Innhold: Den kalkulerende seriemordenen BoneMan kidnapper tenåringsjenter på leting etter den perfekte datteren. Når de ikke når opp til hans høye forventninger knuser han alle beina i kroppen deres og etterlater dem til å dø. Ryan har lenge tjenestegjort i krigen i midtøsten, og har et dårlig forhold til datteren sin. Men da Bethany blir kidnappet av BoneMan, bruker han alle midler for å redde henne. Et historie om kjærlighet og hat, og de helt ytterste grensene til mennesket. En historie om livet, og det ulevelige.
Minmening: En bok har skjelden vekket så mye avsky som denne gjorde. “A child called it” var nær, men dette er nok den mest creepy, syke og intenst spennende boka jeg har lest. Jeg har gledet meg til denne boka som har ventet på meg i hylla en god stund, og den var vanvittig spennende. Det var kanskje litt “over the top” for meg noen steder med all volden. Men det er sjelden å komme over en så skremmende intelligent bok, som også forsøker å belyse et bibelsk poeng.
Terningkast: 5. Og en sterk sådan. Jeg luktet litt forsiktig på sekseren også… Jeg anbefaler boka til deg som har en sterk mage, og ikke får lett mareritt.
Boka er veldig annerledes enn de andre bokene til Dekker som jeg har lest; Kyss og Brann som er spenningsromaner, og den mer faglitterære boka om kristendommen; The Slumber of Christianity. Jeg fikk absolutt se en ny, mørkere side av denne flinke forfatteren.
Det som er så gøy med bordkort er at de kan være hva som helst! Det er viktig å ha et bordkort som er personlig og litt kreativt, fordi det er en detalj folk husker.I dette innlegget skal jeg prøve å gi noen ideer om hvor mange muligheter du har, og kanskje lede deg i hvilken retning du ønsker for DITT bryllup. (Eller en annen fest)
Frittstående bordkort er ofte de mest kreative. Tenk over temaet i festen, og finn ut hva som kunne passet. Et lys? En frukt? En såpe? En snål figur? En cupcake? Et eggeglass med noe oppi? Godteri? Plante? Alt går an!
Å ta igjen blomstene i bordkortene er en god ide. Det er dekorativt, enkelt, og stilrent. Du kan ta blomsten på kortet, eller kortet på blomsten (som bildet nedenfor). Mange variasjoner!
Bruk det du finner i naturen! En bukett med kvister, en avskjært grein, kongler, nøtter, skjell, blomster, steiner og så videre. Dette tipset er billig, og gir deg ofte noen veldig dekorative og originale bordkort.
Mange liker også å henge bordkortene på glasset med en klesklype, men hvorfor ikke heller feste det til gaffelen? Da får du noe litt utenom det vanlige når det gjelder plasseringen, og du kan i tillegg være så kreativ som du vil med utformingen av kortet.
En annen litt spesiell plassering (som jeg overveide sterkt til vårt bryllup) var å ha bordkortet på stolen. Enkel å se, ikke i veien, og litt annerledes. Du kan bruke konvolutter (og putte noe inni) og du kan gjøre det hele litt morsomt med å gi enkelte folk titler (Mr. Right til brudgomen, og Mrs. Always Right til bruden)
Dette kortet er laget litt mer spennende ved å forme papiret til en rull. Dette har vært en stor del av inspirasjonen til våre bordkort (vent i spenning!)
Med doilies (som du kan kjøpe superbillig på ebay) kan du lage disse enormt søte, kreative, annerledes og enkle bordkortene. Og hvis du vil være ekstra snill ligger det kanskje noe godt til gjestene i kremmerhuset?
En av de mest vanlige formene for bortkort er et firkanta kort med navn på. Men ved å variere formen, pynten, skriften og plasseringen kan du variere og personalisere i det uendelige. Mitt tips er at du tenker over alle sidene ved kortet ditt, slik at du er hundre prosent fornøyd, og får de perfekte kortene for din fest som huskes, og binder detaljene ved dagen sammen.
Fikk du noen gode tips?
#DIY #Bryllup #inspirasjon #DIYBryllup #bordkort
Ps: Bildene i innlegget er lånt fra mange ulike nettsider, og tilhører ikke meg.
Endelig et bable-innlegg igjen, tenker nok du. (Ha ha).
Dagen i går
I går, lørdag, var jeg i Stavanger hele dagen på LED 13, en lederkonferanse for ledere i menigheten. (det uttales leed, som i ledelse, ikke ledd, som i LED-lys.) Fikk masse bra input og inspirasjon fra flinke folk sammen med omtrent 300 andre ledere fra Rogaland. En slik dag med masse input blir slitsom, men det var morro også. Etter klokka ett i går var jeg mett hele tiden, så de tok godt vare på oss.
Da jeg kom hjem etter Stavangerturen traff jeg på kjæresten. Han har vært velldig travel i det siste, så det er herlig å treffes slik som nå. Vi surret litt rundt på Betania sammen mens vi ventet på at Ungdomsmøte skulle begynne. Alltid kjekt med ungdomsmøte. Jeg treffer så mange inspirerende og gode mennesker!
Sånn ellers
Når det gjelder skolen, har jeg akkurat levert to litt større innleveringer. Var deilig å få det ut av verden. Men nå er det bare to uker til praksis; noe som antagelig blir en ekstra stressa periode. Men det kan jeg tåle 🙂
Denne uka har jeg og ei venninne bestemt oss for å bruke minst en halvtime hver dag på PT. Personlig Tid med Gud. Jeg merker at det er utrolig deilig å be og lese i bibelen hver dag. Mange tanker surrer rundt, og mange vanskelige ting blir enklere. Håper dette kan bli enda mer en fast vane etter dette 🙂
Jeg bruker ellers mye av fritiden til å lese, noe til å sy, og littegranne til trening. Er ikke så flink til å jogge som jeg var de første ukene etter sommerferien. Tror jeg skyller det på mye å gjøre for tida.
Søte Yvonne og Chessie på en høst-tur i forrige uke 🙂 Elsker at vi har hatt så mye fint vær i det siste! Perfekt til sånne herlige turer.
Nå har jeg prøvd å fyre i ovnen. Skal gå å sjekke om jeg klarte det, og så skal jeg lage meg en solid kopp kakao i pysjen!
Med det kongeblåe kjolestoffet jeg kjøpte (billig) i Brasil har jeg nå fått til tre forskjellige kjoler. En finkjole, og to mer hverdagslige tunika-kjoler. Rundt regnet har jeg kanskje brukt 100 kroner på alle kjolene til sammen (Takk til loppemarked, ebay og Brasil!)
Frysninger skyter gjennom kroppen, og jeg får gåsehud langs armene.
Ånei!
En dråpe har landet på toppen av øret.
Den renner sakte nedover kanten.
Helt på tuppen står den et øyeblikk. Nøler.
Før den bestemmer seg for å renne inn i øret.
Jeg må svelge.
Halsen tetter seg sammen.
Får ikke puste.
Jeg svelger.
Men det hjelper ikke. Desperat svelger jeg tre ganger til og kjenner at jeg får puste igjen.
Må ikke prøve å svelge mer.
Nakkestøtten føles nå som en tung bør.
Som om vasken lener seg på meg, ikke omvendt.
Kan jeg klare denne tyngden lenger?
Mens sjampen blir massert inn prøver jeg å slappe av,
Dette er faktisk litt behagelig.
Mer massasje!
Ånei! Svelge igjen.
Nå har vannet gjennombløtt ørene mine, og begynner å trenge ned i nakken.
Jeg velger å late som om jeg ikke merker det.
Nå må det snart være ferdig.
Mer sjampo.
Skylling
Balsam. Fire ganger.
Seriøst?
Og så skylles alt ut. Igjen. Ryggen må være søkkvåt nå.
“Nå er du ferdig!” Sier frisøren.
Jeg takker Gud, reiser meg opp fra stolen og kjenner hvor deilig det er å ha hodet på plass på skuldrene igjen.
Er jeg den eneste som ikke liker å vaske håret hos frisøren? Sånn utenom hodemassasjen føler jeg at det er mer tortur enn stell. Forstår ikke at noen faktisk kan like det! Hvis man er tett i nesa blir pusteproblemene enda værre! Heldigvis slapp jeg det denne gangen 🙂
Forrige helg var jeg sammen med en liten gjeng gode mennesker på nattgrilling. Vi hadde pølser på pinne og masse godsaker. Slo leir i en grotte i fjellet med utsikt mot den skyfrie stjernehimmelen, langt fra sivilisasjonens gatelys og med ufarlig sandgrunn rundt hele bålet. Utenfor grotten sendte vi opp lysende lanterner som duppet sakte oppover mot himmelen 🙂
Innhold: Denne spennende romanen minnet meg litt om Karate Kid i begynnelsen (hvis du har sett filmen), bare sterkere, hardere og sannere. Vi følger Tony idet han blir flyttet til et uvennlig miljø i kina som fireåring, blir oppdradd under strenge, urettferdige forhold og ender opp som blandt annet Verdensmester i Kung Fu og senere som et blodtørstig villdyr. Boka forteller om livet til forfatteren før og etter en gigantisk forandring.
Minmening:Før jeg startet hadde jeg lite forventninger til denne boka som lillebror overtalte meg til å lese. Men jeg fikk veldig fort sansen for den, og leste den ut på to dager. Det kristne budskapet var også vanvittig bra. Digger sånne sanne historier 🙂
Terningkast: 6. Så spennende at det er rart den er sann, og utrolig bra budskap. Jeg anbefaler boka til alle, spesielt ungdom. Denne er ikke en typisk jentebok, og kan bli litt ekkel/brutal.
Du finner også GRATIS Podcasts på Itunes hvor Tony forteller historien sin (eller handlingen i boka i kortere trekk). Anbefales for deg som ikke liker å lese!
Et “must”-reisemål: Åh, det er så mange! Vil til alle verdensdeler. Men et utvalg must-land må bli India, Vietnam, Bolivia og Australia.
Merkelige reiseritualer: Pakker aldri kofferten mer enn 24 timer før jeg reiser. Det vanligste er å pakke samme dag, hvis jeg reiser etter 12 på dagen.
Regime ombord på flyet: Vindussete, bok, godteri, og det er egentlig det jeg trenger. Har også kamera klart hvis det er noen soloppganger/solnedganger i sikte…
Alltid i håndbagasjen: Telefon, lommebok, pass, kamera, reisedokumenter, bok, strikktøy eller heklesaker, notatblokk og penn. Pleier også å ha antibac, gnagsårplaster og PC’en…
Reisebyrå eller gjøre alt selv? Kommer helt an på typen reise. Elsker å være med på team, når alt er planlagt, men ingenting slår det å reise selv og så ta ting på sparket 🙂
Se alt eller ta det rolig? En god miks. Men jeg heller nok mer mot den travle typen som liker å få med seg det meste. Heller eksotiske, spennende kultur-ting enn vanlige turist-ting.
Bli kjørt eller kjøre selv? Bli kjørt er det enkleste. Da får du tid til å nyte utsikten, og slipper å stresse. Hvis Thomas er med: kjøre selv.
Reisehelt: De som tør å reise alene, og som tar sjanser når de får en mulighet.
Rareste ting observert på reise: En kanadisk pastor i Tyskland som spiste en halv kylling med hendene, og hvor forskjellig kulturen til sigøynerne er fra vår. Spesielt måtte jeg le litt av hvordan mennene i slovakia brettet opp t-skjorta på magen når det var varmt. (Slovakisk Mannemote). Må også nevne flaggvifting under møtene i Ukraina og gjestfriheten i Brasil som førte oss inn i et fremmed hus med juice, og skaffet oss følge på karneval der. Det er nok mange flere ting, men dette var det første jeg kom på 😛
Beste bekvemmelighetpå hotellet: Haha, luksus-hoteller er ikke helt min stil. Men husker hvor lykkelig jeg ble da hotellet i Rio hadde varm dusj (etter en uke i 30 grader og kun med en kald dusj med brunlig vann ble dette en utrolig herlig oppdagelse). Jeg har egentlig stortsett hatt standard, helt ok hoteller uten masse luksus.
Favoritthotell: Klarer ikke helt å velge. Det beste jeg husker er det vi hadde på Lanzarote, men da var jeg kun 8 år, så husker ikke helt hva det heter. Cinco Plaza eller noe.
Beste reiseminne fra barndommen: Helt klart Lanzarote. Vi var ikke mye på ferie i utlandet. Der er det mange høydepunkter å velge i. Ubåtsafari, at vi barna hver morgen gikk ned å kjøpte ferske baguetter før frokost, og alle de nydelige hundene som løp rundt og som jeg ikke fikk klappe (var veldig vanskelig for meg!). I tillegg har jeg mange gode minner fra ferie på østlandet hos pappa. Men det er liksom ikke så eksotisk 😉
Jeg drømmer om måltidet mitt på..: Lucia’s i York. Jeg hadde Kylling og Risotto som bare var himmelsk.
Uansett hvor jeg drar sjekker jeg ut..: prisene, og hva stedet har å by på. Er det noe gøy og billig å finne på? 🙂 Dessuten trives jeg kanskje aller best i den frie naturen. Gi meg en skog eller jungel å utforske, så er jeg lykkelig 🙂
Når jeg ankommer et nytt sted lærer jeg å kjenne stedet ved å: gå på oppdagelsesferd. Alltid med kamera, og gjerne med en god venn eller noe. I slummen i Brasil og sigøynerleiren i Slovakia tok jeg med meg noen lokale barn for å føle meg trygg. Fungerte veldig bra, og de bablet i vei og viste oss rundt. Herlige unger <3
Jeg tar alltid dette med meg hjem: De nyeste shopping-funnene. Jeg handler nesten aldri klær i Norge lenger. Det er jo så mye billigere utenlands! Og det er viktig for en student som meg selv.
Jeg reiser aldri tilbake til…. Jeg kan ikke komme på et eneste sted jeg ikke vil tilbake til…
Jeg reiser på grunn av: Spenningen ved å oppleve noe helt annerledes. Det er vanvittig gøy og lærerikt og skaper minner for livet!
Har du noen gang kjent deg alene? Som om du er den eneste som hele tiden prøver å få ting til å fungere. Som om alle andre gir blaffen.
Jeg har hatt flere episoder med denne følelsen i det siste. Det å bli “glemt” av en venninne, eller bli etterlatt til fordel for noe annet, eller bare det å bli stående alene med en oppgave som skulle gjøres sammen. Det er en kjempevond følelse. Jeg får lyst til å legge med ned å gråte, eller reise meg opp å skrike høyt.
En dag hadde jeg det slik. Jeg hadde avtalt å gjøre noe sammen med en gjeng med mennesker. Når det kom til stykket måtte jeg gjøre alt alene, for alle de andre hadde gode unnskyldninger til å slippe. Jeg ble stresset, skuffet og sint. Jeg klarte ikke å la være å slenge hissige kommentarer til alle rundt meg. De neste unnskyldningene ble kjapt bitt av med en litt sint bemerkning. Til og med uskyldige “forbipasserende” som kjæresten og mamma fikk et par giftige blikk siden jeg var i så dårlig humør. Nå når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg hadde reagert annerledes. Men det er vel slik man kan lære; av sine feil. Jeg skulle ha sett skuffelsen min i øynene, og tatt klagene mine med til Gud. Med å snakke med Ham hadde jeg sluppet å såre alle rundt meg, og fått ut litt av frustrasjonen i stedet for å ta det ut på alle andre. For det var jo ikke deres feil.
Gud sier at vi skal komme til Ham med alt. Gode og vonde følelser, og så rydder han opp.
Og jeg kjenner at når jeg gjør det; snakker med Gud om det, så blir faktisk problemene lettere å håndtere. Mitt perspektiv endres. Mitt hømør endres. Og selv om situasjonen er den samme, så gjør det all verdens forskjell.
