Innhold: Amos var en av bibelens profeter, og denne boka forteller hans historie. Boka er en del av en serie på fem bøker om ulike personer. Den er basert på bibelfortellingen, men med en del tillegg, slik at det blir som å lese en roman.
Minmening: Jeg liker hvordan Rivers tar meg inn i kulturen for over 2000 år siden i Israel, og forklarer mange ting som er forvirrende når man leser bibelhistorien alene. Fortellingen er spennende, og har også et underliggende budskap om lydighet til Gud.
Rett før jeg reiste på ferie, tok jeg meg en rusletur med Miriam (i bæreselen) i hagen, og tok bilde av de nyutsprungne gledene der.. Sommerblomsten på bildet ovenfor har jeg sådd selv, og det har kommet en del av dem i ulike rosafarger. Nedenfor ser du en nydelig Iris som blomstrer for første gang i år (kjøpte den i fjor).
Prestekragene har jeg aldri plantet; de vokste allerede i hagen da vi flyttet inn. Men de gjør seg i hvert fall godt i staudebedet, de også 🙂
Dette er også det fineste året for klematisene så langt. Her er den rosa med store, nydelige blomster…
Og en med store, blå blomster…. Vi har en tredje variant med små burgunderrøde blomster, men de har ikke begynt å blomstre enda…
Må også nevne at jeg gleder meg veldig til jordbærene kommer… I år skal i hvert fall ikke sneglene få spise dem opp!
Det som er irriterende, er at tusenvis av små ugress har klart å komme seg opppi. Tror det må ha vært sånne som svever med vinden, eller kanskje noe fuglene har sluppet oppi (vi har reir i taket, så blir litt fugledrit rundt inngangspartiet…)
Også er jeg spent på om noe nytt blomstrer når jeg kommer hjem igjen snart 🙂
Forrige lørdag var vi i bryllupet til Ida og Thomas. Miriam var pyntet i en nydelig kjole hun har fått i gave, og oppførte seg eksemplarisk hele dagen (utenom en liten protest i kirka da de spilte ALTFOR høyt på munnspill). Hun var også akkurat tre uker denne lørdagen.
Jeg sleit litt med å velge kjole, siden jeg enda har igjen en del gravidmage, men endte opp med denne infinity-kjolen, kjøpt på ebay. Ida var nydelig i brudekjolen og tiara.
Bordene var nydelig pyntet med fargerike sommerblomster og hjemmelagede bordkort. Det ble en nydelig feiring for dette flotte paret!
Brudebuketten inneholdt Idas favorittblomst; solsikker!
Alltid kjekt med bryllup. Og i år er jeg så heldig at det blir tre stykker! To er overstått, og så har jeg et å glede meg til i oktober. 🙂
Ninja og Miriam har nå blitt gode venner. Heldigvis. For oss er Ninja en del av familien, og det er godt at vi kan ha et avslappet forhold til hund i huset. Men selvsagt må vi passe godt på nå når Miriam er så liten; så ikke hun blir rundslikket, eller at Ninja legger seg på henne. Men det er i hvert fall tydelig at de kommer overens 🙂
Innhold: For å høre Guds stemme, og tale Hans ord, er bibelen grunnlaget. Dette blir tydelig i de første kapitlene i boka, før Hickson går over til å forklare profet-tjenesten og gi en del praktiske tips om hvordan denne kan benyttes og øves opp.
Minmening: Til å være en bok om et så “svevende” og litt vanskelig tema (synes jeg), var den ganske praktisk rettet og lettfattelig. Jeg liker at bibelen er grunnlaget for boka, og at den har en fin balanse mellom kritisk og åpent blikk mot den eksisterende profettjenesten.
Det er utrolig hvor fort dagene fylles opp. Lørdag gikk med til bryllup, søndag var vi i menigheten, og hadde mye besøk pluss en avslutning(LIFEgruppa jeg er leder for) hjemme hos oss, og i dag skal vi i bursdag, på bytur, og på en til avslutning (LIFEgruppa jeg går i). For ikke å nevne morgendagen; da skal vi til dyrlegen, og i nok en avslutning (på jobb). Innimellom er det også mye amming…
Når alt har blitt avsluttet, tar vi oss en tur østover for å besøke familie. Blir koselig å treffe igjen pappa, besteforeldrene mine, og de andre på Nes 🙂 Og er spent på hvordan 8 timer i bil vil fungere med Miriam på 3,5 uker 😛
Innhold: Stella har CF, og har tilbrakt mye av livet sitt på sykehuset. Hun er sta, nøye og kontrollfrik. Men mye endrer seg da hun blir kjent med en annen pasient; Will, som er dritt lei av sykehus og behandlinger.
Minmening: Jeg forstod med en gang at dette ville bli en trist bok. Men den er også nydelig skrevet om sykdom, livet, døden og kjærlighet. Må også bare si at jeg elsker coveret til denne versjonen! 🙂
I går var det fem år siden vi giftet oss. Vi har vel aldri vært sånne folk som feirer voldsomt på bryllupsdagene. Men i år ble det kanskje litt ekstra lite feiring. Thomas var opptatt mesteparten av dagen med jobb og ulike forpliktelser, og jeg tok meg av Miriam. Vi får ta det igjen i dag, for i dag skal vi i bryllup til et vennepar. Siden de feirer på samme sted som vi gjorde, kan vi nok mimre litt tilbake til vår dag 🙂
Innhold: Broder Andreas forteller historiene til omvendte muslimer han har blitt kjent med som misjonær i midtøsten.
Minmening: Jeg var egentlig ganske skeptisk til denne boka. Jeg plukket den opp fordi jeg er kristen, og har mange muslimske venner. Men undertittelen fikk meg til å frykte at denne boka var krenkende/hatefull overfor muslimer. Men den overrasket meg egentlig positivt; Med fokus på at vi kristne skal elske muslimer som oss selv. Boka gir et bilde av hvor vanskelig kristne kan ha det under islamsk styre, spesielt dersom de har konvertert fra islam.
Rett etter fødselen, var det veldig ubehagelig å gå. Vonde sting og mye blod gjorde at jeg gikk i sneglefart. Vi holdt oss inne på sykehuset i tre dager, uten mye action.
Hjemme: ut og gå
Da vi kom hjem begynte jeg å føle meg mye bedre i kroppen. Allerede fem dager etter fødsel, var vi på vår første tur. Men da kjente jeg at kroppen enda har en vei å gå. Etter å ha gått et par kilometer (nå avansert fra sneglefart til skilpaddefart), var jeg helt svett, og veldig sliten. Men fornøyd. Og så har jeg prøvd å gå litt lenger for hver gang. Nå klarer jeg en 4-5 kilometers tur. Heldigvis fungerer det godt å gå med både vogna og hunden. Neste skritt er å prøve bæreselen, så jeg kan gå litt i terreng, ikke bare på asfalt.
Trening
Jeg fikk et ark med ti øvelser på sykehuset fra fysioterapeuten. Målet har vært å gå gjennom disse en gang til dagen. Jeg må jo innrømme at det ikke har blitt hver dag. Men alt er bedre enn ingenting, og jeg tar det ikke så tungt. Noen av øvelsene er veldig enkle, og andre har jeg merket noe fremgang på. Enkelte er enda ganske vanskelige… Dette er ikke noen times-lang hardtrenings-økt, altså. Det er mer som ti minutter. Men igjen; alt er bedre enn ingenting!
Utfordringer
Jeg føler at jeg har vært litt uheldig. Fem dager etter fødsel, fikk jeg tannverk, og syv dager etter forstuet jeg foten. Foten ble heldigvis mye bedre etter en dag med stillesitting, men tanna måtte jeg lide med i to uker. I går var jeg endelig hos tannlegen og fikk fikset det. Jeg har også hatt mye hodeverk disse første to ukene, og håper at det har vært pga. tannverken, så det slutter nå. Jeg kjenner at jeg gruer meg ganske mye til mitt første migreneanfall; det har vært så deilig at det forsvant helt under svangerskapet…
Søvn
Alle spør meg om Miriam sover godt på natta. Og det har hun egentlig gjort. Men nå har jeg hatt to netter med lite søvn og en del skriking, så jeg er spent på om det vil fortsette… Det som har vært likt hele tida, er at hun har sovet godt på formiddagen, så da har jeg i hvert fall en mulighet til å “komme meg” og få gjort litt husarbeid…
