Jeg kjøpte dette nydelige blondestoffet for lenge siden på Stoff og stil, og har hele tiden tenkt til å sy en peplum-topp. Men det har drøyet helt til nå. For at ikke toppen skulle bli gjennomsiktig, har jeg fòret den med et rosa jersey-stoff som jeg kjøpte på Ebay. Jeg tipper at total pris ble omtrent 150kr. Ikke spesielt billig, altså. Men ikke dyrt heller.
Jeg brukte en singlett jeg allerede har som “mønster” til å tegne rundt. Var egentlig et ganske enkelt prosjekt, selv om jeg strevde litt med formen i nakken. Måtte sy inn en liten strikk fordi stoffet ble stikkende ut øverst. Men nå sitter den som støpt. Når jeg ser håret mitt på bilder, ser jeg at det er på tide å gjøre noe. Så jeg håper at bursdagspengene jeg får neste uke vil holde til en klipp. Den er sårt tiltrengt 😛
Første dag på jobb etter ferien. Kjenner det er tungt. Men så er det jo snart påskeferie igjen, så hvem kan vel klage? Tenkte bare å dele gårsdagens lunsjtips med dere: wraps med spekeskinke, kremost, og avocado, og gjerne et dryss pepper. Sååå godt!
Dagene denne uken er fullbooket med jesusgruppe, bursdagsfeiring, ledersamling og planlegginger. Men jeg minner meg selv på å nyte hvert øyeblikk, selv om livet er litt travelt. Gjør du det samme 🙂
Nå har jeg fått tid til å være litt kreativ med symaskinen igjen, og det føles SÅ godt når et prosjekt lykkes: Spesielt når det er et jeg ikke hadde noe særlig tro på i utgangspunktet! Det vil komme innlegg fremover om hva jeg sydde – må få til noen skikkelige bilder. Akkurat nå ville jeg bare meddele hvor godt det føles å gjøre noe nytt! Jeg hadde nesten stivnet fast i de kjedelige hekle-gryteklutene, og har ikke laget noe helt nytt på lenge. Men nå er inspirasjonen her, så jeg har tenkt til å bruke den så godt jeg kan!
Igangsetteren til sy-dagen var denne nydelige strikkede dåpskjolen som skal brukes av nevøen min. Den trengte et innerkjole, og jeg ble spurt om å sy en. Jeg var heldig å hadde et passende stoff: det samme som jeg brukte til å sy brudepikekjolene i bryllupet mitt. Med litt hjelp fra sy-ekspert-Helene var biffen fikset, og kjolen ble kjempefin! Nå er vi klare for dåp i april 😉
Det hadde vært fint å kunne skryte på seg at jeg hadde strikket den også, men den gang ei. Kanskje om et par år at jeg tar på meg et så stort prosjekt. Men jeg vil ikke akkurat vedde på det 😛 Legg merke til at jeg har pysjbukse på. Fint å sy i! 😀
Vinterferien har virkelig gått kjempefort! Jeg har jobbet hver dag i planteskolen (som mamma eier). Jeg har trent en gang, og vært skikkelig gangsperr (støl) i tre dager. Jeg har vært på Jesusgruppe, og bandøvelse. Jeg har hatt Bente på filmkveld, og tantejenta Vilde på overnatting. Jeg har hatt sytreff med Helene,og fått sydd fòret til en dåpskjole (samt startet på to klesprosjekter til meg selv). Nå er det to dager igjen før jeg er tilbake i hverdagen, men jeg vet jammen ikke om jeg er helt klar! Det er så mye mer jeg har lyst til å gjøre…
Men i dag har jeg også mange planer. * Jobbe noen timer. Vi trenger alle pengene vi kan få for at TV-stua skal bli ferdig!
* Bake en kake til søndagsmøte i morgen. Det som er stress er at den må være glutenfri, og det har jeg virkelig ikke noe talent for.
To dager på rad hadde vi den samme krangelen, og jeg tenkte vi må gjøre noen grep. Ellers starter vi en ond sirkel her. Vi kranglet om hvem som gjør nok, og hvem som gjør for mye. Hvem som skal ta oppvasken, og hvem som har tatt oppvasken. Og hvem som er mest sliten. Kranglene sliter oss ut begge to, og ingenting blir gjort.
Så vi satte oss ned litt med et stort hvitt ark, og en kulepenn. Og så skrev vi lister over hva som skulle gjøres, hvem som skulle gjøre, og når de skulle gjøre. Et så enkelt lite grep, og Thomas slapp å føle at han hadde gjort for lite mens jeg var på jobb. Så lite grep, og jeg slapp å mase om de tingene jeg ville han skulle gjøre. Så enkelt lite grep, og de neste to ryddedagene gikk uten en eneste krangel (vi brukte fire dager på å få orden, ja!) 🙂
"You could call Jesus the ultimate Zombie. He was killed, then he came back from the dead, and now he's coming for you. Okey – some og you would do well to discover a sense of humor. You'll live longer."
Boktittel: Jesus is____
Forfatter: Judah Smith
Innhold: Boka tar for seg personen Jesus for å finne ut hvem han virkelig er for oss. Er han en dommer eller en venn? En krigfører, eller en tjener? Frelser eller stor lærer? Dette er en bok for nye troende, for gamle troende, og for folk som bare er litt nysgjerrige!
Minmening: Boka er skrevet på en humoristisk måte (se sitatet på toppen), men har et dypt, livsviktig tema (jeg plukket ut det mest tøysete i hele boka). Judah skriver ekte, ærlig, og lett forståelig. Han rydder opp i våre rotete hoder når det kommer til spørsmål som "er jeg bra nok?" "hvordan kan Gud virkelig være god?" Jeg likte den kjempegodt, og kunne tenke meg å gi den til alle jeg kjenner.
Terningkast: 6. Superviktig, og lett å lese. Kjøp eller lån, og les den!
I dag er jeg skikkelig sliten. Ikke fordi jeg var på jobb i går. Neida. Fordi jeg trente! Og det må ha vært noe spesielt i går altså, for jeg trente jo faktisk for to uker siden også. Kan ikke huske at det var så ille – så jeg må ha gjort noe riktig. Forrige uke passet det ikke med trening, men jeg klarte å skvise inn en joggetur. Det betyr at jeg har landet på minimumskravet mitt, med èn trening i uka. Jeg får heller jobbe med å øke etterhvert.
I dag tidlig – og da mener jeg klokka fem – våknet jeg med en grusom migrene. Jeg hadde ikke før tatt tabletten før kvalmen satte inn. Tro om det var treningen som utløste migrenen? Nå hadde jeg vært mange uker uten anfall. Men i hvert fall så klarte jeg å sovne igjen i sekstida, og sov litt for lenge. Så nå har jeg litt kort tid til å gjøre meg klar til jobb. Men jeg er i hvert fall kvitt hodeverken – og takk Gud for det!
Kakao, krem og litt godis er medisin for trøtte hoder som mitt!
Nå har jeg vinterferie – en av de store fordelene med å være lærer! Ferien har fått en kjempegod start med et supert ungdomsmøte på lørdagen (så gøy å se Gud virke i mennesker og gjøre mirakler!), og gode vennekvelder både på søndag og mandag.
Jeg jobber denne uka også, men å jobbe i planteskolen er liksom litt ferie i fra den vanlige jobben. Mye mer forutsigbart, i hvert fall! Og de ekstra pengene kommer godt med da vi har bunnskrapt kontoen til det seneste oppussingsprosjektet (som ikke er ferdig enda). Men på kveldstid, DA skal jeg kose meg masse. Og jeg har mange planer som jeg sikkert aldri kommer til å få tid til 🙂
Våren begynner å hinte om sin ankomst. Men det er enda veldig kaldt om nettene: minus 8 da jeg våknet i dag. Men i hvert fall har det begynt å sprette i hagen, og himmelen er blåere enn på lenge! Man kan ikke annet enn å være glad når sola varmer ansiktet 🙂
Huset vårt, stakkar, er gammelt, og sliter litt med å holde på varmen nå når det er minusgrader. Men det gjør sitt beste, og så kan vi jo ikke klage når vi er så heldige å vedovn nå! En av de store plussene med å ikke lenger bo i leiligheten 🙂
Jeg har lovet å poste historien om hvordan vi ble kjærester, selv om er en litt merkelig historie. Og hvilken bedre dag kunne jeg valgt enn valentinsdagen?
Vennskap
De ble kjent fordi begge to gikk i samme menighet, Betania. Etterhvert begynte de også å synge i samme lovsangsteam, som Thomas var leder for. Ingrid, Thomas og Monica var et trekløver, og fant på masse i sammen. De hadde filmkvelder, gikk turer, sang og tok bilder sammen. I 2008 var de på teamtur med menigheten i Estland. Turen hadde vært akkurat som vanlig – bare venner. Men på veien hjem (på den 20 timer lange bussturen) bestemte Thomas seg for å sette inn støtet.
Tilbakefall
Han rakte meg en mobiltelefon. Den gamle typen hvor man faktisk trykket på knapper, og som ikke hadde fargeskjerm. Og i displayet stod det med pikslede bokstaver “Ska me ver sammen?”
Ingrid ble totalt overrumplet! Hun ble knall rød i hodet og svarte med ord. Nei… Nei, jeg kan ikke det. Enda rødere ble hun. De satt ved hverandres side i en proppfull buss, med fremdeles fem timer igjen av hjemreisen gjennom Sverige. Hun latet som om hun sov, men tankene svirret hele turen hjem.
Nærmere, nærmere
Etter denne flaue opplevelsen fortsatte egentlig vennskaper ganske som normalt. Men i tillegg var Ingrid blitt mer bevisst. Hun hadde jo aldri tenkt på Thomas på denne måten før en gang. Men nå jobbet hjernen på høygir. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men det skjedde veldig gradvis. Hun begynte å sitte i armkroken hans når de så film. De begynte å holde hender under teppet når det var andre der. De begynte å gå tur sammen alene. Og plutselig stod Ingrid og stirret et valg opp i ansiktet.
Jeg brukte mye tid på å tenke og vurdere. For meg var ikke å “bli sammen” et enkelt valg. Hvis vi ble sammen, så måtte jeg enten gifte meg med personen (da måtte han bestå mange tester) ellers så måtte jeg jo slå opp med ham (ikke noe kjekt å gjøre mot noen gutt). Det var mange ting å vurdere her, og Thomas var ikke perfekt. Han hadde noen ganger myglet brød og middagsrester på kjøkkenet sitt, og han sleit med økonomien. Jeg har aldri vært “blind av forelskelse” slik som folk sier. Jeg så ham hele tiden. Men ble jeg forelsket? Å ja! En dag overrasket jeg meg selv da jeg oppdaget at jeg gledet meg så til å treffe ham. Jeg lengtet etter at han skulle holde rundt meg (selv om vi latet som om det bare var på tøys). Til slutt fant jeg ut at jeg skulle gå for det. Da gjenstod det bare å vente.
Seal the deal
Det tok ikke lange tiden før han innså at hintene hennes kanskje ble litt åpnere. Men måten han spurte henne på var like klønete som forrige gang. Det var midnatt, og de hadde parkert rett ved siden av kirkegården (creepy nok bare det!). Og de kysset. Det hadde de gjort flere ganger før også. Men det var som om han skjønte at noe var annerledes. Så han sa: “Du Ingrid? Dersom jeg hadde spurt deg igjen…. Hva hadde du sagt da?” Hun irriterte seg veldig over måten han spurte på. Men kvekket frem et “ja.” Så gikk det en liten stund før hun la til “Skal du ikke spørre, da?”
Og slik gikk det til. Etter det har de ikke sett seg tilbake. (men Ingrid hadde en grundig vurderings-runde før de forlovet seg også.) Vi er lykkelige sammen. VI krangler sammen. Vi pusser opp sammen. Vi lever sammen. Har absolutt blitt sterkere sammen.
Jeg har en mann som er ganske håpløs med gaver. Før vi ble sammen var det på en søt måte. Han liker å kjøpe ting til meg, og når han har gjort det, er han så ivrig etter å få gitt det, at det helst må gjøres med en gang. Selv om han må kjøre helt til Flekkefjord for å hente meg på skolen.
Men etter at vi ble gift har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg er egentlig en ganske enkel person å kjøpe gave til, tror jeg. Fordi jeg ønsker meg veldig mange ting. Men når det gjelder Thomas har jeg nok litt høyere forventinger enn alle andre; han skal jo liksom kjenne meg best. For å gjøre det enklere, er jeg flink til å peke på og nevne alt jeg ønsker meg i en måneds tid før bursdagen (i tilfelle noe skal bestilles). Etter min mening bør det være nokså enkelt for ham å skrive en liste over disse forslagene, og prioritere ut noe av det beste.
Men det han gjør er følgende: Han overser de første femti forslagene mine. Rett før bursdagen kommer han på at han må kjøpe noe, og hopper på den første og beste ideen jeg nettopp har sagt. For eksempel et par sokker på matbutikken. Ingrid: “Oi, jeg skulle egentlig hatt noen nye sokker! Men tror ikke jeg tar meg råd til det denne gangen….” *Thomas tenker: God Idè!`og at han er skikkelig lur som kjøper noe jeg har sagt at jeg trenger* Som da jeg fikk en sports-BH til morgengave dagen etter bryllupet. Jeg trodde først han tullet. En sports-BH? Til hans forsvar hadde jeg jo sagt at jeg trengte en skikkelig sports-BH, og det var riktig merke og allting.
Et annet problem med Thomas og gaver er at han ikke klarer å holde det hemmelig. Han MÅ si at han har kjøpt noe. Ofte har jeg ti minutter tidligere nevnt en ting jeg ønsker meg, og så har han klikket febrilsk på pcen en liten stund før han utbryter “Nå har jeg kjøpt bursdagsgave til deg!!” Eller han begynner å hinte. “Det er noe du trenger litt, og som jeg tror du blir glad for. Og du kan bruke det hver eneste dag på skolen, og….”
Jeg prøver ikke å være utakknemlig her. Jeg får i hvert fall gaver. Men det er bare litt tragikomisk. Og jeg ble veldig minnet på det da Thomas i dag, ti minutter etter jeg hadde vist ham et sy-blad jeg ønsket meg, utbrøt “Skal jeg bruke mitt eller ditt kort til bursdagsgaven?!” Så jeg er veldig spent på årets bursdagsgave (kun halvannen uke igjen nå) Mon tro om jeg får noen hint…?
