Ticklish

tanker, tro og filosofi

Noen ganger kan det å være kilen være helt forferdelig. Du ligger å gisper etter luft, mens du kjenner at krampen lurer i magen om den strammes noe mer. Du føler deg helt hjelpeløs, men kan ikke -no matter what- slutte å le! Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg om den følelsen er god eller dårlig, men det er greit i moderate mengder! Folk må rettogslett bare vite når de skal slutte, så funker det bra:) Hvis du trenger et tips så er det lurt å slutte når den du kiler går i fra rød til blå, og ikke har pustet inn på over et minutt!

For å komme med en liten avsløring, så er jeg litt kilen. Men det er Veldig periodevis. Noen ganger går det nesten ikke an å ta på meg, mens andre ganger kan du prøve så mye du vil uten at jeg begynner å le. Det har litt med en bestemmelse å gjøre, og litt med humøret mitt!:)

På den andre siden så er kiling noe av det beste jeg vet! Å bli strøket langsomt med følsomme fingertupper(eller gjerne en fjær) på ryggen eller armene. Jeg blir (hvis jeg ikke er i mitt mega-kilne humør) totalt avslappet av å bli strøket sånn… Det gir en enormt god følelse! Jeg er så glad for at dette livet inneholder slike ting! Latter, kilenhet, glede, klemmer, begeistring, velvære, kos og smil.