Er egentlig kristendom så troverdig?
Føles det alltid som om Gud er der for deg?
Har du alle svarene på spørsmål som omhandler bibelen? Kan du gå god for alt som står der?
Er du virkelig en kristen, eller bare vil du være det?
Finnes Gud?
Bryr han seg om deg?
Det føles ikke alltid som om Gud bryr seg om meg, eller er der. Det er ikke alltid det som står i bibelen gir mening for meg, og det er ikke alltid jeg vinner diskusjoner om kristendom, eller vet sikkert hva jeg står for. Noen ganger begynner jeg å lure på om ikke flertallet av de jeg kjenner har rett. Kanskje fins ikke Gud, å kanskje er han i så fall ikke god? Men jeg er sikker på iallefall et av spørsmålene ovenfor: Jeg er en kristen! Selv om jeg tviler noen ganger, og lurer på hvordan ting kan henge sammen, så er dette noe jeg har bestemt meg for, det handler ikke om følelser, eller et tap av en diskusjon. En bestemmelse som denne skal det ganske mye til for å rokke, for jeg har flere ganger oplevd ting som får meg til å tro fullt og helt på at Gud finnes, og bryr seg om meg. Selv om det ikke alltid er slik, så har jeg Bestemt meg for å tro det! Jeg tror ikke det er mulig å forandre mitt synspunkt, men jeg er åpen for å diskutere, og ønsker ikke å benekte tydelige bevis; det er bare det at til nå har jeg fått flest tydelige bevis på at Gud, og Jesus Lever! Hvis jeg skulle forandre mitt ståsted, skal det ganske mye til; det er poenget. slik hadde det ikke vert om jeg ikke hadde bestemt meg for å følge Jesus, men tok hver dag som den kom, og skiftet livssyn etter hvem jeg snakket med.
Jeg synes enda at dette med bibelen er litt vanskelig, fordi Gud i den gamle testamentet ikke virker som den samme som Jesus, som vi blir kjent med i det nye testamentet. Kristendomen går ut i fra NT, og reglene i GT er ikke for oss, men det er jo hele tiden den samme Guden, og jeg har lyst til å forstå hvorfor han gjør ting så annerledes i fra begynnelsen. Er bibelen feil? Har Gud sørget for at hvert eneste ord ble rett, helt i fra det ble skrevet-gjennom siling og fflere oversettelser? Det er litt vanskelig å tro, men samtidig er det Gud vi har med å gjøre her. Ellers kan det jo bare være meg som ikke forstår hvorfor Gud gjør og sier dfe tingene som han gjør fordi jeg bare kjenner til en del av historien. Det er vanskelig å vite, og jeg vil jo stole på bibelen.
Men det jeg stoler mest på vil nok uansett være mitt forhold til Gud. Det han lærer meg underveis-mens jeg leser bibelen. Det jeg opplever når jeg tilbringer tid med Gud osv. Folkene i det gamle testamentet hadde ingen bibel; logisk nok. De måtte kjenne til Gud selv. De kjente ham som Allmektig, Jeg Er, og Herre. Det er vanskelig å si om de kjente ham bedre enn det? Jeg vil tro at man kan leve slik også nå! Ikke misforstå: bibelen har masse bra! Hele kristendommens historie, pluss masse råd, og lærdom om livet, så den er på ingen måte bortkastet, men jeg tror heller ikke den er uunværlig?
Jeg har(skrevet i et innlegg før at jeg har) begynt å lese bibelen, i fra begynnelsen; Ja, jeg begynte med Adam og eva i 1.mosebok, og har nå lest meg frem til Moses(2.mosebok). Jeg har lest den første av 66 bøker som bibelen består av, og er på god vei inn i 20. kapittel i den andre. Dette vil kanskje prege noen av blogginnleggene mine fremover, for det er mye jeg lurer på, og har lyst til å diskutere-Kjempefint om du kommenterer!
Men tilbake til det jeg skrev om i første avsnitt; bestemmelser. Det er på samme måte med mitt kjæresteforhold (litt skummelt, men jeg drister meg til å skrive om det på bloggen min) Jeg har bestemt meg for å være sammen med Thomas, og det er ikke noe jeg gjør en dag, og ombestemmer meg neste. Jeg vet ikke om det er for resten av livet, men vil gjøre mitt beste for at vi skal holde sammen. Jeg tror det er viktig å bestemme seg for noen ting som du synes er viktig! Selv om det ikke er like lett alltid, så har du bestemt deg for disse tingene, og vil ikke bryte dem med mindre du er tvunget til det. Om man ikke tar vare på verdiene sine, tror jeg det er en fare for at de kan forsvinne!
Jeg har det på samme måten når det gjelder sex. Jeg har bestemt meg for å ikke ha sex før ekteskapet, og når jeg har bestemt meg gjør det ting tusen ganger lettere enn når du står der, og "ikke føler for å spille kort i stedet." Hvis ikke jeg og Thomas hadde bstemt oss for det både før, og etter vi ble sammen, hadde kanskje verdiene, og de sterke meningene mine blitt visket ut etterhvert.
Når jeg først var inne på det med forhold til Gud så føler jeg at det mange ganger kan bli en rutinesak å be. Det er vanskelig det der, for når du først har fått inn en rutine, slik at du husker å be, så blir det lett bare tomme ord. Jeg merker det spesielt godt når jeg ber høyt sammen med andre; det blir ikke en samtale med Gud, men noen ord jeg har hørt og sagt så mange ganger( og selvsagt mener) og det er så dumt! Jeg vil at bønn skal være mer som en samtale, en bare som et "tiggebrev" eller eventuelt en "takketale." Jeg synes det er vanskelig, men det som hjelper best er kanskje å bare fokusere på, og forestille deg at Gud sitter rett på siden av deg og vil vite hva du føler, lurer på, og ønsker.
Dette ble et ganske langt innlegg med mye tekst, og lite bilder, men jeg sitter alene på betania, og ble slått av masse tanker jeg bare måtte skrive ned. Håper du får noe utav det jeg skriver, og forstår mine innviklede setninger.(læreren sier alltid at jeg skriver for lange setninger) Hvis ikke har jeg iallefall fått skrevet ned tankene mine, så de ikke bare forsvinner.
Det minnet meg om en litt annen ting; Jeg er så redd for å slutte å tenke! slutte å være kritisk til det jeg får høre, og lever i, og ikke undre meg og stille spørsmål med vanlige situasjoner. Det er ikke alltid jeg gjør det, men håper iallefall ikke at jeg noen gang blir til en tankeløs, handlende "zombie" som bare går på autopilot. Jeg vil Leve, Lære, og Oppleve!
