Mens vi var hos Miriam og Johnny i Tyskland, og jeg nettopp hadde blitt forlovet, ja, så så vi vårt snitt til en biltur nedover i Europa. Den eneste planen jeg var litt lei meg for at vi ikke fulgte, var å reise til Italia. Men det kostet rett og slett mer penger og tid enn vi ville betale. Derfor begynte turen med at vi siktet på Freiburg i Tyskland. På veien kjørte vi igjennom Schwarzwald (=den svarte skogen), og stoppen litt i Badenbaden. Jeg forteller heller mer om schwarzwald senere. I Freiburg var vi innom på en iskafe, hvor vi spiste spaghettiformet is, belgisk vaffel og smeltet sjokolade. Vi var også på Starbucks, og i flotte byggverk som denne kirken.

Freiburg, Munster.

 

Vi gikk i de flotte gatene, og så på de flotte folkene. Noe som utmerker seg i tysklands gater er:

1: Apoteker, 2: Iskafeer, 3: Bakerier

De er overalt!

 

En annen ting som var gøy med Freiburg var denne gjengen med gatemusikanter som underholdt oss mens vi satt på iskafeen. De sang av hjertens lyst, og mikrofoner hverken hadde eller trengte de. Det gøyeste var imidlertid å se på dama til høyre i bildet som sikkert kompenserte for sin manglende sangstemme med å danse mer eller mindre rytmisk frem og tilbake der hun stod.

 

For ikke å nevne at denne byen virkelig setter pris på MacDonalds, og lar dem komme til sin rett i dette flotte huset:

Freiburg, Martinstor

 

 

 

 

Så litt utpå ettermiddagen krysset vi grensa til Frankrike, og slo leir i byen Neuf-Brisach. Den ligger rett med Rhinen og ser ut som en stjerne ovenfra. Det var visst veldig praktisk med den tykke muren under krigen. Vi tok en liten tur i den lille byen, men endte opp litt utenfor bymuren, for der var det mye finere. På kartet under gikk vi ut på venstresiden, der det er en bro.>Dette bildet er lånt herfra<

 

Når vi gikk over broen (se bildet under) ble vi helt overasket over hvor fint det var! Grønt gress overalt. Nydelige blomsterampler og store, grønne trær. For min del er dette mye koseligere enn en middels fin småby… Så jeg og Thomas tok oss en liten utforskningstur langs muren. Fant masse spennende, og fikk lese litt greier (som vi ikke skjønte så godt fordi det stod på tysk) om byens historie.

 

Når vi gikk gjennom muren, for å komme ut eller inn av byen kunne vi at det hadde vert fengselceller inne i muren. (Dette ble forresten bekreftet av de tysk-språklige turist-plakatene.) Jeg fant en lang grotte inn i muren som var åpen, og jeg kunne ikke la være å utforske. Så jeg tok mobillyset fatt, og klatret nedover en bratt skåning inn i det mørkeste mørke. Da jeg kom til bunnen, kunne jeg ikke lenger se Miriam på toppen. Guttene hadde gått videre. Jeg så rundt hjørnet nede i hullet (til venstre på bidet under) og så at gangen fortsatte noen få meter til. Den var fylt med søppel, og ledet inn til et større rom nede i muren. Men i det øyeblikket fikk jeg litt panikk. “Tenk om det var noen der!” For eksempel de som hadde kastet alle de tomme ølflaskene.. Så da kom jeg meg opp så fort som svint, og ristet av meg spindelvevet på toppen.

 

 

Etter litt kvalitets-utforskning var det på tide med noe mat.Vi gikk på en lokal kebab-sjappe hvor ingen kunne verken tysk eller norsk eller engelsk. Men de kunne i hvertfall tyrkisk og fransk! Og til tross språkvanskene klarte vi å bestille kebab til alle, og til og med Chillikrydder til Miriam (selv om det tok mye tid og forståelse). Her er guttenes mening om Frankrike så langt:

 

Så derfor gikk vi tilbake til hotellet igjen.

Neste morgen ville vi ikke spise frokost i Frankrike en gang (Det skal sies at jeg likte det, tross språkvanskene), men vi spiste i Tyskland, rett over Rhinen. Der spiste jeg tidenes Måltid! Fransk Croissant med sjokolade, Tysk Brezel og en mini-pizza, for ikke å glemme ferskpresset juice. Alt for omtrent en 50-lapp. Bakri i Tyskland er digg! Guttene var også litt mer fornøyde i dag.

 

Så var vi klar for en ny dag med reising, men det har jeg bestemt meg for å ta i et eget innlegg. Både fordi dette ble så langt, og fordi jeg ikke har fått alle bildene enda, og da blir det ikke like morro. Jeg kan røpe at vi i løpet av neste dag var innom Sveits, Liechtenstein, Østerrike og Tyskland. Så: vent i spenning!

Selv om forlovelseringene våre ikke passet, kan jeg ikke la være å vise dem! Vi har valgt å kjøpe gifteringene med en gang, i stedet for å først ha en forlovelsering, og deretter nye ringer. Den ene grunnen er at jeg tenker at man heller kan bruke litt penger på de skikkelige ringene, og den andre grunnen er at det er greit at vi begge har ring, også når vi er forlovet. Hvorfor skal liksom bare jenta ha forlovelsering?

Ringene er i både gult og hvitt gull, med litt skått mønster på. Jeg elsker dem! Nå gleder jeg meg bare til vi får dem tilbake i riktig størrelse! (dessværre kunne det ta nokså lang tid nå, siden det er ferie..)

 

Det har skjedd så ekstremt masse i det siste, så jeg ligger langt bak med bloggingen. Men det kommer etterhvert. Nå er jeg hjemme fra Tyskland igjen etter en fantastisk tur. Høyepunktene var: Forlovelse, Roadtrip, og en knall rødfarge som angrep kroppen min etterhvert. Nå er jeg brun <3

Om en uke reiser jeg på ferie igjen, til pappa. Det blir utrolig herlig, og jeg gleder meg masse. Nå mens jeg er hjemme skal jeg prøve å få til blandt annet: En forening, jobbing, masse venner og så må jeg pakke ut snart… Her har dere noen skjønne bilder vi tok en gang i mai… De er tatt av den snille kjæresten min 🙂

På bildene: Cathrine, Maimona, Yvonne og meg.

Nå har det skjedd. Jeg har blitt forlovet! Det er så stort og enormt at jeg ikke helt klarer å forstå alt på en gang. Men det er så bra! Nå kan jeg begynne å tenke på brudekjole og invitasjoner og bryllupstale. Ikke det at vi skal gifte oss i neste uke, eller noe. Men for meg er dette starten på et løp der målet er å gifte seg.Vi har ikke bestemt datoen enda, men det kommer nok etterhvert…

Wow! Dele livet sammen. Det blir så herlig å dele livet sammen med en som kjenner meg så godt. En jeg trives sammen med, og som utfyller meg. Vi har selvsagt våre utfordringer, men vi passer så godt i sammen på så mange områder. Vi har valgt å gifte oss. Valgt å love at dette skal vare for alltid. Valgt å elske hverandre. Det går mer og mer opp for meg. Men denne forvirrede bablingen kunne fortsatt en evighet. Nå skal jeg heller fortelle hvordan han fridde:

Historien

 Vi befinner oss i Tyskland, hos et vennepar: Miriam og Johnny. vi skulle på en liten utflukt til et slags landemerke som hetter Maria Vesperbild, eller Mariagrotten. Det er et hellig sted for katolikker, men også et interessant syn for turister. For å beskrive location: Det er en mektig skog med høye, nydelige trær, og det første du ser er massevis av lys i mange farger. I tillegg til lyskasterne som er satt opp rundt omkring, kommer hundrevis av valfartere hver dag og tenner lys for Maria. Røde lys, hvite lys, lys med bilder på, lys med tekst på. Selv om vi ikke akkurat støtter Mariatilbedelsen, var det et nydelig sted. Og ganske romantisk også, siden vi var der når det var mørkt.

Så vi hoppet litt rundt i lys-skogen og tok bilder. Så ble vi enige om at vi måtte ta noen bilder av meg og Thomas sammen. Vi stilte oss opp, og Miriam prøvde å finne ut av kamera. Etter at vi hadde tatt noen bilder, tok plutselig Thomas hånda mi. Han stirret meg inn i øynene, og jeg skjønte at nå skjedde det. Han sa masse fine ting, og fiklet han med noe i jakkelommen. Han fikk ut en rød boks, og gikk ned på kne. “Vil du dele resten av livet sammen med meg?” Jeg kjente et hav av følelser inni meg, og samlet dem sammen til ett ord: “Ja.” Så kysset vi, og så klemte vi. En lang, deilig klem. Og så var jeg forlovet! Virkelig forlovet!

 


Jeg har enda ikke landet helt, tre dager etterpå. Gleder meg veldig til vi får tilpasset ringene, så jeg kan bli minnet på det hele tiden!

prøv meg og kjenn mine tanker!

Se om jeg følger avguders vei,

og led meg på evighetens vei!
Sal 139 23-24

 

Synes disse versene er så gode. Har meditert over dem flere ganger. Noen ganger må vi ransake oss selv, og finne ut om vi gjør de riktige tingene. Om vi følger den veien vi har tenkt, og om vi går mot de målene vi har satt oss. For eksempel med skolegang, med venner eller andre ting. Hva er dine mål, og hva gjør du for å nå dem?

 

 

 

Med det som innledning tenkte jeg at dette skulle bli et litt sånn blandet innlegg med litt oppsummeringer og diverse. Nå befinner jeg meg i Tyskland, nermere bestemt i Augsburg. Jeg og Thomas bor denne uka hos Miriam og Johnny, som er misjonærer i Tyskland om omegn.

De første dagene av vårt opphold her i Tyskland har vert tilbrakt litt andre steder. Stortsett i nærheten av byene Freising, Erding og Moosburg. Der har tiden gått med til gatekirken, møte, shopping, og masse, masse spising. Egentlig føler jeg at spising på en måte er tema, her. Dere skjønner; når jeg går sammen med Thomas, så er han alltid sulten før meg. Så da blir det til at vi går å spiser, selv om jeg ikke er så sulten. Også blir jeg stappmett. Også fortsetter det sånn. Så den eneste gangen jeg faktisk er sulten når jeg spiser, er om morgenen.. Jeg kommer til å legge på meg en hel haug på denne turen!

matmatmatmatmat

Varmen har vert helt intens de første dagene vi har vert her. Det var som å gå inn i en bakeovn da vi kom ut av flyplassen. Jeg liker det!


Lørdag fikk vi oss også et herlig bad! Det var godt med litt vann etter en lang dag i Freising med 34 grader…


Her var pastorboligen jeg og Miriam har sovet i de to første nettene. Nydelig hus, og kjempegod frokost med ferske rundstykker og brezel (saltkringler).

 

Til slutt slenger jeg med et bilde av Thomas og Thomas Toget.

Sitter på flyplassen i Riga og venter. Det har jeg gjort de siste fire timene, og det skal jeg også gjøre de neste fire timene. Angrer kanskje en smule på at vi valgte billigbiletter…

 

 

Men uansett: Jeg har det jo ganske fint. Sola skinner utenfor, Thomas ligger å sover så søtt, og jeg gleder meg til 30 grader, sol og gode venner i Tyskland! Denne uka skal vi to på ferie i Tyskland og besøke et vennepar som er misjonærer der. I helga skal jeg og Thomas være med litt på “Gatekirken” som Johnny og Miriam driver i München. Etter det får vi nok litt tid til ferie også. Kjenner det skal bli veldig spennende, og jeg digger at jeg egentlig ikke vet hvilke, og hvor mange land jeg skal til den neste uka. Egentlig vet jeg ikke så mye i det hele tatt. Glede.

 

 

I natt har vi sovet i Stavanger-området, hos broren til Thomas, slik at vi skulle slippe den lange kjæreturen tidlig, tidlig i dagtidlig til Sola flyplass. Stakkars Thomas sov nesten ikke i det hele tatt, fordi han hostet så. Men før all ikke-sovingen fikk vi tatt oss en tur på Dolly Dimples og en tur på Sola-Stranda. Kos!

Tv-serien “gøy på landet” handler om å få flere jenter til å flytte ut på bygda. De har fylt opp en buss med jenter, og reiser rundt i forskjellige landsbygder i Norge. Tirsdag var jentene hos oss, på Haua!

Det var et stykke ut i serien, så ikke så mange jenter var igjen. Men åtte jenter ble fordelt ut på to kjekke ungkarer her i fra Sokndal. Vi hadde møtt opp for å se på, og endte opp med å måtte stå å være folkemengde. Og det er jommen meg en hard jobb! For å filme de få sekundene med tv måtte vi stå enormt lenge (hvertfall over en time!) og klappe og juble latterlig mange ganger. Jeg er enda lei av klapping.

Jeg ble i tillegg spurt om noen spørsmål om stedet jeg bor osv.. Kanskje kommer noen av svarene mine på Tv i høst, når sesongen starter!

 

Folkemengde:
Klapping i forgrunnen, jentene i mellomgrunnen og bussen i bakgrunnen.

Så hadde vi en liten photoshoot, Ruben, Charlotte og meg

Det har vert en ære å gjennomføre denne, min største overraskelse hittill. Den overraskelsen var myntet på min mor. Som en gave til 50-årsdagen hennes fikk hun reise til Tallin i Estland på Spa-Hotell-ferie. Det hun ikke visste var at vi i tillegg hadde tenkt til å pusse opp en del hjemme mens hun var borte.

Så idet hun reiste ble det full fart her i huset. Hele uka har vi jobbet i timevis or å bli ferdige. Det var hovedsaklig Thomas som tok mesteparten av arbeidet (siden jeg var på jobb) Har også fått masse bra hjelp av blandt annet Tante Kari, Onkel Knut, Onkel Ivar, Bente, Eivind, Lillebror Anders og Jørg.  Vi har virkelig utrettet mye, men jeg vet helt sikkert at vi ikke hadde klart det uten den fantastisk snille kjæresten min, Thomas!

Hun var bare borte en uke, men vi pusset opp i stua og på kjøkkenet (egentlig ett kombinert rom). Det trengtes virkelig, og ble nokså bra. Først skal dere få se FØR-bildene!

 

 

 

 

 FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR   FØR  

 

På det store bildet under ser du kjøkkenet. Bildet er tatt etter en del “rydding”, men dere ser i hvert fall tegninga. Røde vegger og Masse rot!
Og her er stua. Også rød, med utallige lamper som ikke virker. Dessuten ingen gardiner.

 

 

 

UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER   UNDER

 

Maling

Det første vi gjorde, var å male. Det har mamma hintet om at hun har lyst til lenge, så vi var ikke så voldsomt nervøse for denne delen. De første dagene gikk malingen fort, men lei ble vi. Vi malte også pipa i en grå-brun farge som en slags kontrast-vegg. (som du ser over, var pipa hvit tidligere)

Sying

Siden jeg har et nyttårsforsett om å lære meg å sy, gjorde vi også en del av dette. Nye gardiner, overheng over kjøkkenet, løpere på bordene og puter i sofaen.

 

Flising

Vi hadde også et håp om å få flislagt kjøkkenet over kjøkkenbenken og komfyren, og det klarte vi! Heldigvis har jeg en driftig tante som kan legge fliser, og har jobbet på flisebutikk! Vi fikk dermed noen av flisene (som egentlig kostet 2000.- pr kvadratmeter) gratis, siden det var en rest. Vi fikk i tillegg også Eivind, faren til Thomas, til å komme å fuge nederst langs kjøkkenbenken: noe som aldri har vert gjort, og som virkelig trengtes.


Kosing

Innimellom alt arbeidet tok vi oss tid til litt kos også. Det ble både pizza, lasagne, kylling, kake og masse annet kosemat i løpet av uka. (helt til strømmen på kjøkkenet forsvant)



Trengsel

Det ble til tider også ganske fullt av velgjørere i huset vårt. Men det er bare kos! Her har vi tante som fliser, Jørg som hjelper med oppvaskmaskinen, Thomas som kontrollerer og Ida som ser på.

 

 

 

 

ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER   ETTER

 

Kjøkkenet

På kjøkkenet gjorde vi nok nesten mest av alt. Først malte vi det hvitt. Deretter la vi flisene. Den dekorative glass-mosaikk-stripen midt på flisene tar igjen gråfargen fra benken, og skaper litt mer spenning og liv i fliseleggingen. Vi fikk oss oppvaskmaskin helt gratis av snille, snille Sølvi-Oline og John-Kenneth som plutselig hadde en de ikke trengte. Det er helt herlig, i og med at vi aldri har hatt oppvaskmaskin før. Opphenget over kjøkkenskapene har vi sydd i samme stoffet som gardinene. Vi hang dem opp i noen kroker i taket. Dette har funksjonen med å gjemme bort rotet som står oppå skapene der. Andre ting vi har gjort på kjøkkenet er: Ny vannkoker, ny stekepanne, ny lampe (den gamle var grunnen til at strømmen gikk midt i uka, og var en skikkelig brannfelle). Vi får også en ny komfyr, men den må vi vente enda en uke med å hente (den vi har nå, har en plate som ikke virker)

 

For ikke å glemme: Denne pose-posen til å ha pastposer i har jeg også sydd. Håper den klarer å holde orden på alle handleposene som pleide å ligge utover sine bredder…

 

Spisestua

Spisestua var et virvar av ulike kjøkkenstoler, pc-bord og rot. Nå har vi fått nye kjøkkenstoler (selv om de var en god del dyrere enn vi hadde tenkt…) som tar igjen de hvite veggene, og det gråe fra kjøkkenet. Det orange i løperen vi sydde fremhever det varme skjæret fra kjøkkeninnredningen, og henter inn oransj-fargen fra gangen. Ny pære i lampen, og litt omrokkering i bildene på veggen skaper også liv. Vi snudde bordet, og fikk dermed mye mer gulvplass i stua.

 

Stua

Stua er det stedet man skal tilbringe mest tid. Et sted for kos og sosialt samvær, og et sted for å se på tv. Tv-tittingen blir enormt mye bedre nå som vi har gardiner som dekker for kveldssola. Gardinene er kremhvite med noen bølgende, mørke linjer på (selv om de ser veldig hvite ut på bildet). Bildene på veggen er også her flyttet rundt på for å skape mer spenning. Også i stua beholder vi litt av de varme fargene som mamma liker, både i bildene på veggen og i putene og løperen vi har sydd. Alle lampene er også her reparert, når det trengtes (de to på veggen hadde brudd i kabelen). Håper alt dette kan bidra til at den sosiale delen fungerer enda bedre også.


Her ser du litt bedre mønsteret på putene og duken. Den grå puta trekker også inn gråfargen fra kjøkkenet, og skaper et helhetlig preg.

Dette bildet hang vi opp nermest som en spøk. Det er en karrikaturtegning av meg og Thomas som ble tegnet i Ungarn i 2009. Thomas hadde ikke barbert seg den dagen…

I kroken har vi også satt opp en liten hjørnehylle som vi plasserte den store kaktusen på. Jesus har også god utsikt fra hjørnet.

 

Alt i Alt ble vi veldig fornøyde. Før dere får se reaksjonen til mamma, skal dere få noen sammenligningsbilder FØR og ETTER.

 

Kjøkkenet

Stua

Og til slutt:

 

 

 

 

REAKSJONEN   REAKSJONEN   REAKSJONEN   REAKSJONEN   REAKSJONEN   REAKSJONEN

 

Den dagen mamma skulle komme hjem fra ferien, var vi i bryllup. I Kristiansand. Hun skulle komme med flyet til Sola kl. 23 lørdag kveld. Vi bestemte oss for å gå tidlig fra bryllupet for å nå hjem før henne. Da vi kom hjem, ringte vi sjåførene til mamma. De var her om 5 minutter! Vi var kjempefornøyde med at vi rakk det! Så rigget vi oss til i stua, med lysene av, og med en gavesløyfe på hver dør. Litt senere kom mamma inn, skikkelig ovverasket, i sin nye hvite stue. Da så hun sånn ut:

 

Overrasket, imponert, glad, sjokkert og litt kritisk. Nå har hun begynt å plukke ned igjen noen ting vi hadde “gjemt bort” på loftet.

Veldig morro!

Jeg tror Chessie savner mamma litt. Hun har sluttet å sove i sengen min, og gått over til å sove i klesskapet til mamma (hun har et lite walk-in-closet). Ganske søtt, egentlig:)

 

Og da jeg kom å overrasket henne, begynte hun etterhvert å krype gryntende mot meg for å få kos.

Skjønne^^

Tittel: Reddet

 

Forfatter: John Bevere og Mark Andrew Olsen

 

Innhold: Romanen omhandler livet, døden, rettferdighet og mange andre store, viktige tema. Det i en utrolig spennende og i begynnelsen litt forvirrende historie. En far ligger fanget i en ubåt langt under havet. En sønn står rådløs på kaien. Mot slutten får vi også vite hva hele historien Egentlig handler om…

 

Min Mening: Først og fremst ble denne boka en tankevekker for meg. Et slags varsel om at vi ikke nødvendigvis er trygge fordi vi kaller oss kristne. For å få evig liv må man virkelig leve med Jesus, ikke bare tro at han finnes. Omvendelse er et nøkkelord. Jo, det kan høres litt konservativt ut, men det er bibelen. Bare les Matt.25.31-46. (Men husk å lese i sammenheng, for dette er ikke det eneste verset om tema, og sier ikke alt) Samtidig digger jeg at historien også er så spennende; man sitter å lurer på hvordan alt kan henge sammen gjennom hele boka…

 

Jeg vil gi boka karakteren 6. Veldig spennende og tankevekkende. Anbefaler boka til alle som er kristne, og ellers som liker å lese.

 

Noen andre som har lest boka, eller kunne tenke seg det?