Jeg har en mann som er ganske håpløs med gaver. Før vi ble sammen var det på en søt måte. Han liker å kjøpe ting til meg, og når han har gjort det, er han så ivrig etter å få gitt det, at det helst må gjøres med en gang. Selv om han må kjøre helt til Flekkefjord for å hente meg på skolen. 
Men etter at vi ble gift har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg er egentlig en ganske enkel person å kjøpe gave til, tror jeg. Fordi jeg ønsker meg veldig mange ting. Men når det gjelder Thomas har jeg nok litt høyere forventinger enn alle andre; han skal jo liksom kjenne meg best. For å gjøre det enklere, er jeg flink til å peke på og nevne alt jeg ønsker meg i en måneds tid før bursdagen (i tilfelle noe skal bestilles). Etter min mening bør det være nokså enkelt for ham å skrive en liste over disse forslagene, og prioritere ut noe av det beste.
Men det han gjør er følgende: Han overser de første femti forslagene mine. Rett før bursdagen kommer han på at han må kjøpe noe, og hopper på den første og beste ideen jeg nettopp har sagt. For eksempel et par sokker på matbutikken. Ingrid: “Oi, jeg skulle egentlig hatt noen nye sokker! Men tror ikke jeg tar meg råd til det denne gangen….” *Thomas tenker: God Idè!`og at han er skikkelig lur som kjøper noe jeg har sagt at jeg trenger* Som da jeg fikk en sports-BH til morgengave dagen etter bryllupet. Jeg trodde først han tullet. En sports-BH? Til hans forsvar hadde jeg jo sagt at jeg trengte en skikkelig sports-BH, og det var riktig merke og allting.
Et annet problem med Thomas og gaver er at han ikke klarer å holde det hemmelig. Han MÅ si at han har kjøpt noe. Ofte har jeg ti minutter tidligere nevnt en ting jeg ønsker meg, og så har han klikket febrilsk på pcen en liten stund før han utbryter “Nå har jeg kjøpt bursdagsgave til deg!!” Eller han begynner å hinte. “Det er noe du trenger litt, og som jeg tror du blir glad for. Og du kan bruke det hver eneste dag på skolen, og….”
Jeg prøver ikke å være utakknemlig her. Jeg får i hvert fall gaver. Men det er bare litt tragikomisk. Og jeg ble veldig minnet på det da Thomas i dag, ti minutter etter jeg hadde vist ham et sy-blad jeg ønsket meg, utbrøt “Skal jeg bruke mitt eller ditt kort til bursdagsgaven?!” Så jeg er veldig spent på årets bursdagsgave (kun halvannen uke igjen nå) Mon tro om jeg får noen hint…?
