Lørdag kveld var siste kvelden i London. Vi bestemte oss for å ha en rolig kveld hjemme hos Benita sammen med Julietta fra Hellas som nettopp hadde flyttet inn; skikkelig koselig jente! Siden de to andre har et skoleprosjekt om Kong-Arthur Legender, bestemte vi oss for å se Sverdet i Steinen (Quest for Camelot). Altså den kjempekoselige tegnefilmen! Benita hadde ikke sett den før, stakkar.
Vi koste oss skikkelig med kakao, Ben & Jerrys is, og masse godteri. Etter filmen begynte de andre to på tegneleksene sine. Jeg tenkte på matteleksene, men ble på en måte aldri ferdig på pcen… Vi hadde bestemt oss for å være oppe hele natta, likegodt. Siden det var Juliettas første dag i huset, og min siste. Og siden jeg og Benita skulle opp klokka fire for å få meg til flyplassen allikevel.
Men akkurat å stå opp klokka fire funket ikke helt. Ikke det med å la være å legge seg heller. Jeg sovnet i halv tre-tida, og Benita i halv firetida. Benita skudde av (?!) alarmen min klokka fire, og av en ellerannen merkelig grunn våknet jeg av meg selv 04.15. Sykt flaks! Men da hadde jeg bare femten minutter på å vekke Benita, pakke ferdig og komme meg på bussen!
Som nevnt er Benita verdens snilleste, så hun fulgte meg på den første bussturen, klokka 05.30! Jeg trengte det, nervøs og lite verdensvant som jeg er. Og uten retningssans. Men når Benita hadde fått meg på riktig buss som gikk til flyplassen, måtte jeg klare meg selv.
Utfordringer:
*Finne riktig terminal. Flyplassen var så stor at jeg måtte ta undergrunnen for å komme til terminal 5. Jeg stresset også masse med å finne riktig billett til den, helt til jeg fant ut at jeg ikke trengte billett. (Ingen var visst villige til å bare fortelle meg det når jeg spurte.)
*Levere bagasjen. Jeg hadde to kilos overvekt i kofferten. Når jeg skulle flytte noe over i håndbagasjen, fant jeg ut at brus hadde lekket ut i kofferten.
*Sikkerhetskontrollen. Jakken min peip. Sekken min peip. Måtte vente lenge mens de gjennomsøkte begge deler uten å finne noe av interesse.
*Bruke opp pundene mine. Kjøpte meg noe drikke og litt tyggis, men fikk ikke brukt de to-tre siste.
*Finne riktig gate. Jeg skulle på C66. Måtte ta undergrunnen igjen.
Ellers gikk alt knirkefritt! Og på de to siste punktene stresset jeg ikke en gang!
And the sun comes up again, giving me a last glimpse of London
