Med søvnen i øynene og den iskalde vinden ute friskt i minne gikk jeg forbi et bilde i gangen på skolen. Bildet viste et stykke nydelig natur med underteksten “Seeing is believing.” Jeg tenkte litt på dette, men synes det er noe feil med setningen. Det virker litt som jeg tror det ikke før jeg får se det. Og hva er egentlig da vitsen med å tro? Jeg forandrer heller setningen til Believing is seeing. Som kan tolkes som Jeg ser og forstår fordi jeg tror.
Jeg tenker at tro er et håp og en visshet om noe vi ikke kan se. (Hebr.11.1.) Noe vi ikke kan bevise, men som vi allikevel er sikre på. Vår tro og våre holdninger former den måten vi ser verden på og den måten vi tolker alt som skjer. For eksempel vil det at bestemor på 90 år dør tolkes ganske forskjellig av en kristen og en ateist. Vi ser gjennom troen vår, og ateismen er også en tro selv om det ikke er noen Gud involvert. De har også “troens briller” på som de må se gjennom for å prøve å få en mening ut av ting som skjer. For meg er i hvertfall troen en trygghet. En visshet. En måte å forstå verden rundt meg på.
Hva er tro for deg?