Dette var “dagens utfordring” for meg for noen dager siden. Å ta meg en spasertur, og legge spesielt merke til trærne rundt meg. Så da tok jeg kamera fatt, og gjorde som utfordingen sa, en tidlig morgen. Liker virkelig sånne utfordringer, som får oss til å se litt på hva som egentlig er rundt oss, og forhåpentligvis å sette mer pris på omgivelsene.
Har brukt objektivet jeg låner av Thomas. Sigma 17-70mm, F2,8-F4,5. Digger det!
Jeg får en slik daglig utfordring (gratis) på mail hver dag. Hvis du har lyst til å se litt hva slags utfordringer du kan få, eller bare bli med med en gang, kan du klikke på linken: Daily Challenge. Du får utfordringer på alt fra spisevaner, trening, positiv tenkning og alt mulig, der målet er å øke livskvaliteten. Det er helt gratis, veldig morro, og ingen tvang. Jo flere utfordringer som løses, jo mer poeng får du. Legg meg gjerne til som venn hvis du blir med:)
Det hadde også vert morro hvis du tar utfordringen, tar noen bilder av trær, og legger dem ut på bloggen din. Si ifra i så fall: kjekt å se andre måter å gjøre det på!
Egentlig er det ferie, men siden broren min sliter litt med matematikken, og jeg skal bli (matte)lærer, har vi blitt enige om å gjøre en times matematikk-jobbing hver dag. Vi er begge egentlig litt motvillige i begynnelsen, men det er egentlig greit når man bare har kommet i gang. Hva gir vel mer spenning til ferien enn litt Pythagoras og Algebra?
Resten av ferietiden bruker jeg til å lese Harry Potter-bøkene om igjen (har kommet til nr. 5 nå), sy kjole, hekle ruter og annet morro. I går hadde jeg også årets første ridetur. Det føltes godt å sitte i salen igjen! Skulle bare ønske jeg kunne gjøre det oftere, så jeg slapp unna den fæle følelsen i rumpa dagen etterpå…. Det ble mest skritting og litt trav. Har ingen planer om å gjøre den tabben jeg gjorde i påsken; falle av og forstue foten på årets første ridetur. Du kan si at det satte en demper på den påskeferien, og egentlig all fysisk aktivitet fram til sommeren.
Men nå som den første turen er vel overstått gleder jeg meg stort til å prøve å galloppere igjen snart!
Jeg snublet nettopp over noen herlige skjønnhetstips på bloggen Letterfromdad. Brukte dem som inspirasjon til dette innlegget. Noen av tipsene har jeg funnet på selv, andre har jeg bare endret litt på. I tillegg fant jeg noen relaterte bibelvers til de fleste punktene (klikk på verset for å åpne det på bibelen.no)
Nå har jeg endelig somlet meg til å ta bilde av kjolen jeg syr. Jeg er virkelig gira på dette prosjektet, og håper virkelig at den blir så bra som jeg ser for meg…
Under ser du bilde av de første skissene av kjolen. Stroppene skal ikke være i kryss, og skjørtet ble litt annerledes enn jeg klarte å tegne, men ellers går det meste etter planen.
Til nå har jeg nesten laget ferdig skjørtet, har klippet til (og begynt å sy) toppen, men mangler beltet. Det er imidlertid ikke så mye arbeid. Den største utfordringen er nok å få toppen til å passe godt, og se bra ut. Men jeg skal klare det! Slik ser kjolen ut til nå:
Siden jeg ikke har med meg symaskinen spørs det vel om jeg blir ferdig før jeg reiser hjem igjen. Så imens har jeg begynt på et lite hekleprosjekt. Er ganske sikker på at det kommer til å bli noe veldig flott, er bare ikke helt sikker på hva enda…. Kanskje jeg slår til med en hekle-kjole?
Trening er ikke akkurat min sterkeste side. Det kan faktisk diskuteres om trening i det hele tatt er en av mine sider. Men i dag gjorde jeg det altså. Jeg jogget ut klokken halv syv om morgenen, før frokost, i den herlige, friske morgenlufta. Sola skinte på huden og fuglene kvitret i håret (eller noe i den duren) mens jeg jogget av sted i mitt eget rolige tempo.
Jeg tok en runde i den nydelige skogen som omgir stedet hvor pappa bor (siden jeg for tiden befinner meg på ferie hos pappa). Hele turen var egentlig ganske flott. Jeg ble litt ekstra tungpustet av gressallergien, men det gikk greit.
Den store straffen kom etterpå. Torturen vi alle må igjennom for å komme i form ville nok gi meg en lærepenge, siden jeg hadde kost meg så på turen. For da jeg var ferdig i dusjen, var jeg full av blemmer fra ankelen til langt oppå låret. (memo: Ikke jogg i høyt gress med gressallergi og shorts) Det så omtrent ganske nøyaktig ut som om jeg hadde jogget i en eng av brennesler. Det føltes nesten så ille også.
Heldigvis forsvant blemmene (og den verste nysingen) etter en liten time inne i huset.
En annen ting som var litt interessant med morgenjoggeturen min var at jeg traff en elg. For meg som er sørvest-lending er ikke dette hverdagskost. Jeg er i tillegg ganske glad i ville dyr, spesielt i å prøve å ta bilder av dem. Denne gangen var jeg dessværre ikke heldig nok til å få et godt bilde, men for å illustrere (i tilfelle ikke alle har sett en elg) legger jeg ut et bilde av en elg jeg tok bilde av i fjord, på den samme runden. Egentlig ganske likt. I dag var den bare litt mer i mørke, litt mindre stillestånde, og litt mer vendt med rumpa mot meg.
HVORDAN BLI LITT SUNNERE
Men det jeg også tenkte å nevne, når jeg har dristet meg til å ha en meget trenings-relatert overskrift, var å fortelle hvordan jeg prøver å bli sunnere. Du skjønner, jeg har veldig lyst til å være sporty og sunn og sånt. Jeg får det bare ikke helt til. Men som den pliktoppfyllende jenta jeg er, har jeg ofte et prosjekt på gang for å klare å bli litt sunnere. Jeg sier støtt og ofte at nå har jeg begynt et nytt og sunnere liv. Helt sant! Mange ser ut til å tro at det betyr det samme som å begynne et nytt og sunt liv. Det er absolutt ikke noe for meg. Det er nok mer for viderekommende sunnhetsfreaker.
I den forrige sunnhets-dealen min (med meg selv) hadde jeg to hovedmål. 1: Spise mindre sjokolade og drikke mindre brus. 2: Spise mer frukt og grønnsaker. Jeg har definitivt blitt flinkere til det siste målet, men det første mangler enda litt finpussing (på sjokoladedelen).
Nå er hovedfokuset mitt: 1: Spise mindre sjokolade. 2: Trene litt mer. Måten jeg løser dette på er at jeg lager regler for meg selv. Jeg sier til meg selv at “nå skal jeg ikke ha noe mer sjokolade,” og hver gang handa mi strekker seg etter sjokoladeboksen, eller tankene flyr mot melkesjokoladen som jeg vet ligger på rommet, så straffer jeg meg selv. En straff kan være å ta 30 situps, eller å stå planken så lenge jeg klarer. Da får jeg automatisk inn treningsdelen også, pluss at jeg får tankene litt bort i fra sjokoladen. Forhåpentligvis kan dette funke… Det har i hvert fall hjulpet meg noen ganger til nå!
La med enda et nydelig bilde fra morgen-jogge-turen min 🙂
Leste nylig et kjempebra innlegg på bloggen hjertespor, en av mine favoritt-blogger. Synes det var så bra observert, og bra skrevet at jeg spurte om lov til å dele det her på bloggen.
Å bære tungt
Vi ruslet av gårde på butikken, jenta mi og jeg. Skulle kjøpe bakervarer og litt frukt å kose oss med. Da vi skulle hjem hadde mamman selvsagt handlet mer enn planen, og det var to nokså tunge poser å bære. Hjelpsom som hun er, ville snuppa bære en pose som rommet boller, epler og en stor melon.
Så ruslet vi sakte hjemover igjen, hånd i hånd. Flere ganger spurte jeg henne om hun var sikker på at hun orket bære på dette. Jada, det orket hun – “jeg er jo så sterk, mamma!” Så gikk hun der og smilte, stolt over å hjelpe mamman sin med å bære.
Etter et par hundre meter slakker hun på farten og nærmest sleper posen etter seg. Hun kikket opp på meg og sa “jeg er så sliten nå, mamma! Kan du ikke bære meg?”. Jeg hadde selv en tung pose å bære, men skimtet huset rett der foran, så jeg løftet henne opp og lot henne klamre seg fast til meg. Hun tviholdt fortsatt på posen sin, og vi fortsatte den lille veien hjem. Da vi kom hjem satt jeg henne ned på trappen foran døren. Hun vendte seg da mot meg med et eneste stort smil og sa “jeg sa jo at jeg klarte å bære posen hele veien hjem, mamma!”
Jeg måtte bare le, og som vanlig får barna meg til å se ting i perspektiv. Min lille godjente hadde akkurat fått meg til å tenke på hvordan det er for oss når vi gjennomgår vanskeligheter i livet. Når verden roper hardt i mot oss “dette takler du fint alene” eller “kom deg over det” – da rekker Gud ut sine armer og sier: “Kom til meg du som strever. Jeg vil bære byrdene dine…” Og når vi er kommet oss gjennom, kan vi glede oss og si “jeg klarte det!” – og da smiler Gud.
For Han vet jo hvem det var som faktisk ga oss styrke og kraft til å bære det tunge.
Klem,
Jeg liker virkelig innleggene til Spirea. Hvis du ikke har vert innom bloggen hennes, så anbefaler jeg en tur..
Har du noen venner som du ikke snakker med lenger? Kanskje er det dype sår i familien som gjør at du ikke har kontakt med noen lenger. Å tilgi når noen har gjort noe skikkelig galt mot deg er noe av det vanskeligste man kan gjøre.
Jeg kjenner at selv små ting, som at Thomas har tatt et valg uten å snakke med meg først, kan være vanskelig å tilgi (spesielt med en gang). Jeg blir sint og irritert, og jeg har lyst til at han skal merke det. Men bibelen sier at vi skal tilgi med en gang.
Nøyaktig hvorfor jeg skal tilgi hele tiden, er vanskelig for meg å skjønne. Men jeg tror det er like mye for min egen del, som dem jeg tilgir. Å holde noe imot noen over lang tid sliter på deg selv. En annen grunn er at vi har blitt tilgitt først. Hvis du er frelst, så har du blitt tilgitt for hver eneste dum ting du har sagt eller gjort. Hvem er du da som lar være å tilgi andre? Jeg føler at jeg må gå litt mer inn på hva det egentlig betyr å tilgi, men først en veldig god grunn, rett fra Bibelen:
“Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.” Matt.6.15.
Hva betyr det å tilgi?
Å tilgi alle, innbærer også å tilgi folk som Anders Behring Breivik. Hvordan kan vi bare glemme det han har gjort? Men slik jeg ser det, så er ikke tilgivelse å glemme det noen har gjort. Det handler ikke om at du må stole på dem igjen, eller late som om det ikke har skjedd. Tilgivelse er å si: “Jeg skal ikke lenger holde fast på det gale du har gjort, og bruke det imot deg.” Det er å overlate dommerjobben til Gud.
Det er ofte lett å tenke at den jeg tilgir “slipper lettvindt unna,” men fakta er at de oftest vet hva galt de har gjort. Når jeg er så stor og tilgir dem, skyller de meg noe. Det er absolutt ikke noen god følelse for dem, når de kanskje ikke en gang har bedt om tilgivelse. Her kan du lese noen bibelvers om hva som skjer når du behandler fiendene dine bedre enn de fortjener: Sal.Ord. 25.21-22. Du samler faktisk glødende kull på hodene deres! (ofte i form av dårlig samvittighet, men det kan også være andre ting) Men dersom de først har bedt om tilgivelse for noe, kan jeg stort sett stole på at de ikke vil gjøre det igjen med det første, fordi en må angre ganske mye før man tar skrittet å ber om tilgivelse. Det er et stort, tungt skritt.
Det er ikke enkelt å si “jeg tilgir deg.” Men jeg tror det første skrittet er å innse at det er det riktige å gjøre, og så får man øve seg opp på småting (som irritasjonsmomenter i hverdagen, eller at noen kom sent til en avtale)
Bildene i dette innlegget inneholder noen gode sitater jeg fant. Du finner disse og flere sitater om tilgivelse >Her<
I dag bærer det på bytur, og i morgen skal jeg reise til østlandet! Hvordan få tid til alt? Pakkingen må nok mest sannsynlig skje i natt eller i morgen tidlig..
Tenk at jeg er forlovet!!
Håper jeg får tid til å sy litt mer på kjolen min før jeg reiser.. Det er så gøy å se den ta form!
