Har du noen venner som du ikke snakker med lenger? Kanskje er det dype sår i familien som gjør at du ikke har kontakt med noen lenger. Å tilgi når noen har gjort noe skikkelig galt mot deg er noe av det vanskeligste man kan gjøre.
Hvorfor tilgi?
Jeg kjenner at selv små ting, som at Thomas har tatt et valg uten å snakke med meg først, kan være vanskelig å tilgi (spesielt med en gang). Jeg blir sint og irritert, og jeg har lyst til at han skal merke det. Men bibelen sier at vi skal tilgi med en gang.
Nøyaktig hvorfor jeg skal tilgi hele tiden, er vanskelig for meg å skjønne. Men jeg tror det er like mye for min egen del, som dem jeg tilgir. Å holde noe imot noen over lang tid sliter på deg selv. En annen grunn er at vi har blitt tilgitt først. Hvis du er frelst, så har du blitt tilgitt for hver eneste dum ting du har sagt eller gjort. Hvem er du da som lar være å tilgi andre? Jeg føler at jeg må gå litt mer inn på hva det egentlig betyr å tilgi, men først en veldig god grunn, rett fra Bibelen:
“Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.” Matt.6.15.
Hva betyr det å tilgi?
Å tilgi alle, innbærer også å tilgi folk som Anders Behring Breivik. Hvordan kan vi bare glemme det han har gjort? Men slik jeg ser det, så er ikke tilgivelse å glemme det noen har gjort. Det handler ikke om at du må stole på dem igjen, eller late som om det ikke har skjedd. Tilgivelse er å si: “Jeg skal ikke lenger holde fast på det gale du har gjort, og bruke det imot deg.” Det er å overlate dommerjobben til Gud.
Det er ofte lett å tenke at den jeg tilgir “slipper lettvindt unna,” men fakta er at de oftest vet hva galt de har gjort. Når jeg er så stor og tilgir dem, skyller de meg noe. Det er absolutt ikke noen god følelse for dem, når de kanskje ikke en gang har bedt om tilgivelse. Her kan du lese noen bibelvers om hva som skjer når du behandler fiendene dine bedre enn de fortjener: Sal.Ord. 25.21-22. Du samler faktisk glødende kull på hodene deres! (ofte i form av dårlig samvittighet, men det kan også være andre ting) Men dersom de først har bedt om tilgivelse for noe, kan jeg stort sett stole på at de ikke vil gjøre det igjen med det første, fordi en må angre ganske mye før man tar skrittet å ber om tilgivelse. Det er et stort, tungt skritt.
Det er ikke enkelt å si “jeg tilgir deg.” Men jeg tror det første skrittet er å innse at det er det riktige å gjøre, og så får man øve seg opp på småting (som irritasjonsmomenter i hverdagen, eller at noen kom sent til en avtale)
Bildene i dette innlegget inneholder noen gode sitater jeg fant. Du finner disse og flere sitater om tilgivelse >Her<
Kjære deg, dette var et nydelig innlegg – du snakker så sant om viktige ting. Jeg brenner for forsoning og tilgivelse mellom mennesker, men det er jommen ikke like lett alltid…
Og så du – så koselig at du la igjen sånn en fin kommentar på bloggen min. Du kan få legge ut innlegget mitt på bloggen, dersom du beholder det som det er og ikke skriver det om /trekker fra/tilfører noe… Håper du respekterer det 🙂 Og ja, link til meg, du – det er fint 🙂
Håper du henger med meg på bloggen min videre – veldig koselig om du vil det 🙂 Så ønsker jeg deg en skjønn sommer videre – nyt tiden som nyforlovet og jeg håper solen skinner både ute og inne hos deg.
Ps. Vil du gi meg et vink på bloggen min om når du har lagt ut innlegget mitt? Litt gøy å se det 😉
Klem til deg, søte du, og Gud velsigne deg.
Takk for fine ord. Gud velsigne deg masse
Sant det du sier, men hvis vi problematiserer innlegget litt. Hva ville du gjort, hvis en venninne presser deg til ting du ikke vil gjøre og fortsetter å gjøre det?
Luckystrike: Jeg mener her at man skal tilgi gale ting som har blitt gjort mot oss, IKKE at man skal godta gale ting som blir gjort mot deg, og ikke at du skal godta/gå med på ting du ikke ønsker. (Jeg sier: Jeg skal ikke lenger holde denne gale tingen frem som en grunn til å være sint. Jeg sier ikke at det var bra at det skjedde, eller at det kan skje igjen. Jeg bare legger det bak, og velger å ikke fokusere på det.)
Men for å svare på spørsmålet ditt:
Jeg ville nok spurt enten meg selv eller henne hva slags venninne hun var som presset meg til noe. Og om det hun presset meg til var nedbrytende, så hadde jeg ikke gjort det, og prøvd å forklare henne på en fin måte hvorfor…
Men det er litt vanskelig å svare skikkelig uten et konkret eksempel 😛
Hvis hun presset meg til å drikke alkohol; noe jeg ikke vil, så hadde jeg nok sagt rett ut at jeg ikke setter pris på det presset, og bedt om at hun kunne respektere mine grenser og holdninger. Hvis hun derimot prøvde å presse meg til noe “bra,” som å overkomme en frykt for mennesker, så hadde jeg prøvd å forklare hvorfor dette skremmer meg, men allikevel prøve å komme frem til et kompromiss; hvordan kan vi komme videre på dette området på en måte begge er litt komfortable med? Kan vi begynne med en menneskemengde med folk jeg kjenner litt?
Gjør jeg meg forstått med all bablingen min? 😛
Haha, håper jeg svarte litt på det du lurte på… Klem <3