altfor lenge uten at jeg tok meg tid til å stoppe opp. Igjen hadde jeg mistet verdien av å nyte stillheten helt alene.
Jeg gikk ut i hagen, uten et mål. Bare det i seg selv er litt spesielt. Jeg satte meg på gresset, og kikket meg rundt, og magien startet. En rødstrupe sitter i grana og synger muntert. Lange triller som forkynner høyt og tydelig at våren er her! Det lukter svakt av mose og gress og frisk luft. Sola varmer i ansiktet og på beina. Jeg legger meg på ryggen, og kjenner gresset kile litt der genseren har sklidd litt oppover. Ikke en ekkel kiling, men behagelig. Når jeg lukker øynene, ser jeg minnet om sola enda danse på netthinnen, først grønn, så rød. Og jeg smiler.
2 kommentarer
Å, så idyllisk og fint det hørtes ut! er herlig å være ute i solen og bare nyte stillheten, og fin fuglesang ^^
😀