Vi maser og maser på Gud. Hvorfor gjør han ikke noe? Hvorfor virker det som om han venter til vi er på bristepunktet før han gir oss bønnesvar?
Jeg tror ikke det er sånn Gud er! Jeg tror kanskje heller problemet ligger i at vi maser for mye. Hvorfor ber vi Gud frelse folk, når han sier at han har gjort det? (Rom.5.6-8) Hvorfor ber vi Gud om å gjøre flere til Hans etterfølgere, når han har bedt oss om å gjøre det samme? (Matt 28.19-20) Og hvorfor trygler vi ham om helbredelse når han sier at vi har fått helbredelse da han døde på korset?(Jes 53.5.)
Hvorfor ber vi om noen av disse tingene når Jesus selv sier at «Det er fullbrakt!» Joh.19.30
Problemet er ikke at vi ikke får, men at vi ikke vet hvordan vi mottar.
Problemet er ikke at Gud ikke vil gjøre noe, men at vi ikke gjør det!
Hvordan skal Gud få gjort noe når ikke armene hans fungerer? Og når ikke beina vil gå dit han sier? Vi er Kristi kropp! (1.kor 12.12-27) Vi er hans hender og føtter på jorda i dag, og han har bedt oss om å gjøre de samme tingene som han gjorde da han gikk på jorda.
Dette betyr ikke at du ikke skal be. Ikke i det hele tatt! Men du trenger ikke å be om at Gud skal gjøre de tingene han allerede har gjort. Be heller om å se mer av ham, om å komme nermere ham, og om at du skal forstå mer av Hans ord. Da blir du ustoppelig!
Jeg har blitt inspirert til dette innlegget av bøkene til Andrew Wommack. Anbefaler deg å lese: “En bedre måte å be på” og andre bøker av ham. Etterhvert kommer også bokanbefaling fra den boka jeg leser nå: “Du har det allerede.”
Det er godt å takke Han for det Han har gjort 😀 og be om at Hans vilje skal skje.
Bra innlegg! 🙂
Amen til det..
Vel.. jeg er delvis enig. Men det er også noe i det at Gud svarer til sin tid, han tester oss og har absolutt ikke lovt at vi skal unnslippe smerte. Tilogmed Paulus hadde en torn. Noen ganger må vi lære oss å være tålmodige og vente på svaret. Vi må tro vi har fått det, selv om vi ikke ser det. Han er utenfor tid og sted, så det vi synes tar lang tid… det er nok ofte en grunn til det.
Allikevel, du har på mange måter rett!
Veronica: Jeg er helt enig med deg! Men det jeg mente da jeg skrev om dette, var de bønnene vi ber som Gud allerede har bedt oss om å gjøre; da nytter det ikke å bare vente og vente.
f. eks: Be om at en venninne skal bli kristen uten en gang å si til henne at du tror på en levende Gud. Da føler jeg ikke at du har gjort din del, på en måte. Men vi skal selvsagt be Gud om å hjelpe oss, vi må bare ikke stille oss selv helt passive på sidelinjen; for vi har også et ansvar 🙂
Som jeg skrev:
“Dette betyr ikke at du ikke skal be. Ikke i det hele tatt! Men du trenger ikke å be om at Gud skal gjøre de tingene han allerede har gjort.”
Men jeg kunne kanskje lagt til noe om at det ikke er noe galt å være utholdene i bønn.
🙂
Eni me deg Ingrid! Enormt bra 🙂