Noen ganger kan det å være kilen være helt forferdelig. Du ligger å gisper etter luft, mens du kjenner at krampen lurer i magen om den strammes noe mer. Du føler deg helt hjelpeløs, men kan ikke -no matter what- slutte å le! Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg om den følelsen er god eller dårlig, men det er greit i moderate mengder! Folk må rettogslett bare vite når de skal slutte, så funker det bra:) Hvis du trenger et tips så er det lurt å slutte når den du kiler går i fra rød til blå, og ikke har pustet inn på over et minutt!
For å komme med en liten avsløring, så er jeg litt kilen. Men det er Veldig periodevis. Noen ganger går det nesten ikke an å ta på meg, mens andre ganger kan du prøve så mye du vil uten at jeg begynner å le. Det har litt med en bestemmelse å gjøre, og litt med humøret mitt!:)
På den andre siden så er kiling noe av det beste jeg vet! Å bli strøket langsomt med følsomme fingertupper(eller gjerne en fjær) på ryggen eller armene. Jeg blir (hvis jeg ikke er i mitt mega-kilne humør) totalt avslappet av å bli strøket sånn… Det gir en enormt god følelse! Jeg er så glad for at dette livet inneholder slike ting! Latter, kilenhet, glede, klemmer, begeistring, velvære, kos og smil.
Livet kan være fantastisk noen ganger! Er du ikke enig?
foto:Thomas E.Støle
bilde fra: http://alphadf.11penguin.net/?s=playtime
bilde fra: http://hoagenda.com/?p=22