Så havnet vi igjen oppe i fjellet midt på sommeren. Forrige gang vi var her ved Juvasshytta, skulle vi til Galdhøpiggen. Denne gangen hadde vi et noe mer utradisjonelt mål; Istunellen i Juvfonna, også kalt Mimisbrunnr klimapark! Vi fikk se Galdhøpiggen i år også da (toppen til høyre i bildet under).
Og her kan vi se inngangen til istunellen. Ikke store saken, egentlig. Tunellen inn i snøfonna ble laget i 2012, og har blitt utvidet flere ganger. Mens de gravde fant de mange funn fra vikingtiden. Ja, isen innerst er så gammel som seks tusen år. Tunellen er omtrent 50 meter lang (tror jeg de sa) og holder en temperatur på omtrent -3 grader. Ganske kjølig, med andre ord.
Her er gjengen, klar for tur(minus meg. Fra venstre: lillebror, ektemann, pappas kjæreste, pappa). Turen var guidet, så underveis fikk vi lære masse om klimaendringer, naturen og forskningen som pågår her på Juvflye. Her kommer en kort oppsummering av foredraget (eller enkelte deler av det):
Blomsten nedenfor er en kompassblomst, som begynner å blomste i sør på våren. Den er altså en god hjelp om du trenger å vite retningen i fjellene.
Dette er museøre, verdens minste tre. Mesteparten av treet er gjemt under bakken. men jeg synes det var så stilig, at jeg måtte ta det med 🙂
Den grønne lavarten her, heter kartlav. Den vokser utrolig seint, så en så stor flekk som denne (ca 25 cm i diameter) er nok godt og vel hundre år gammel. Vi så hvordan det ble mindre og mindre lav når vi nærmet oss breene (fordi breen har smeltet bort nylig, har ikke lavet begynt å vokse der enda). Og jeg hadde aldri trodd at lav kunne være så interessant!
Opp mot tunellen var det laget en vei vi kunne gå på.
Naturen er fantastisk i dette området! 
Og så kom vi til tunell-inngangen. Vi måtte gå på isen det siste stykket, med et tau å holde fast i. 
Inni grotten hadde en kunstner hakket frem vakre utsmykninger, som var inspirert av viktingtidens tro. Nedenfor ser du treet Yggdrasil, verdenstreet. Det var også utskjærnger av Tors ravner, Hugin og Munin, og ringen til Odin. 
Andre dekorasjoner inne i tunellen var kopier av funn fra snøfonnen (fra mellom 2500 og 1000 år siden, tror jeg). Pilspisser, staver, spyd, og rein-skremmere som ble brukt for å jakte på reinsdyr. 
Anders, Thomas, Pappa Per og jeg.
Anders og Midgardsormen som slynget seg gjennom tunellen. En morsom ting var at man kunne ta en sklie, og så landet man rett foran gapet til ormen (helst med hendene først, og ansktet fullt av is/snø).
Etter å ha kjølt oss godt ned i tunellen, var det deilig å komme ut i sola igjen. Vi tok turen opp til kjelebreen (tok omtrent et kvarter) og spise lunsjen vår med utsikt mot den nydelige breen. Rett som det var gikk det et jordkred, men vi fikk dessværre ikke se breen velte ut i vannet (selv om det visstnok skjedde nokså ofte). Den ser ganske liten ut, men denne breen er mellom 100 og 200meter dyp. 
Så kom det et helikopter, og gjett hva han bar på??
En gravemaskin! Så det så…
Til slutt måtte vi smake på det friske fjellvannet. Og jammen var det ganske godt også! Deilig 🙂
Snøspurv
Kjelebreen er den i midten her, som ligger som i en kjele. Til høyre i bildet ser du snøfonna hvor tunellen er, og bak breen til venstre ligger Galdhøpiggen. Sånn til orientering.
Det er virkelig spennende å gjøre noe litt utenom det vanlige! Anbefaler alle å ta en tur i Juvfonna i sommer. Skikkelig kjekt 🙂 Og hvem vet hvor lenge man kan gjøre det? Breene smelter fortere enn man liker å tenke på..
Så utrolig spennende!