De danser. En varende rundans nedover. Er den evig? Det virker sånn. Man ser liv, kjærlighet, morro, latter, og frihet i dansen. Små, hvite og lette faller de nedover mot jorda mens de leker seg. Forheksende mønstre i lufta forvirrer, og pluselig er de borte. Hele evigheten faller sammen. Kanskje vil vi se den igjen en dag?
teksten kom bare flyende inn i hodet mitt på bussen meds jeg så på snøfuggene som danset utenfor;)
Gjør noe med det du har fått i livet. Du har noen gaver som er spesielle for deg, noe du kan bidra med. Vil du bli husket for de gode tingene du gjorde, de vonde, eller alt du lot være å gjøre? Kanskje vil du uansett ikke bli husket i evigheten, men det kan ha stor betydning for personer her og nå, og det kan bli husket resten av livene deres.
