En naturlig reaksjon på at andre gjør noe galt, er å dømme dem. Når noen dreper noen er de mordere. Å stjele er galt, å drikke seg sørpe full er galt ifølge bibelen. Når du har gjort noe galt, fortjener du straff.
Når vi vet at noen har drukket, bør vi da gi dem tilgang til menigheten? Bør vi behandle dem som en av oss? Det kan gi hele menigheten et dårli rykte! Men har ikke du stjålet? Ikke? Har du løyet? Noen gale ting har vi alle gjort, har vi da noen rett tilå dømme andre?
Joh. 8.2-11. En kvinne hadde gjort noe galt, og skulle bli steinet, men Jesus ba den som var syndfri kaste den første steinen på henne. Ingen stod frem og sa at de aldri hadde gjort noe galt. Jesus, som var den eneste som sto igjen, sa; "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"
Ingen av oss er syndfrie, men vi kan allikevel følge jesu’ eksempel og tilgi. Det som er helt sikkert er at vi ikke kan dømme ”henne”
En venn av meg sa at det er slik vi kan vite hvor vi har en person; ved å se på de tingene han gjør. Vi ikke kan komme utenom å dømme, og derfor må hver enkelt passe på handlingene sine. Men som sagt kan ingen av oss klare å ”passe på” handlingene våre; vi er alle syndere, og som kristne vet vi faktisk om det! Vi vet at vi er tilgitt, og det er derfor vi må tilgi andre. Uten nåde, og tilgivelse, så hadde ikke vi heller vert gode nok for Gud; altså er ”de” like gode for Gud som oss, og det hele kommer an på tro. ”for ved nåde er vi frelst, gjennom tro.”
På en måte må vi jo forholde oss til hverandre også, jeg skjønner jo den. Du blir mer obs på hva du forteller folk når de har røpet hemmelighetene dine mange ganger før, og det tror jeg er greit; å dømme er ikke det samme som å reagere. Når du dømmer noen, vil jeg si at du vil hevne deg på dem, eller vil at andre skal hevne seg på dem. rett og slett det motsatte av å tilgi. Så; vi skal ikke glemme alt folk har gjort, men tilgi dem!
