ingrids mirakler!

En herlig sommerfølelse! (Cathrine og meg)

Hver dag fylles raskt opp med program. Når det ikke er noe program, så har jeg alltids en haug med husarbeid, og en super-haug med lekser å vende tilbake til. Jeg mener det; Jeg har sikkert brukt 12 timer på forrige ukes lekse, og jeg har enda ikke gjort alt. *Sukk.* Vi har forresten også fått nye lekser for denne uka…

I dag tok jeg allikevel et valg om å gjøre noe for noen andre enn meg selv, og ble med på dugnad på Betania. Betania er menigheten jeg går i, og fortiden bygges det ut, og det er dermed masse arbeid som skal gjøres. Jeg har alltid så mange gode unnskyldninger på lur, så jeg har ikke vært før. Det var virkelig på tide! Så nå kan jeg i hvert fall si at jeg har vert med på å reise bygget som nermer seg ferdig. Den optimistiske byggelederen vår anslår at det kan være helt ferdig om ti uker! Veldig mye av bygget er reist ved dugnadsarbeidere. Noen har virkelig stått på hver eneste uke. Det står det respekt av (jeg ble utslitt etter to timer)!

Planene for de neste dagene er som følger:

Tirsdag skal jeg besøke ei venninne på Bryne etter skoletid, og når jeg kommer hjem igjen skal jeg og Sølvi-Oline planlegge første Jesusgruppesamling for halvåret.

Onsdag er det Jesusgruppe. Men først må huset shines opp litt. Selvsagt etter skolen.

Torsdag skal alle lederne for alle jesusgruppene ha et møte hos meg. Av en eller annen (merkelig) grunn er jeg leder for alle dem (selv om jeg er yngst). Så jeg får rett og slett bare vokse med den utfordringen.

Fredag har jeg fri! Det blir herlig. Da skal jeg også treffe Thomas igjen. Siden han jobber ettermiddag/nattskift denne uka treffes vi ikke før på fredag, men da har til gjengjeld begge fri. Da skal vi finne på noe kjekt!

(Yvonne)

I Ukraina hadde nesten alle fine negler. De kunne ha hus som lignet på pappesker og do som lignet på kloakken, men neglene var alltid fargesprakende og perfekte. (PS, Dere som var med til Ukraina; Kanskje jeg overdriver en smule, men jeg prøver bare å forsterke poenget)

Jeg tok litt lærdom av denne skikken, og kom frem til at neglene mine trengte litt pleie. Så jeg kjøpte meg noen av de (uendelig mange) kule og vanvittig billige neglelakkene de hadde der nede. Det gøyeste funnet var en svart krakelerings-neglelakk. Altså en som sprekker opp. Jeg hadde allerede lange negler, så da var det bare å male i vei. Først tok jeg en lyse-rosa farge, og deretter den svarte sprekke-neglelakken. Slik ble resultatet:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sånn utenom det, så har jeg den siste uka vert alene hjemme. Mamma er i Nederland en tur å bestiller blomster til planteskolen vår, så jeg har vert hjemme å prøvd å sjonglere mellom å være gartner-sjef, fulltidsstudent, journalist, jesusgruppeleder, og ungdomsleder på Betania. (Kunne nesten tatt med bonde, siden vi har omtrent 13 marsvin, en hund, og en haug med koi-karper og gullfisker…) Det har egentlig gått veldig fint, selv om jeg (etter over 10 timer med hjemmearbeid) fremdeles ikke har gjort alle matteleksene for uka som har gått. Når det gjelder journalistikken, så var det egentlig bare i går jeg skrev et intervju, men det var litt gøy å ta med allikevel. Jeg legger ved et par koselige stemningsbilder fra blomsterbutikken. Høstblomstene er her!

De siste feriedagene er alltid verdt å nyte i fulle drag. Jeg synes det er kjempedumt at ferien ikke varer lenger (og i år har jeg hatt en måned mer ferie enn vanlig). Hver dag er en herlig gave, og jeg bare prøver å utnytte dem best mulig! I går hadde jeg for eksempel en dag med mye gøy.

Jeg var alene hjemme, og begynte dagen overraskende sprekt og sunt. Jeg spratt opp av senga litt før ni, danset Zumba til svetten rant, og hoppet i dusjen. Så fikk jeg tid til litt frokost (skive med makrell i tomat) før jeg måtte haste i vei til møte på Betania. Jeg ble litt seinere enn jeg hadde tenkt, men ti på 11 var jeg fremme. Zumba ser jo mer enn latterlig ut (når jeg gjør det). Men jeg kunne ikke snyte dere for i hvert fall ett bilde, som ikke var så ille.

Møtet var en god blanding av inntrykk og opplevelser på teamturen. Vi fortalte, viste bilder, fremførte drama og dans vi hadde brukt der nede osv. Helge (vår nye ungdomsleder) talte om å ha en kultur som viser at Gud finnes, og at himmelriket er kommet nær.

Mens jeg gikk (!) hjem fra møtet, fant jeg ut at jeg hadde noen ledige timer, og jeg avtalte å treffes om halvannen time og ha piknik i parken med Yvonne og Cathrine. Der koste vi oss med gulerøtter og vann, sjokolade og chips. Været var upåklagelig, og det var til og med sommertemperatur! Herlig!

Så hadde jeg avtalt et Skype-treff med ei venninne som studerer i London, og etter en halvtime der hadde vi avtalt datoene for når jeg reiser til London! Så gøy!! Jeg skal til London! Helt alene! Og oppleve musikaler, voksmuseer, røde busser og andre råe engelske ting.

Etter litt rydding i huset, kom den snille kjæresten min bortom en tur. Vi har for tiden en liten utfordring i å finne på ting (ikke bare sitte hjemme alltid, liksom) så vi vrengte hjernene våre litt. Men det hadde vi ikke trengt, for Thomas hadde fått en melding fra en venninne som lurte på om han kunne kjøre henne til Egersund. Så da tok vi oss en tur, og koste oss på date. Det ble kebab på oss, og det er koselig. Så mens vi satt der utbryter Thomas plutselig “Det var en fin vogn!” om en barnevogn som ble rullet forbi. Jeg bare ler. Det er gøy at jeg har en forlovede som sier ting som “Det var en fin vogn.”

Da vi kom hjem hadde vi vridd hjernene litt mer. Etter å ha vraket diverse “sitte på dataen”, “lese” og “se en film”-planer bestemte vi oss for å ta en tur på sjøen! Thomas sin far har en liten kjekk båt, og Thomas hadde lyst til å ta et bilde av fyret i Rekefjord. Så vi satte av sted. Da vi kom til Stranno var båten full av vann, og det som værre var; en død fisk som definitivt hadde begynt å råtne lå i båten. Heldigvis var Thomas mann nok til å fikse opp i grapset mens jeg så på og grøsset. Da vi kom utpå sjøen var det solnedgang. Ganske fint å sitte fremmerst i båten og se de lyse gule og mørke marineblåe bølgene skvulpe. Jeg er ikke et sjømenneske og pepret Thomas med barnselige spørsmål og overraskede utrop som “oooh!” eller “waaoo.” Jeg tror han synes det var søtt en stund i hvert fall 🙂

Hvem hadde trodd at lillebror skulle flytte ut før meg? Ikke jeg i hvert fall. Men nå er det gjort. I dag reiste han til Tønsberg med flyttelasset. Og Tønsberg er ikke bare en småtur heller! Der skal han gå på privatskole, andre året på videregående. Legger med et bilde av ham under her. Sjarmerende, eller hva?

Nettopp nå er jeg egentlig klar for senga, forholdsvis tidlig på en lørdagskveld. Hjemme alene. Det er veldig merkelig å ikke ha en eneste plan på en lørdags kveld, men det er nok slutt på det fra nå av. Jeg merker bare allerede hvordan kalenderen har begynt å fylle seg opp siden jeg kom hjem for to dager siden. Jeg kommer nok også til å være en del alene hjemme den neste uka, for da reiser mamma bort noen dager. Godt at jeg i hvert fall har hunden her!

Det hjalp heller ikke på humøret å ta turen innom It’s Learning å se at vi allerede har fått masse lekser i en bok jeg enda ikke har kjøpt! Nedtur.. Jeg gruer meg litt til å begynne på skolen igjen; da må man tenke så masse! Kunne hatt uendelig ferie, jeg. Blir bare ikke lei!

Ellers er jeg enda ikke ferdig å blogge om alt det spennende som skjedde på teamturen, men det tar bare litt tid. Følte bare for å skrive dette informative “just-the-way-I-feel-now” -Innlegget. Jeg har forresten byttet bakgrunn på pcen min (til bildet under, som jeg tok på teamturen). Synes dette bibelverset var så bra 🙂 Ber den bønnen rett som det er både for meg selv og vennene mine.