Gyldne øyeblikk som dette må man bare ta vare på. Når Thomas (som kun kan lage spagetti-og-kjøttdeig eller taco) har laget noe helt nytt MED grønnsaker, og dekker bordet fint til jeg kommer hjem.
Eller i går, da han tente stearinlys på badet, dempet belysningen, tappet i badekaret med en gull-badebombe jeg fikk til jul, og tok seg av Miriam en stund mens jeg bare slappet max av på badet for meg selv. Da jeg kom ut hadde han endatil satt i oppvaskmaskinen.
I år ble det ikke så enormt med hjemmesydde julegaver. Men jeg laget noen gaver selv. Først ut; en passveske til mamma: den skal hun ha med seg til Moldova til neste år.
Innhold: En bok som grundig forklarer de fire personlighetstypene, hvordan du kan kjenne dem igjen, og hvordan det kan hjelpe deg i samhandlingen med andre mennesker.
Minmening: Litt mye fokus på arbeidslivet, etter min smak. Og det er noe med fortellerstilen jeg ikke liker så godt; kanskje den er litt for overdreven, eller lite troverdig eller noe. Men bortsett fra det er dette en god bok som minner oss om at vi er forskjellige, og hjelper oss med råd til hvordan takle ulike mennesketyper best mulig.
Innhold: Fra en av mine favorittforfattere fikk jeg lese tre flotte julefortellinger. An angel’s story handler om julens budskap fra engelen Gabriels synsvinkel, The christmas candle tar opp balansen mellom tro og overtro, og The christmas child er en rørende historie om tilgivelse og gjenopprettelse.
Minmening: An angel’s story var ikke helt min stil, men begge de to andre var nydelige, koselige fortellinger! Jeg hørte dem på lydbok.
Denne måneden tror jeg har vært den mest spennende til nå! Det har skjedd utrolig mye fra seks til syv måneder! (legger ut dette er par dager før tida, siden det blir midt oppi jula)
For første gang (uten sykdom i bildet) har Miriam utfordret oss om nettene. Plutselig var det ikke lenger nok å amme, og vi måtte begynne med flaske om nettene. En flaske ble fort til to, så nå spiser hun nesten like mye om natta som om dagen! I tillegg har nye bevegelses-evner ført til en mye mer komplisert leggerutine som består av utallige “nå må du legge deg ned igjen, og her er tutten…” før hun endelig slokner av utmattelse…
Mat
Hun har i en periode spist grøt to ganger til dagen, men den siste uka har hun fått det for seg at grøt ikke er så godt lenger. Så vi må lokke og lure og bruker lang tid på grøtmåltidene. Melka glir lettere ned; spesielt de to gangene hun får mat på natta. Ellers liker hun veldig godt ting hun kan stappe i munnen selv; agurk er fint å holde, mandarinbiter er kjempegodt, og eple er godt å sutte på. Men mye av det kommer ut igjen også. Målet er egentlig bare å få det i munnen; hun bryr seg ikke så mye om at det detter ut igjen etterpå.
Bevegelse
På bare en uke lærte Miriam en haug med nye ting: sette seg opp, krabbe noen skritt, og reise seg! Nå krabber hun omtrent like mye som hun åler seg, og det øker enda. Hun går litt i sofaen, men ellers står hun stort sett stille etter å ha reist seg inntil noe. Mest av alt i senga, men også inntil f.eks en eske.
Finmotorisk går det også raskt fremover! Hun klarer nå å plukke opp små ting med fingrene (som erter) – selv om hun ofte mister dem igjen. Hun liker veldig godt å dele maten sin med Ninja. Så både agurk, brød, grøt og annet blir delt hjertelig med hunden. Litt med vilje, og litt med uhell…
Interesser
Hun ser så stor ut nå som hun sitter! Heldigvis har hun ikke vært altfor interessert i juletreet. Hun elsker å gå tur med bæreselen. Vogna er bare helt ok (men liker ikke å bli spent fast. Vi tilbringer mye av dagene på gulvet. Hun er ikke enormt selvstendig, så hun liker best å ha meg med på leken. Men hvis jeg eller Thomas går f.eks. på badet, er hun kjapp til å krabbe etter. Hun liker seg veldig godt på badet. Der er det flere hyller hun kan rydde ut av et par ganger til dagen…
Sosialt
Miriam er veldig glad i folk! Hun smiler til omtrent alle hun møter. Men den mest interessante er nok Ninja. Ninja på sin side har et litt blandet syn på den søte, men litt farlige babyen (som klyper, klorer og lugger). Enda har lillejenta veldig lite tålmodighet med kos. Men det kommer seg ørlite granne. Nå hender det at vi kan kose ti sekunder uten at hun stritter imot 😛
Nå er det helt sikkert ikke så veldig fornuftig å sy et kostyme til en liten baby. Ikke bare vokser hun utav det på et øyeblikk, men det er også få anledninger til å bruke det. Men jeg må jo bare si at det var utrolig gøy, uansett!
Og forhåpentligvis kan jo kostymet brukes igjen av andre barn, når Miriam har vokst i fra det. Uansett; Miriam spilte stinkdyr på Lossi (lokal tradisjon), og sjarmerte dem hun traff som vanlig. Ninja (hunden vår) synes dette var et merkelig dyr, som måtte undersøkes nøye… Drakten er i str. 74, og vurderes solgt, dersom du er i markedet for en sånn xD
Jeg er mye mer en vår- og sommerperson enn en som liker høst og vinter. Men det er noe med desember som jeg bare ELSKER. Nå har vi pyntet huset med rødt, fått opp juletreet (litt tidlig, jeg vet. Men det skal nytes!) og jeg har laget litt julesnacks innimellom. Men ikke for mye. Tror jeg. Kanskje…
Hver dag er det noe kjekt som skjer. Vi har hatt gjester på førjulsribbe, jeg feiret Lossi med Andrea og Leif Arne, og i dag skal jeg komme meg ut på tur med Janita. På hobbyfronten begynner det å roe seg litt ned. Jeg har fått levert alle bestillinger, og sydd ferdig alle julegaver. Så det eneste som gjenstår før jul er julekjoler til meg og Miriam. Julegavene er også så godt som ferdige, de mangler bare innpakning. Og det står på ukens to-do-liste 🙂
Innhold: Tenk deg at søsteren din var blendende vakker, slik at ingen så deg. Tenk deg at denne søsteren var småfrekk, overlegen, krevende og en seriemorder. Men at du elsker henne, fordi hun er din søster.
Minmening: En bok som virkelig skiller seg fra mengden! Jeg hørte den som lydbok, og måtte konsentrere meg litt om å forstå hva de sa noen ganger. Men ellers en utrolig… merkelig.. og interessant bok.
Terningkast: 5. Les denne hvis du er i humør for noe litt utenom det vanlige.
Nå har jeg lest 102 bøker i år, og dermed har jeg klart målet mitt med god margin. Men jeg ligger fremdeles fire bøker bak konkurrenten min, så jeg må lese i full fart frem til nyttår hvis jeg vil ha noe håp om å vinne 🙂
Innhold: Erica prøver å finne ut mer om morens fortid, og snubler over en nazimedalje og en blodig skjorte i en gammel kiste på loftet. Hva har skjedd, og kan det være disse hendelsene under krigen som førte til at moren ble så følelseskald under Erica og Annas oppvekst? Samtidig skjer det flere drap i og omkring Fjällbacka som ser ut til å henge sammen på en måte…
Minmening: Jeg har likt alle bøkene fra Läckberg, og denne var intet unntak. Alle de løse trådene kommer sammen til slutt, og selv om jeg hadde gjettet noe, var det et par overraskelser. og det liker jeg 🙂
Det var ikke mange minuttene etter at hun hadde fått på seg den splitter nye kjolen før hun krabbet lykkelig oppi askehaugen som hadde samlet seg rett ved peisen. Jeg stod uvitende på kjøkkenet.
Og det var heller ikke mange minutter fra vi hadde fått ryddet opp i denne lille “misforståelsen” til hun krabbet av sted igjen. Jeg så i sidesynet at hun hadde kurs direkte mot hundeskåla. Men jeg så også at det enda var halvannen meter igjen, så jeg reiste meg ikke med en gang. Så hører jeg den karakteristiske “nomamam”-lyden som betyr at hun har stappet noe i munnen.
Da fikk jeg fart i rumpa, og kom bort til et smilende ansikt med store kuler i kinnene. Etter et litt strengt blikk datt ei hundemat-kule ut av den lille munnen, og jeg fikk et lurt smil 🙂
For å toppe en så flott dag fikk jeg ei solid bæsjebleie som hadde spredt seg utover det hele. Da var vi på antrekk nummer tre, og klokka hadde såvidt nådd lunsjtider. Gotta love permisjons-livet 🙂
