– kjenner jeg på den falske freden i forkant av en veldig travel uke med blandt annet to skolebesøk (observasjon og intervjuer), en forelesning og en god del skrivearbeid.
– håper jeg at jeg kan legge bak meg punktet ovenfor.
Jeg kom i mål med første delmål på bacheloren; definisjon av kjærnebegreper ferdig innen 1.mars. Done. Nå skal jeg unne meg selv noen dager med avslappning og kos før jeg stresser med alt som må gjøres før jeg skal inn på skoler å gjøre undersøkelser i midten av neste uke.
På søndag er det Fastelavn. Da starter tradisjonelt fasten i den romersk-katolske kirken, og selv om jeg ikke tar det så seriøst i utgangspunktet, så ser jeg fornuften i å trene opp en viss selvkontroll. Så jeg skal faste fra sjokolade fra mandag, og frem til påske=49 dager. Jeg har nå i en uke forberedt meg mentalt, og prøvd å trappe ned på sjokoladeinntaket (helt seriøst). Har forstått at det er slik man skal takle avhengigheter. Så hvis noen vil være med meg å faste i fra sjokolade, tv, facebook, eller en annen dårlig vane som har tatt litt overhånd, så sleng deg på!
Bildet er fra bursdagen til Cathrine på tirsdag. FOR en kveld 😀
Ut i Naturen og Naturen inn
Jeg skrev nylig et innlegg om Geocaching, og jeg er fremdeles like gira, om ikke mer. Jeg har nå funnet min første skatt (eller cashe) og har lagt flere planer for de neste. Bilder fra skattejaktene mine vil nok prege bloggen litt fremover. Utrolig hvor mye fin natur man finner når man er ute og leter!
En annen gøy ting som jeg finner latterlig mye glede i, er at frøene mine vokser. Du husker kanskje at jeg utrykte min fortvilelse over sakte spiring for en stund siden, men nå er det liv i både paprika, chili og persille. Og jeg har fått en ny spennende sort i gjengen! “Rør-meg-ikke” er en plante med bregnelignende blader som ruller seg fort sammen ved berøring. Det er gøy da! 🙂
Bildet nedenfor er en blomst på chili planten fra i fjor som enda er i full produksjon
Invitasjoner ut, og brev inn
Bryllupsinvitasjonene er nå på vei ut til gjestene. De vet jo allerede om at de er invitert, siden de har mottatt Save the Date’s. Men invitasjonen gir mer informasjon, og krever tilbakemelding (slik at vi får vite det hvis noen ikke kommer).
Og for et par dager siden dumpet det ned et kjempehyggelig brev i postkassen. Mugisha, den lille gutten vår i Rwanda, har svart på brevet vårt. Han er enda bare seks år, men hadde tegnet en tegning og skrevet noen få ord 🙂 Søt! ^^
Hva kunne du trengt å faste fra i halvannen måned?
Når vi dør, er det noen som tror at man bare forsvinner. Men jeg tenker som Abraham Lincoln, at “Gud ville sikkert ikke ha skapt et slik vesen som mennesket bare for at det skulle eksistere en dag! Nei, mennesket ble skapt for udødelighet.” Jeg kan faktisk ikke se for meg at livet er så meningsløst at det bare handler om nå.
Hvis du leser Narnia, så får du se hvordan C.S.Lewis så for seg evigheten med Gud. Les den siste siden i den siste boka.
“For oss er dette slutten på alle historiene… Men for dem var det bare begynnelsen på den virkelige historien. Hele deres liv i denne verden hadde bare vært omslaget og tittelsiden. Nå begynte de endelig på kapittel 1 i den store historien, som ingen på denne jorden har lest, som fortsetter i evighet, og der hvert kapittel er bedre enn det foregående. “
Tenk, alt dette som du opplever nå, er bare forordet på boka. Dette livet er en forberedelse til det evige livet med Gud. Et liv vi ikke kan forestille oss. I boka “Et målrettet Liv” sier Rick Warren at det å forstå evigheten som et menneske, er som å forstå internett for en maur. Det er rett og slett over vår fatteevne. Men ut i fra hintene i bibelen, blir det et fantastisk sted! Sjekk for eksempel Paulus sine tanker om livet etter døden:
“Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning” Fil.1.21.
Og hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi i dag er det så mange som ikke tror på evigheten. Og jeg ser hvordan de blir deprimerte, håpløse og uten mening. Men det er en mening! DU har betydning. For Gud. For andre. Og du kan få en del i evigheten, som blir bedre, vakrere og sterkere enn du noen gang kan forestille deg. Hvor hver side blir bedre enn den som var før.
Visste du at en spennende skattejakt foregår rundt deg i dette øyeblikket? Sannsynligheten er stor for at du i dette sekund er innen gangavstand fra gjemte steder, og eventyr som bare venter på deg! Geocaching er det nye. Se filmen, og bli inspirert du også!
Geocaching er en skattejakt som er over hele verden. For å oppdage nye steder, og for å få stilt noe av eventyrlysten som ligger i deg. Bruk den gratis APP’en, og finn skattene som er nærmest deg! Jeg ble kjempeoverrasket da det var mange slike steder her i nærheten (og jeg bor virkelig på et øde sted!). Den nærmeste var en ti-minutters gåtur unna 🙂
Jeg har allerede skrevet et surtre-klage-innlegg om Bacheloren(Les: Den onde Parasitten), så jeg nøyer meg med å si at det ikke går noe bedre.
Alt annet går som det suser. Kjekke sosiale kvelder med venner i fleng, turer i nye (knalldyre) joggesko som nærmest flyr over grusen, og negler som glitrer med sølvskimmrende, billig neglelakk fra TGR.
I går hadde jeg bursdag. Og det er ikke det at jeg egentlig bryr meg noe om at jeg blir eldre, men jeg liker å utnytte sånne anledninger til å invitere de jeg er glad i. En unnskyldning til å feire, lufte finkjolen og bake noe godt. Så jeg smalt til med to bursdagsfeiringer i år, rett og slett fordi jeg ikke hadde plass til alle i en. Den ene feiringen var forrige fredag, og den andre blir i kveld. Og på den faktiske dagen, jo, da var jeg også i bursdag, hos Cathrine som har bursdag samme dag som meg! Og jeg kan ikke huske sist jeg lo så mye!
Lar det drysse inn et par bilder av Thomas i feststemning (haha):
Søte ^^
I kveld blir det servering av iskake, samt sjokoladecookies med krem, hvis alt går etter planen. Det er SÅ gøy å lage alle sånne søtsaker. Skulle ønske sunn mat var like moro…
Det er så mye glitter å stas med bryllup. Matchende bordkort og invitasjoner og brudepiker gir meg glade frysninger, og tanken på å si “ja” i den perfekte kjolen til den perfekte mannen får det til å boble forventningsfullt inni meg. Men å gifte seg er jo så mye mer!
Jeg gleder meg til å våkne opp sammen. Til å alltid ha noen som venter hjemme. Til å lage middag til mannen min som kommer hjem fra jobb.
Jeg gleder meg til å reise på ferier sammen. Oppleve verden sammen. Se på TV hjemme sammen.
Jeg gleder meg til å bli overrasket med spennende dater. Til å få frokost på sengen, og blomster på gråe dager.
Jeg gleder meg til å få barn sammen. Til å krangle om fritidsaktiviteter og skolegangen til barna, og hvem som skal ta oppvasken.
Jeg gleder meg til å innrede leiligheten sammen, og planlegge husbygging sammen. Og til å plante et tre den dagen vi flytter inn, som skal vokse mye lenger enn vi lever.
Sammen. Det er egentlig det det handler om. Vi kan gjøre akkurat det samme som før. Lage mat, gå på turer, reise på ferie. Men vi gjør alt sammen. Og det er kanskje det jeg gleder meg aller mest til!
Jeg har en stor, vond klump inni meg. Den klemmer på lungene og hjertet, og gjør at det er litt tyngre å stå opp om morgenen; litt tyngre å gjøre alt mulig. Denne byrden kalles Bachelor, og er en forferdelig parasitt. Den suger ut tiltakslyst, kreativitet og glede. Den luller deg inn i en falsk trygghet, for deretter å sprette frem bak neste hjørne med et ondskapsfullt glis.
Jeg prøver å ikke tenke på den for mye. Men nå nærmer det seg fort en av datoene på tidslinjen min: Innen 1. mars skal jeg ha skrevet ferdig definisjon av kjærnebegreper og ha forberedt meg til observasjon og intervju på skole.
Men jeg utsetter det enda en dag. I dag skal det shoppes. I morgen. DA skal jeg skrive så blekket spruter. Imens kan dere tygge litt på min foreløpige problemstilling:
What evidence do we find that Gardner’s theory of Multiple Intelligences is being utilised in seventh grade English language classrooms to support learning, and how may it possibly be used as a means of differentiation?
I know. It’s a mouthful. Kos deg med vinterferie, dersom du er så heldig å ha det nå 🙂
I motsetning til det bildet foreslår, er det faktisk vår her nå. Snøklokker i full blomst, Tulipaner som har begynt å trenge gjennom jorda, og fugler som nølende synger litt på morgenkvisten. Hvis det bare ville slutte å regne…
begynner å #student #bachelor #skole #lærer #lærerstudent
Det er vel et nokså kjent fenomen at vi Nordmenn ikke er de mest kjærlige mennesker i verden, sånn generelt sett. Vi vil helst sitte alene på bussen, vi blir ille til mote hvis en fremmed sier “hei” og vi håper at vi slipper å møte blikket til tiggeren på gata.
Så jeg må si at det varmet hjertet mitt å se filmen fra Oslo, der de aller fleste gav jakken sin til den lille gutten som frøys. Men det får meg til å undre også. Hadde det samme skjedd om et rumensk barn satt på bussholdeplassen? Uansett. Denne filmen gav meg litt troen tilbake på Norge. For Oslo er vel ikke noe bedre enn andre steder? Oslo må vel være et av de kaldeste stedene i Norge?
Jeg hørte nettopp en fortelling om en familie som hadde innvandret til Norge for flere år siden. De snakket greit norsk, men holdt seg for seg selv, på tross av at de hadde barn i skolealder. Barna inviterte aldri noen hjem, og de kom heller ikke på besøk til de andre i klassen. Da plutselig familien forsvant sporløst, fikk naboene sjokk da de fikk se huset. Fattigslig og rotete og uferdig. Ingen kunne forstå at noen hadde bodd der. Men alle forstod plutselig hvorfor familien ikke hadde villet invitere noen hjem. De var redd for å ikke være bra nok. For å ikke ha et bra nok hjem. Og hva med de andre foreldrene som møtte familien på foreldremøter? Kanskje de også var redde. Redde for å støte noen ved å spørre om de har det greit. Ja, for de har det jo greit? Og hvis de har det greit, blir de nok fornærmet for at vi spurte. Så det er best å ikke spørre. De bor jo i Norge. De har det jo fint.
En polsk familie har bodd i Norge i fire år. Faren i familien spør; “liker ikke dere Nordmenn Polakker?” De har bodd i Norge i fire år, men de har aldri vært inne i et Norsk hjem. Men Nordmennene er redde for å stille de feil spørsmålene. “Har dere bodd i Norge lenge?” kan gi inntrykk av at de snakker for dårlig norsk. “Hvor kommer du fra?” kan gi inntrykk av at de ikke er norske. “Hvorfor flyttet du fra hjemlandet?” kan bringe opp dårlige minner om et liv som gikk skeis, eller dårlig økonomi. Vi skal ikke støte noen.
Kanskje vi ikke er så kalde. Kanskje vi er redd for å støte hverandre ved å vise medfølelse. Kanskje vi er redd for å sette oss med noen på bussen, fordi vi er redde for å være en byrde. Kanskje er vi redde for å smile, og si “hei” til en fremmed, fordi vi er redde for at de skal føle seg ubekvemme. Og kanskje er vi redde for å spørre den polske familien om hvorfor de flyttet til Norge fordi vi er redd de blir fornærmet.
Men jeg tror at vi må være litt mindre opptatt av å støte folk med at vi bryr oss. Jeg tror vi heller bør fornærme folk med å vise interesse. Jeg tror vi heller får bry oss. Og hvis vi da driver noen bort, så har vi vel egentlig ikke tapt noe vi hadde allikevel?
Tror dere at Nordmenn er mer barmhjertige enn de virker, og bare ikke “tør” å blande seg inn av hensyn til andres pene følelser?
OPPSUMMERT:
Vi Nordmenn er ikke alltid kalde.
Jeg tror vi bryr oss mer enn vi viser.
Vi burde være mer inkluderende og åpne mot innvandrere spesielt.
Vi burde bli flinkere til å smile, spørre, og invitere hjem.
Hva synes du om dette? Er nordmenn kaldere enn andre folk? Og hvorfor tror du?
I det siste har jeg hørt mye på den nye CD’en til Casting Crowns, mitt absolutte favorittband! Og det er allerede et par sanger som jeg kjenner at jeg blir hekta på. En av dem er tittellåta “Thrive.” Med en artig og fengende melodi formidler sangen at vi ikke trenger å leve et kjedelig liv. Vi er skapt for å ha fred, glede, tro og plenty av kjærlighet. Vi ble skapt for mer enn bare vanlige liv. Vi ble skapt for å trives og å blomstre i Guds nærhet! Mange ganger tror jeg at vi kristne har misforstått totalt hva det vil si å leve i Guds nærhet. “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,ydmykhet og selvbeherskelse.” Gal.5.22-23
Just to know You and To make You known We lift Your name on High Shine like the sun made darkness run and hide We know we were made for so much more Than ordinary lives It’s time for us to more than just survive We were made to thrive
Så hva er det Ingrid skal lage med alle de glitrende ingrediensene på bordet?
Med mindre enn fire måneder til bryllupet, er vi i sving med ca fire hovedprosjekter for øyeblikket. Finne servitører, få kontroll over kakebakingen, sy forloverkjolen, og lage bordkort.
Bildet nedenfor er selvsagt av sistnevnte prosjekt, og her ser du alle ingrediensene – med unntak av èn viktig en – til bordkortene. Det tar jammen en god del timer å lage alt fra bunnen av slik som dette. Men koselig også, så klart. Nå som jeg strengt talt har studieuke vinterferie, har jeg også litt tid til å få gjort noe av dette, forhåpentligvis. Jeg blir superglad hvis forloverkjolen er ferdig om en ukes tid!