Folk kaller meg initiativrik og ansvarsfull. Og jeg blir invitert i kommiteer og styrer av ulike slag. Men jeg tror jeg skuffer. Har ikke noe å komme med. Jeg har funnet ut at jeg er ikke egentlig så ansvarsfull og initiativtakende når jeg ikke virkerlig brenner for noe.
Jeg har lært at kommiteer og og politikk og skolestyrer ikke er noe for meg, egentlig. Det er ikke noe som inspirerer og gir energi. Derimot er ungdomsarbeidet i menigheten noe helt annet. Jeg kan støvsuge, bake boller, arrangere konserter og prate med ungdom i timevis uten å bli lei. Det gir meg rett og slett så ufattelig mye! Jeg tenker at alle sikkert har sitt område eller arbeid som de brenner for og kan bidra i. Og jeg tror det er sunt å gjøre noe frivillig arbeid for andre! Hva er det du brenner for?
Siste dagene i praksis nå! Trives. Dagen i dag har følgende program: Skoledagen ferdig her på Bryne Ungdomskole; ut å spise med Ida; og så skal vi en gjeng opp til Daniel på hytta. Kos!
Noen ganger kikker jeg litt i bildearkivet på Pc’en, og så får jeg så lyst til å ta bilder igjen. Det har liksom sklidd litt ut, og jeg gjør det veldig sjelden “bare for gøy.” Men jeg har jo tatt ganske mange fine bilder siden jeg fikk speilrefleks i 2009. Her er et bittelite utvalg.
Jeg bare elsker naturbilder! Nå kan jeg nesten ikke vente til våren begynner skikkelig (igjen).
Andre som kjenner at du skulle ønske at du tok flere bilder?
Med søvnen i øynene og den iskalde vinden ute friskt i minne gikk jeg forbi et bilde i gangen på skolen. Bildet viste et stykke nydelig natur med underteksten “Seeing is believing.” Jeg tenkte litt på dette, men synes det er noe feil med setningen. Det virker litt som jeg tror det ikke før jeg får se det. Og hva er egentlig da vitsen med å tro? Jeg forandrer heller setningen til Believing is seeing. Som kan tolkes som Jeg ser og forstår fordi jeg tror.
Jeg tenker at tro er et håp og en visshet om noe vi ikke kan se. (Hebr.11.1.) Noe vi ikke kan bevise, men som vi allikevel er sikre på. Vår tro og våre holdninger former den måten vi ser verden på og den måten vi tolker alt som skjer. For eksempel vil det at bestemor på 90 år dør tolkes ganske forskjellig av en kristen og en ateist. Vi ser gjennom troen vår, og ateismen er også en tro selv om det ikke er noen Gud involvert. De har også “troens briller” på som de må se gjennom for å prøve å få en mening ut av ting som skjer. For meg er i hvertfall troen en trygghet. En visshet. En måte å forstå verden rundt meg på.
Fikk en hyggelig overaskelse av gutten min for noen dager siden. Tulipaner er et fantastisk vårtegn! Nå måtte de kastes, men det var herlig med litt farger så lenge det varte 🙂 Ellers så er jeg enda i praksis (siste uka nå). Er veldig opptatt av en stor praksisoppgave vi har for tiden (på 8000 ord). Vi skriver om rollespill i klasserommet. På engelsk. Kos. Heldigvis har jeg verdens beste “gruppe” sammen med Ellinor 🙂
Noen få dager var det vår her. Nå er det vinter igjen, men jeg koser meg enda med bildene fra de litt vårlige tingene jeg har gjort så langt. For eksempel var vi på grilltur forrige helg på et sted som heter halen. Veldig kos!
Thomas hadde med seg luftgevær, så vi prøvde oss litt på å skyte på en gammel plastkanne. Jeg klarte i hvert fall å treffe en gang…
Og så grillet vi grillpølser og marshmallows. Ingenting er som årets første grillpølser på bål!! Søte Bente og Thomas Fine kjæresten min (som siktet på korken på flaska i stedet for selve flaska. Og traff ca. hver gang) Andre som har startet grillsesongen? 🙂
“Les den så langsomt du kan. Den er som et godt måltid. Man må ikke sluke den, men nyte den så man kjenner smaken av den i minnet lenge etter at man er ferdig. “
Innhold: Sharla er ei lita jente som blir plassert hos gamle Addy Shadd for at hun ikke skal komme i veien for mamma og den nye kjæresten. Det er det siste hun ser til moren sin. Addy tar til seg jentungen på tross av alderen som begynner å komme i veien, og vi får lese om den spennende historien til både Sharla og Addy. Spørsmålet er egentlig hvor Sharla skal gjøre av seg den dagen Addy ikke lenger er lenger. Temaene som tas opp er blandt annet kjærlighet, tilgivelse, minner og forholdet mellom mor og datter.
Minmening:Jeg ble helt oppslukt av boka. Det jeg likte best, var hvordan personenes tanker blir skildret. Alt i fra rusede, sinte mødre til gamle forvirrede damer og små uskyldige piker. Historien i seg selv er også veldig spennende. Masse drama. Jeg blir trist, glad, forundret og nokså flau noen ganger.
Jeg gir boka karakteren 5. Spennende, velskrevet og virkelig lesestoff som “glir ned”. Anbefales til alle dere som liker å lese romaner som Øya og Den Glemte Hagen, men jeg likte denne best.
Min oppfordring til deg er utrolig vanskelig. Tilgivelse. Vi gjør alle feil. Alle har vi nok såret noen en gang. Men Gud tilgir deg. Han er full av nåde og tilgivelse. Godta at Gud tilgir. Og han oppfordrer oss til å gjøre det samme. Vær raus. Tilgi. Jeg tror vi oppnår mye mer ved å tilgi enn å være sinte. Vi oppnår med ved kjærlighet enn hat. Jeg tror at det er direkte sunt å tilgi.
Har du noen gang blitt såret?
Gi slipp på hatet som forgifter deg
Vis at du er et større menneske.
Tilgi.
La Gud ta seg av resten.
Har du noen gang såret noen?
Gått glipp av alle sjangser til å gjøre det godt
Sliter med samvittigheten?
Husk at Gud har tilgitt deg
Betingelsesløst
Du finner et annet innlegg jeg har skrevet om Tilgivelse her. Der svarer jeg blandt annet på:
Det er vanskelig å slippe folk helt innpå. Vanskelig å slutte å være så perfekt. Slutte å alltid bare vise din beste side. Men noen ganger må vi våge å være helt oss selv med enkelte personer. Vi må våge å vise de vanskelige sidene av livet også. Det handler denne sangen om, og jeg har fått helt dilla på den.
Jeg har tenkt litt på det, og den eneste jeg egentlig har det sånn med (at jeg kan åpne meg helt) er sammen med Thomas. Det er så viktig å ha en kjæreste du kan være helt deg selv med. Det er vanskelig å gjøre seg sårbar, men det er kun da man kan ha et skikkelig tillitsforhold.
Alt kan ikke få sitt eget innlegg her på bloggen, men nå fikk jeg bare lyst til å lage et innlegg med noen få av alle de koselige greiene jeg har gjort de siste dagene. Kort oppsummert har det vært mange turer, mange venner og mange bursdager.
Jeg har vært i bursdag hos Cathrine som har bursdag samme dag som meg.
Jeg feiret min egen dag og tok absolutt ingen bilder i selve bursdagen. Men her er kaka. Og bilder av de fine folkene får jeg forhåpentlig etterhvert..
En dag var jeg i bursdag hos tanten og onkelen min. Uka etterpå til den andre onkelen og tanta mi. Nesten hele familien min har bursdag i februar og mars. Nevnte jeg at Bestemor har bursdag dagen før meg?
Jeg har kost meg med ungdomsarbeidet på Betania. Nå har vi ENDELIG fått flytte inn i det nye bygget og kan til og med bruke ungdomsrommet. Der er den ene veggen en klatrevegg og vi har kafè og sofa på hemsen. Digg. (Nå kan pinsevennene endelig leve opp til ryktet sitt med å klatre oppetter veggene).
Var å besøkte Vibeke og Prince i Sandnes en dag. Igjen var jeg kjempedårlig å ta bilder, men tok et av utsikten over Sandnes på vei hjem.
Det samme skjedde en dag jeg var hos Caroline på besøk. Men det var i hvert fall veldig koselig, og en fin solnedgang den dagen 🙂
Jeg fikk med meg Thomas på å spise kinamat (noe han standhaftig har nektet tidligere). Det er jeg veldig fornøyd med. Vi fikk noen mandige porsjoner med mat, og ingen av oss klarte å spise opp.
Var på tur med Ida i Rekedal og utforsket skogen
Og på tur med Thomas til Gaudland og skled på isen
Og på tur med Yvonne rundt lindland for å showe off dobblhaka mi.
Og til slutt et bilde av de flotte guttene jeg og Monica spiste med i Flekkefjord forrige helg.
Jeg koser meg virkelig for tiden. Livet har sine opp og nedturer, men det er jammen godt, spør du meg. Håper alle andre har mye kjekt å gjøre, og nyter de små tingene i hverdagen. Det er tross alt det som er livet ditt 🙂
Og, ja! I dag er det forresten bursdagen til Bente (mammaen til Thomas, kjæresten min). Ønsk henne en god dag!
I dag har jeg lært noe. Hvis man skal sy i stretch stoff må man ha en spesiell nål. Det skal jeg skaffe meg!
Nå er jeg i gang med å sy (eller i hvertfall klippe) den neste kjolen min. Den blir nydelig kongeblå. Gleder meg skikkelig! Det er et ganske vanskelig prosjekt, men jeg føler at jeg blir bedre for hver kjole, så denne MÅ bare bli bra. Kjole nr. fem blir også en finkjole til meg selv (jeg har ikke så mange andre folk å sy til. Og finkjoler kommer alltids godt med). Hvis den blir fin nok bruker jeg den kanskje i det neste bryllupet jeg skal i…
Ellers skal denne nydelige lørdagen brukes til en grilltur med gode venner i det fine været og til å være med ungdommene i menigheten i kveld. Glede og Fryd 🙂
Hvis det er andre der ute som lærer seg å sy så kom jeg over en helt genial nettside i dag med veldig greie filmer hvor du kan lære å f.eks. sy i glidelås eller sy på ulike stoffer. Klikk her for å komme til en oversikt over de ulike filmene.
