I dag hadde jeg en liten påminnelse. Klokka var blitt to, og været var supert. Men jeg var sliten, og veldig usikker på om vi skulle campe foran TV’en, eller trosse minusgradene og gå ut en tur. Med dresser, ullklær, votter og styr.

Fornuften vant gjennom, og det var jeg SÅ glad for da jeg kom ut!

Nydelig lys, puddersnø, glitter overalt, akebakke, og bare smil og glede.

Disse bildene er i fra en annen dag, men det er ofte sånn; når man bare kommer seg ut så får man så mange fine opplevelser som man lett kunne ha gått glipp av.

 

Så jeg ville bare minne deg om det i dag: At hvis du tenker litt på å ta deg en tur ut; bare gjør det! Og senk forventningene om hvor langt og hvor lenge osv. Ofte kan en liten runde i nabolaget være nok; uavhengig av om du har barn eller ikke.

Nå har det jammen vært mye sjukdom i huset de siste månedene og ukene! Først en heftig runde med forkjølelse og feber på meg og Miriam (Jeg var syk i to uker!!) for et par måneder siden. Så spydde Miriam for to uker siden. Så fikk hun hånd, fot og munn-syke for en uke siden, og jeg ble forkjøla igjen – eller fikk et alvorlig tilbakefall – etter en natt med alt for lite søvn. Så, nøyaktig en uke senere har Miriam altså spydd igjen, og nå er det Thomas som vrir seg av smerte-kløe fra bittesmå røde prikker. Tydeligvis har han ikke hatt hånd- fot og munnsykdom som barn… -.-

Men jeg er i hvert fall på bedringens vei! Og nå krysser vi fingre (med røde prikker) for at ikke vi skal få noe mer før jul – og i hvert fall ikke corona! 🙂 Den har vi faktisk klart å styre unna gjennom alt dette…

God bedring til andre syke der ute! Og God Jul til dere alle, kanskje spesielt til dere som er syke eller sitter i karantene <3

Det blir ikke mye fotografering for tiden. Jeg ønsker meg virkelig et nytt kamera! Men nytt i år er i hvert fall dette koselige fuglehuset hvor vi har mange gjester 🙂

Nå nærmer vi oss jul med stormskritt. Jeg er i gang med å sy de siste julegavene. På bildet fikk Miriam en hjemmesydd julesokk  med navnet sitt på – den er hun veldig stolt av! Men nå skal den gjemmes bort til 1. juledag.

 

Utenom jobb og barnehage føler jeg at tiden forsvinner veldig fort. Jeg må stadig prioritere, og rekker bare en brøkdel av det jeg ønsker. Denne helga har tiden gått til mye jobbing i planteskolen. Det gir god julestemning, og litt ekstra penger i “kassa” 🙂

 

Hobby får jeg ikke nok tid til for tiden, men håper det kommer seg nå som det nærmer seg ferie og ting roer seg på jobb. Jeg har som alltid mange hobbyplaner på tapetet 🙂

 

Litt tur blir det også i blant. Disse bildene er fra Solbjørgsnipa i Bjerkreim. Det var en kjølig men nydelig dag i slutten av november. 

 

Det er alltid så deilig å komme seg ut i naturen! På denne tiden av året blir det alt for lite av det, og jeg savner å gå turer i skog og mark.

 

Caroline er et supert turfølge!

 

I morgen er det søndag, og jeg har ingen spesifikke planer. Det blir deilig å ta dagen litt som den kommer, og ha muligheten til å gjøre noe i dagslys 🙂

l

Høsten er her for fullt, og vi er syke hele gjengen. Tror vi har fått skikkelig influensa, for det er sjelden jeg er så dårlig så lenge (er vel på 5.dagen nå).

 

Miriam har heldigvis begynt å bli bedre, men jeg har enda en antydning til feber (jeg som aldri har feber!), og en grusom hoste innimellom… 

 

I dette innlegget har jeg samlet litt høstbilder. Det har blitt noen turer i høst, selv om det virkelig ikke er så mange som jeg hadde håpt og egentlig har lyst til. Kjekt at Caroline er så flink til å få meg med ut i skog og mark 🙂 

Og nå som jeg sitter inne for ørtende dag og er syk og slapp, er det i hvert fall en liten trøst å se på fargerike høstbilder  og minnes hvordan det føles å være frisk 😛

Bloggen når virkelig ikke opp på prioriteringslista for tiden 😛 Men dette bildet her var bare for koselig til ikke å deles 🙂 Miriam og vennene ute på eventyr. 

Nå som det begynner å bli skikkelig høst, er det viktig å bruke anledninger med dagslys og oppholdsvær til å finne på noe ute. 

Det har vi vært ekstremt dårlig på i det siste. (dette er gamle bilder). Så du kan regne dette innlegget som en oppfordring til meg selv, og til deg om å komme deg ut lite granne. Det trenger ikke være langt, og det trenger ikke være lenge. En liten tur i hagen kan være et eventyr for seg selv. Så det er dagens oppfordring 🙂

Da jeg var liten, var vi aldri på stranda. I hvert fall ikke som jeg kan huske. Det var først når jeg ble ungdom, og fikk venner med lappen at jeg oppdaget at det faktisk ikke er “så” langt til ei strand.

 

Miriam hadde heller aldri vært på strand før, men da været var på sitt fineste i slutten av August, bestemte jeg meg for at vi måtte utnytte de siste sommerdagene, og komme oss til sjøen!

 

Og det ble en så herlig dag! Helt rart å tenke på hvor mange fine øyeblikk vi kunne ha gått glipp av 🙂 

 

Thomas og Ninja var også med, men T var ikke helt god i ryggen, så han gikk glipp av en del av moroa.

Vi lette etter dyr, fant skjell, klatret på steiner og fjell, vasset og koste oss. 

Miriam pratet ivrig med folk hun møtte, og fikk flere “venner” – hun fikk til og med tigget til seg å låne en vannkanne ;P

*SmiiilllllL*

Denne dagen vil lenge minne meg om å gjøre det lille ekstra for å komme seg ut og rundt – at hverdagen blir så mye mindre hverdag, og mye mer eventyr om man finner energi til å gjøre noe litt utenom det vanlige!

Denne venstre visdomstanna ble operert i mai, og jeg var sykemeldt to dager (siden jeg bare jobbet man-onsdag). Men jeg var faktisk dårlig ganske lenge etterpå. Fikk en kul på størrelse med en mandarin i kinnet, og en prikkende følelse i tunga i over en uke. Dessuten kunne jeg ikke være ute i sola, eller gå tur på 3 dager, og da var det 25 grader og sol hver dag! Men det verste var egentlig selve operasjonen, fordi jeg har litt tannlegeskrekk. Så etter noen få minutter med bedøvelse, og øredøvende borring begynte det å svartne for meg. De tok en god pause med litt hyperventilering og ukontrollert svetting før de fikk fortsette, men jeg følte meg dårlig hele tiden. Og selv om det sikkert tok mindre enn 10 minutter, husker jeg at jeg tenkte at dette var verre enn en fødsel :’P (Kanskje litt dramatisk, ja)

Nå er den høyre tanna også operert ut. Det gikk heldigvis bedre enn ventet. Litt raskere, ingen nesten-besvimelse (selv om jeg antagelig hadde veldig høy puls mens jeg lå helt stille), og bivirkningene har også vært mindre; mindre hevelse, ingen prikking i tunga (etter bedøvelsen gikk ut), og det er egentlig bare smerten som er plagsom. Men stor hjelp i smertestillende tabletter (som jeg har fått skrevet ut mer enn nok av nå!).

Hadde tenkt å legge ut de flatterende bildene av meg med store kinn, men blogg.no vil ikke ha mobilbilder, tydeligvis….

Når en kollega har fått valper, må vi benytte anledningen 🙂 Det er både god sosialisering for valpene og kjekt for lillejenta (og meg) 😀

Veldig kos! Og jeg ble nesten litt valpesjuk, jeg!

En kjempekoselig date med mannen da vi unnet oss “luksusen” med å kjøpe reker og spiste dem ute på verandaen.

 

Med litt urter fra hagen blir det ekstra luksus 🙂

Og mer enn det trenger man faktisk ikke for å få en fantastisk kveld sammen!

 

Etter at jeg bestemte meg for å bli bedre å lage fine kaker (i fjor) har jeg hatt et par forsøk. Men jeg skuffet meg selv litt med dette toårs-kakebordet. Men litt lite motiverende å bruke timevis til kakelaging når man ikke kan ha så mange gjester som man vil 🙂 Så slik ble det i hvert fall.

En ostekake med spiselig pynt fra hagen, og en sjokoladekake bakt av Thomas. Det var faktisk hans første 🙂

I år ble det hageselskap, og det var herlig å endelig kunne samle hele familien igjen! Siden en del av gjestene var vaksinerte, kunne vi få plass til alle 🙂

 

Svigerinnen min og familien sov i telt i hagen vår. Miriam storkoste seg med søskenbarna 🙂

Haha, som alltid ligger bloggingen min langt etter virkeligheten, så dette er omtrent en måned siden. Men bedre sent enn aldri.