Fredag 16. mai var en fantastisk dag. Og nå har jeg kommet til bildene fra den flotte toppturen jeg og kjæresten fikk tid til på denne travle dagen. Det var sol og god vårtemperatur – perfekt til turgåing! Voreknuden er en fjelltopp som ligger i overkant av en mil hjemmefra, så vi kjørte nær foten av fjellet før vi begynte bestigningen. Det er grusvei helt til topps, så turen er ypperlig for både barnevogner og andre som ikke er glad i smale turstier.
Flyene hadde et artig prosjekt på gang denne dagen. Vi konkluderte med at de holdt på å lage seg et rutenett for å spille tre-på-rad. De ble aldri heeelt ferdig med rutenettet, men det kom ganske nært…
Utsikten fra toppen er helt fremragende. 
Et av mine mål for turen var å finne Geocachen som var gjemt bort på toppen også. Og den ble funnet på under fem minutter – så jeg var superfornøyd.
Chessie var også fornøyd.
På vei ned gikk vi like godt innom enda en cache som lå ikke så langt fra veien hjem. Den ble også funnet ganske kjapt gjemt under en stikkende busk…
Og så over til dramatikken. På vei ned fra toppen ble Chessie plutselig litt merkelig opptatt av noe i lyngen. Hun så litt usikker og forvirret ut, så vi ropte henne fort til oss. Da jeg gikk opp for å sjekke, ble frykten min bekreftet, og det var en stor huggorm som hveste sint mot meg i blåbærlyngen. Heldigvis hadde den ikke bitt den lille nysgjerrige hunden min i nesa før vi stoppet henne. Usj, sånne beist liker jeg ikke. Og dette er den største jeg har sett noen gang. Har hørt at det er mye huggorm ute i år, så man bør nok være på vakt, og gjerne ha med kortisontabletter hvis man er hundeeier.
Andre som allerede har støtt på huggormen i år? Dette var første gangen i år for meg, men jeg har sett flere slever, da.
