I Ukraina hadde nesten alle fine negler. De kunne ha hus som lignet på pappesker og do som lignet på kloakken, men neglene var alltid fargesprakende og perfekte. (PS, Dere som var med til Ukraina; Kanskje jeg overdriver en smule, men jeg prøver bare å forsterke poenget)
Jeg tok litt lærdom av denne skikken, og kom frem til at neglene mine trengte litt pleie. Så jeg kjøpte meg noen av de (uendelig mange) kule og vanvittig billige neglelakkene de hadde der nede. Det gøyeste funnet var en svart krakelerings-neglelakk. Altså en som sprekker opp. Jeg hadde allerede lange negler, så da var det bare å male i vei. Først tok jeg en lyse-rosa farge, og deretter den svarte sprekke-neglelakken. Slik ble resultatet:
Sånn utenom det, så har jeg den siste uka vert alene hjemme. Mamma er i Nederland en tur å bestiller blomster til planteskolen vår, så jeg har vert hjemme å prøvd å sjonglere mellom å være gartner-sjef, fulltidsstudent, journalist, jesusgruppeleder, og ungdomsleder på Betania. (Kunne nesten tatt med bonde, siden vi har omtrent 13 marsvin, en hund, og en haug med koi-karper og gullfisker…) Det har egentlig gått veldig fint, selv om jeg (etter over 10 timer med hjemmearbeid) fremdeles ikke har gjort alle matteleksene for uka som har gått. Når det gjelder journalistikken, så var det egentlig bare i går jeg skrev et intervju, men det var litt gøy å ta med allikevel. Jeg legger ved et par koselige stemningsbilder fra blomsterbutikken. Høstblomstene er her!
