En fridag der jeg kunne gjøre hva jeg ville! Det er sjelden vare her i gården. Jeg pleier alltid ha noe planlagt jeg gjøre hver dag. Men fredag var hele dagen fri, og jeg hadde nesten ingenting veldig viktig å gjøre som måtte gjøres akkurat da. Slik ble dagen min:

*De første timene på dagen ble jeg sittende med matte-innlevering. Jeg kom omtrent halvveis, og har nå gjort den halvdelen jeg kan klare alene. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor pensum må sveve så vanvittig høyt? Jeg trenger da virkelig ikke å lære alt dette for å bli mattelærer fra 5. til 10.klasse? Men eksamen skal bestås “okke som.”

*Jeg kjente kriblinger og irritasjon i hele meg. Orket ikke sitte mer, og orket i hvert fall ikke noe mer matte. Så jeg gikk en tur ut. Hadde allikevel et ærend i banken. Det tok ikke lange tida i banken, men på veien tilbake traff jeg på Ida. Så vi vandret litt rundt på haua, mens jeg tenkte på at det er vanvittig sjelden at jeg gjør nettopp det; vandrer formålsløst rundt. Men etter litt mer vandring, fikk jeg et formål, og satte nesa mot Thomas sitt hus.

*Thomas kom tilbake fra jobb rett etter at jeg hadde kommet hjem til ham. Tror han ble en smule overrasket, men det var bare morro (Jeg er veldig glad i overraskelser). Uansett: jeg hang med Thomas litt, før jeg var ute på kvelden med kjekke ungdommer og spiste vårruller! Digg 🙂

 

*Til slutt må jeg bare nevne at jeg er omtrent klar for å reise til London på onsdag. Har fått pakkeliste av min kjære Benita (som jeg skal besøke): 

-Julemarsipan

-Julebrus

-Ei trusa, så du ikje lokte ud heila flye på veien heim.

Joda, ikke noe problem å pakke etter slike lister. Alt jeg mangler er julebrusa! Jo, også må jeg jo levere den hersens matteinnleveringen :/

Selv om det blir kaldere nå for tida, kan man ikke mure seg inne. I hvert fall ikke når det er oppholdsvær! Så det har blitt etpar småturer.. Og i går var til og med jeg og Chessie ute og jogget! *stolt!*

Meg og Chessie 🙂

 

Dette bildet er fra en tur jeg og Thomas var på i forrige uke 🙂

Tur med Yvonne (Yvonne tok dette bildet 🙂


Søte Yvonne ^^

Elsker å komme meg ut i naturen!

Jeg er enda ikke helt ferdig å tenke ut hvordan den neste kjolen skal bli. Men jeg vet at det skal være en nyttårskjole, og jeg har valgt ut og kjøpt stoffet. Jeg har også kjøpt meg et mønster (for en gangs skyld). Kanskje det å sy etter en oppskrift kunne lære meg noe mer enn å bare “kaste meg uti det” sånn som jeg pleier…

Det blir mest sannsynlig en kjole som går til rett over knærne, for det er en lengde jeg liker godt, selv om jeg også har nok til den lange versjonen av kjolen(se bildet under) Jeg kan også velge mellom de to ulike ryggene på bildet: V eller mer U-formet.


Jeg gleder meg til å komme i gang, men det blir nok ikke de første dagene, for akkurat nå er jeg veldig opptatt med skolen, og alt det andre vanlige…

Hva synes du forresten om fargen på denne? 🙂

Et av de mest interessante stedene å sitte å se på mennesker, må være på en rutebilstasjon, tenker jeg da jeg sitter midt i Sandnes sentrum og betrakter verden rundt meg med nye øyne. Det finnes virkelig alle slags mennesker her! En skitten mann med en knall rosa sekk på ryggen rusler rundt og stikker hendene ned i søppeldunkene. Plutselig lyser han opp litt, og trekker takknemlig opp en flaske som lukter av noe surt. Forbi ham løper to tenåringsgutter med sekkene slengende på ryggen mot toget som akkurat kommer inn på stasjonen. Jeg følger guttene med blikket til de er kommet seg på, og legger så merke til en kvinne som også springer i retning toget. Hun er ikke så heldig, og må gi opp idet toget starter igjen med en syngende lyd som jeg kan høre helt ned til der jeg sitter. En gammel mann med hatt og frakk rusler rundt uten mål og mening, og en tenåringsjente setter seg alene på en benk med nistepakken sin. Hun blir umiddelbart omgitt av duer og en og annen måke…

Jeg koser meg av og til med å sitte å se på mennesker. Spesielt når det er så mange forskjellige av dem!

Sånn utenom det, så er jeg enda ganske stresset av alt skolearbeidet som skal gjøres de neste dagene (er nok derfor jeg blogger igjen, i stedet for å lese lekser…) Men har kommet litt i gang.

I dag er forresten dagen da jeg skal bestille biletter til Brasil-turen! Gleder meg så enormt! For ikke å snakke om at jeg reiser til London om EN UKE! Blir rene reisebloggen dette….

Hverdagen fortsetter med venneturer, bowling, jesusgruppe, forening, skolearbeid og litt jobbing og pengesutring(siden jeg synes jeg har litt for lite av dem). Hvordan er din hverdag for tida?

Puttet inn et bilde av den søte ugla til Bente. Litt sånn, bare for å ha et bilde, Liksom.

Jeg blir så stressa når jeg kommer tilbake til skolen etter en høstferie og oppdager at vi har en milelang innlevering i matte, en innlevering fra praksis, en fullpakket friukes lekser som er forsømt (pluss denne ukas lekser) og en eksamensoppgave som skal kommes i gang med. Det eneste som er startet ordentlig på er praksisoppgaven. For ikke å snakke om at jeg har planer hver kveld denne uka, og reiser “Across the pond” neste torsdag.

Det er så overveldene at jeg måtte blogge om det. Imens jeg, kl. 06.00, sitter på bussen og prøver å forstå deriverte og kontinuerlige funksjoner kan du ta deg tid til å puste og være takknemlig for at du ikke har det så travelt som meg.

Hvis du, mot formodning, skulle ha det slik som meg, får du også få hodet tilbake i boka med en gang du har lest ferdig dette innlegget…

Det popper opp i hodet mitt fra tid til annen, og da kan jeg ikke annet enn å si det til noen. Kan ikke annet enn å smile og være glad. Det er rett og slett så utrolig spennende! Nå er det altså bestemt! Jeg skal til Brasil med Bente. Vi skal fly til Sao Paulo i begynnelsen av februar, og vi skal tilbringe to uker med å se nye ting, oppleve en helt annerledes kultur, og få gjøre en forskjell! Dette blir første gangen jeg er utenfor Europa, og mitt land nr. 22. Det blir nok en god blanding av ferietur og meningsfull jobbing. Wow!

Så dette svirrer rundt i hodet mitt nå:

(Bildene er ikke tatt av meg)

 

Innimellom all tenkingen på Brasil er jeg littegranne lei meg for at høstferien er ferdig nå… Men denne dagen skal nytes masse uansett 🙂

Jeg er gira på jul, det er ikke til å stikke bak en stol. Så nå er altså julekortene bestilt. Det er kanskje en smule tidlig, men da har jeg god tid til å få kortene, finne ut hvem jeg skal sende dem til, og faktisk få sendt dem i god tid før jul. Jeg skal forresten sende ut sammen med forloveden i år 🙂

Det er litt vedmodig å røpe hvordan det ser ut her på bloggen, men jeg gjør det allikevel, for det er så gøy å dele, og kanskje til og med få noen tilbakemeldinger på kortet. Vi har laget alt selv. Jeg sydde kjolen og slipset, Thomas tok bildene i sitt hjemmesnekrede studio, og vi redigerte dem sammen i Photoshop. Og her er resultatet:

 

Vi valgte å bestille dem som vanlige bilder (ikke spesielt i kort-format) fordi det var billigere. Og vi bestilte hos Fujidirekte. Det er absolutt min favoitt å bestille bilder hos, for det er ganske billig i forhold til alle andre jeg har prøvd, og kvaliteten er også bra. Slik får vi altså 60 bilder for 88 kroner (inkludert frakt). Ikke værst!

Etter mye sying og om og men har jeg endelig blitt ferdig med kjolen jeg har sydd (min andre kjole!).Den har egentlig vært ferdig ganske så lenge nå, men jeg har ikke fått tatt bilder enda. En annen ting er at jeg ville slå to fluer i en smekk, og ta julekotbilder med Thomas i samme slengen! Så jeg måtte også sy ferdig slipset hans i den samme fargen. Men nå er altså kjolen og slipset sydd, og bildene tatt. Vi har til og med bestilt julekort! Så nå gleder jeg meg skikkelig til å få dem i posten og begynne å planlegge hvem vi skal sende til…

Men dette innlegget handler altså om kjolen min. Den er satt sammen av fire deler; skjørt, belte, og to deler til toppen. Jeg er ganske fornøyd, men ser en del forbedringspotensiale i glidelåsen. Skal bruke kjolen på julebord sammen med min kjære, og også på julaften med familien (mest sannsynlig).

    

Neste skikkelige prosjekt blir nok en nyttårskjole. Jeg kjøpte nettopp stoff til den i går. Nå må jeg bare planlegge litt nøyere hvordan den skal bli…

Jeg tror jeg skal begynne med grunnen til at jeg plutselig drømmer om Brasil. I går ble jeg invitert til å være med å reise. Til. Brasil! Sammen med fantastiske Bente! Turen kommer (kanskje) til å skje i februar neste år! Og det er ikke hvilken som helst tur! I tillegg til at jeg skal til Brasil (!) og at det er med Bente (!), så skal vi også få gjøre noe godt for andre. Du hørte riktig! Vi skal arbeide på et senter for barn, og besøke slummen og gjøre masse spennenede greier! Wow.

Tilbake til den drømmen min. Siden jeg fikk vite dette i går, drømte jeg om det i natt. Det begynte med at jeg var i Brazil. I slummen.

Vi går inn gjennom en dør som henger litt skjevt på hengslene og som knirker langtrukkent idet vi åpner den. Med første øyekast ser rommet tomt ut, med unntak av et bord som ligger på gulvet og mangler to av beina, og en møllspist jakke som henger på en knagg på veggen. Men den lokale jenta som er med oss vet bedre. “Kom fram,” sier hun, og ut fra under bordet kommer en liten gutt krypende. Øynene er store og skinnende, og ansiktet er skittent. Vi prater litt med den lille gutten, som ikke kan være mer enn 4 år gammel, og gir ham noe godt å spise på. Han gjemmer det takknemlig bort under bordet sitt. Vi går videre nedover gata med søppel langs de skjeve husveggene og små, krokete koner som sitter å tigger.

På dette punktet tror jeg at jeg våknet litt.. Men så fortsatte drømmen. På en måte. En litt annen måte…

Vi løp langs den glohete ørkensanden. De var rett bak oss. Hvordan kunne vi unslippe? Heldigvis fant vi noen sandblåste kasser å gjemme oss bak. Vi gikk videre inn i hallen, som var laget i stål og så veldig moderne ut. Vi forstod alle at vi beveget oss inn i en annen tid, og et annet land. Da vi gikk gjennom portalen, tror jeg vi kom tilbake til Europa. Det var fremdeles de rare stålkonstruksjonene rundt oss, og lillebroren min gikk for å bestille noe vann til meg. Jeg gikk etter ham, og prøvde å hjelpe ham å bestille en pølse med riktig tilbehør. “Do you have… fried onion?” sa jeg. Barmannen svarte “Of course” og smålo litt av at jeg kunne være så dum å tro at de ikke hadde sprøløk. Jeg skulle akkurat til å strekke ut hånda mi etter pølsa da han begynte tulle. “Do you want one more?” sa han, og tok tak i en til pølse og klinte den inn i brødet mitt sammen med den andre. Det ble ketchup og sprøløl over alt. Jeg ble etterhvert skikkelig irritert på denne oppførselen.

Så våknet jeg.

Jeg vet jeg har usedvanlig rare og usammenhengende drømmer. Men det er det som gjør dem så spennende (synes jeg). Kjenner faktisk ingen andre som har så rare drømmer som meg.. Men det er kanskje fordi jeg er så seriøs hele tida ellers…? (haha)

Nå har jeg sittet å søkt på “Brazil Nature,” og blitt enda litt mere gira…

Bildekilde

Bildekilde

Bildekilde

 

PS: Hvis Bente leser dette, så vet jeg at du sa at det ikke er helt sikkert, og at jeg ikke må ta helt av med å glede meg enda. Men jeg tenker at glede aldri er forgjeves, så jeg gleder meg litt allikevel.

Onsdag var satt av til forening. Allerede klokka ett var de første av oss i gang. Bente’s prosjekt var å sy en kjole/bluse i et beige stoff med blått mønster på. Mitt var å sy matchende slips til finkjolen jeg har sydd. Men litt utpå dagen tok vi oss en pause og gikk ned til sentrum for å handle alt det nødvendige for å lage lasagne. Så da de andre kom klokka fire var maten klar.

 

Etter maten var det tid for brownies og is. Det ble mye kos, gutteprat, og tøys før vi gikk tilbake til arbeidet.

 

Tross alle prosjektene jeg hadde tenkt å ferdigstille denne dagen, var det bare ett som fikk oppmerksomhet. Det tar altså masse tid å sy et slips! Men til slutt gikk det, og det mye bedre enn jeg kunne håpt på. Det så litt rart og skjeivt ut en stund, og jeg fryktet det verste. Men til slutt ble resultatet slik du kan se til høyre nedenfor. Hvis du også vil lære å sy slips, så brukte jeg denne videoen(tips: hopp over de første 10 minuttene) til inspirasjon. Jeg laget et mønster selv, og sydde omtrent som på filmen.