I går var det forening, og jeg kom igang med den nye kjolen jeg skal sy. En rød finkjole som muligens blir den jeg skal ha på meg på julaften… Og da jeg våknet i dag tidlig var jeg så gira at jeg begynte å sy nesten med en gang. Nå er jeg omtrent ferdig med skjørtet, og har klippet ut det som skal bli overdelen. Sitter litt fast, så jeg tok meg en pause. Jeg har virkelig skjønt at sying er en stor del tenking og valg. Gleder meg masse til å bli ferdig, i hvert fall!
Ellers leser jeg mye, og koser meg mye. I ettermiddag skal jeg og en god gjeng med venner åpne en tidskapsel som vi laget i fjord, samt å skrive et nytt brev som skal åpnes igjen om et år. Veldig morro! Og jeg tror at en del av “spådommene” vi skrev ned for et år siden har skjedd nå.
Jeg nyter virkelig å ha ferie til det fulle, selv om været ikke er helt topp. Så lenge jeg har de gode vennene og kjæresten min her hjemme, så kan finværet komme til Østlandet over helga 🙂
Herlig å være hjemme igjen. Jeg elsker å reise nye steder, men jeg liker jammen godt å være hjemme også! Jeg koser meg med venner og kjæreste, bøker, bading, smårydding og livet forøvrig. Jobbing utsetter jeg hele tiden. (men det snakker vi ikke om)
Har blitt helt hekta på å lese nå når jeg har hatt en del fritid, så jeg har lest halve forsoningen-serien av Karen Kingsbyry, og har startet (en gang til) på hele Harry Potter-serien på engelsk som jeg nettopp fikk i posten. Er snart ferdig med 2. boka (og det sier litt når jeg begynte i går) Lykke 🙂
Livet er herlig om sommeren! Featuring: Monica, Charlotte og Thomas (som tar bildet)
Nå skal jeg nyte livet omtrent som dette i noen dager til her hjemme før jeg skal reise til pappa på østlandet på søndag. Da kan det tenkes at jeg kanskje blogger litt mere også: fint for dere som sitter hjemme med dårlig vær og har så lite å gjøre at min blogg blir interessant..
Mens vi var hos Miriam og Johnny i Tyskland, og jeg nettopp hadde blitt forlovet, ja, så så vi vårt snitt til en biltur nedover i Europa. Den eneste planen jeg var litt lei meg for at vi ikke fulgte, var å reise til Italia. Men det kostet rett og slett mer penger og tid enn vi ville betale. Derfor begynte turen med at vi siktet på Freiburg i Tyskland. På veien kjørte vi igjennom Schwarzwald (=den svarte skogen), og stoppen litt i Badenbaden. Jeg forteller heller mer om schwarzwald senere. I Freiburg var vi innom på en iskafe, hvor vi spiste spaghettiformet is, belgisk vaffel og smeltet sjokolade. Vi var også på Starbucks, og i flotte byggverk som denne kirken.
Freiburg, Munster.
Vi gikk i de flotte gatene, og så på de flotte folkene. Noe som utmerker seg i tysklands gater er:
1: Apoteker, 2: Iskafeer, 3: Bakerier
De er overalt!
En annen ting som var gøy med Freiburg var denne gjengen med gatemusikanter som underholdt oss mens vi satt på iskafeen. De sang av hjertens lyst, og mikrofoner hverken hadde eller trengte de. Det gøyeste var imidlertid å se på dama til høyre i bildet som sikkert kompenserte for sin manglende sangstemme med å danse mer eller mindre rytmisk frem og tilbake der hun stod.
For ikke å nevne at denne byen virkelig setter pris på MacDonalds, og lar dem komme til sin rett i dette flotte huset:
Freiburg, Martinstor
Så litt utpå ettermiddagen krysset vi grensa til Frankrike, og slo leir i byen Neuf-Brisach. Den ligger rett med Rhinen og ser ut som en stjerne ovenfra. Det var visst veldig praktisk med den tykke muren under krigen. Vi tok en liten tur i den lille byen, men endte opp litt utenfor bymuren, for der var det mye finere. På kartet under gikk vi ut på venstresiden, der det er en bro.>Dette bildet er lånt herfra<
Når vi gikk over broen (se bildet under) ble vi helt overasket over hvor fint det var! Grønt gress overalt. Nydelige blomsterampler og store, grønne trær. For min del er dette mye koseligere enn en middels fin småby… Så jeg og Thomas tok oss en liten utforskningstur langs muren. Fant masse spennende, og fikk lese litt greier (som vi ikke skjønte så godt fordi det stod på tysk) om byens historie.
Når vi gikk gjennom muren, for å komme ut eller inn av byen kunne vi at det hadde vert fengselceller inne i muren. (Dette ble forresten bekreftet av de tysk-språklige turist-plakatene.) Jeg fant en lang grotte inn i muren som var åpen, og jeg kunne ikke la være å utforske. Så jeg tok mobillyset fatt, og klatret nedover en bratt skåning inn i det mørkeste mørke. Da jeg kom til bunnen, kunne jeg ikke lenger se Miriam på toppen. Guttene hadde gått videre. Jeg så rundt hjørnet nede i hullet (til venstre på bidet under) og så at gangen fortsatte noen få meter til. Den var fylt med søppel, og ledet inn til et større rom nede i muren. Men i det øyeblikket fikk jeg litt panikk. “Tenk om det var noen der!” For eksempel de som hadde kastet alle de tomme ølflaskene.. Så da kom jeg meg opp så fort som svint, og ristet av meg spindelvevet på toppen.
Etter litt kvalitets-utforskning var det på tide med noe mat.Vi gikk på en lokal kebab-sjappe hvor ingen kunne verken tysk eller norsk eller engelsk. Men de kunne i hvertfall tyrkisk og fransk! Og til tross språkvanskene klarte vi å bestille kebab til alle, og til og med Chillikrydder til Miriam (selv om det tok mye tid og forståelse). Her er guttenes mening om Frankrike så langt:
Så derfor gikk vi tilbake til hotellet igjen.
Neste morgen ville vi ikke spise frokost i Frankrike en gang (Det skal sies at jeg likte det, tross språkvanskene), men vi spiste i Tyskland, rett over Rhinen. Der spiste jeg tidenes Måltid! Fransk Croissant med sjokolade, Tysk Brezel og en mini-pizza, for ikke å glemme ferskpresset juice. Alt for omtrent en 50-lapp. Bakri i Tyskland er digg! Guttene var også litt mer fornøyde i dag.
Så var vi klar for en ny dag med reising, men det har jeg bestemt meg for å ta i et eget innlegg. Både fordi dette ble så langt, og fordi jeg ikke har fått alle bildene enda, og da blir det ikke like morro. Jeg kan røpe at vi i løpet av neste dag var innom Sveits, Liechtenstein, Østerrike og Tyskland. Så: vent i spenning!
Selv om forlovelseringene våre ikke passet, kan jeg ikke la være å vise dem! Vi har valgt å kjøpe gifteringene med en gang, i stedet for å først ha en forlovelsering, og deretter nye ringer. Den ene grunnen er at jeg tenker at man heller kan bruke litt penger på de skikkelige ringene, og den andre grunnen er at det er greit at vi begge har ring, også når vi er forlovet. Hvorfor skal liksom bare jenta ha forlovelsering?
Ringene er i både gult og hvitt gull, med litt skått mønster på. Jeg elsker dem! Nå gleder jeg meg bare til vi får dem tilbake i riktig størrelse! (dessværre kunne det ta nokså lang tid nå, siden det er ferie..)
Det har skjedd så ekstremt masse i det siste, så jeg ligger langt bak med bloggingen. Men det kommer etterhvert. Nå er jeg hjemme fra Tyskland igjen etter en fantastisk tur. Høyepunktene var: Forlovelse, Roadtrip, og en knall rødfarge som angrep kroppen min etterhvert. Nå er jeg brun <3
Om en uke reiser jeg på ferie igjen, til pappa. Det blir utrolig herlig, og jeg gleder meg masse. Nå mens jeg er hjemme skal jeg prøve å få til blandt annet: En forening, jobbing, masse venner og så må jeg pakke ut snart… Her har dere noen skjønne bilder vi tok en gang i mai… De er tatt av den snille kjæresten min 🙂
Nå har det skjedd. Jeg har blitt forlovet! Det er så stort og enormt at jeg ikke helt klarer å forstå alt på en gang. Men det er så bra! Nå kan jeg begynne å tenke på brudekjole og invitasjoner og bryllupstale. Ikke det at vi skal gifte oss i neste uke, eller noe. Men for meg er dette starten på et løp der målet er å gifte seg.Vi har ikke bestemt datoen enda, men det kommer nok etterhvert…
Wow! Dele livet sammen. Det blir så herlig å dele livet sammen med en som kjenner meg så godt. En jeg trives sammen med, og som utfyller meg. Vi har selvsagt våre utfordringer, men vi passer så godt i sammen på så mange områder. Vi har valgt å gifte oss. Valgt å love at dette skal vare for alltid. Valgt å elske hverandre. Det går mer og mer opp for meg. Men denne forvirrede bablingen kunne fortsatt en evighet. Nå skal jeg heller fortelle hvordan han fridde:
Vi befinner oss i Tyskland, hos et vennepar: Miriam og Johnny. vi skulle på en liten utflukt til et slags landemerke som hetter Maria Vesperbild, eller Mariagrotten. Det er et hellig sted for katolikker, men også et interessant syn for turister. For å beskrive location: Det er en mektig skog med høye, nydelige trær, og det første du ser er massevis av lys i mange farger. I tillegg til lyskasterne som er satt opp rundt omkring, kommer hundrevis av valfartere hver dag og tenner lys for Maria. Røde lys, hvite lys, lys med bilder på, lys med tekst på. Selv om vi ikke akkurat støtter Mariatilbedelsen, var det et nydelig sted. Og ganske romantisk også, siden vi var der når det var mørkt.
Så vi hoppet litt rundt i lys-skogen og tok bilder. Så ble vi enige om at vi måtte ta noen bilder av meg og Thomas sammen. Vi stilte oss opp, og Miriam prøvde å finne ut av kamera. Etter at vi hadde tatt noen bilder, tok plutselig Thomas hånda mi. Han stirret meg inn i øynene, og jeg skjønte at nå skjedde det. Han sa masse fine ting, og fiklet han med noe i jakkelommen. Han fikk ut en rød boks, og gikk ned på kne. “Vil du dele resten av livet sammen med meg?” Jeg kjente et hav av følelser inni meg, og samlet dem sammen til ett ord: “Ja.” Så kysset vi, og så klemte vi. En lang, deilig klem. Og så var jeg forlovet! Virkelig forlovet!
Jeg har enda ikke landet helt, tre dager etterpå. Gleder meg veldig til vi får tilpasset ringene, så jeg kan bli minnet på det hele tiden!
Synes disse versene er så gode. Har meditert over dem flere ganger. Noen ganger må vi ransake oss selv, og finne ut om vi gjør de riktige tingene. Om vi følger den veien vi har tenkt, og om vi går mot de målene vi har satt oss. For eksempel med skolegang, med venner eller andre ting. Hva er dine mål, og hva gjør du for å nå dem?
Med det som innledning tenkte jeg at dette skulle bli et litt sånn blandet innlegg med litt oppsummeringer og diverse. Nå befinner jeg meg i Tyskland, nermere bestemt i Augsburg. Jeg og Thomas bor denne uka hos Miriam og Johnny, som er misjonærer i Tyskland om omegn.
De første dagene av vårt opphold her i Tyskland har vert tilbrakt litt andre steder. Stortsett i nærheten av byene Freising, Erding og Moosburg. Der har tiden gått med til gatekirken, møte, shopping, og masse, masse spising. Egentlig føler jeg at spising på en måte er tema, her. Dere skjønner; når jeg går sammen med Thomas, så er han alltid sulten før meg. Så da blir det til at vi går å spiser, selv om jeg ikke er så sulten. Også blir jeg stappmett. Også fortsetter det sånn. Så den eneste gangen jeg faktisk er sulten når jeg spiser, er om morgenen.. Jeg kommer til å legge på meg en hel haug på denne turen!
matmatmatmatmat
Varmen har vert helt intens de første dagene vi har vert her. Det var som å gå inn i en bakeovn da vi kom ut av flyplassen. Jeg liker det!
Lørdag fikk vi oss også et herlig bad! Det var godt med litt vann etter en lang dag i Freising med 34 grader…
Her var pastorboligen jeg og Miriam har sovet i de to første nettene. Nydelig hus, og kjempegod frokost med ferske rundstykker og brezel (saltkringler).
Til slutt slenger jeg med et bilde av Thomas og Thomas Toget.
