Etter å ha holdt meg ganske frisk et helt halvt år, tok forkjølelsen meg omsider igjen. Jeg må poengtere at det var Thomas som smittet meg, at jeg ble mye verre enn ham, og at jeg virkelig ikke liker å være syk. (Puh, føltes godt å få det ut!)
Mandag var rennende-nese-dag, tirsdag var nyse-dag, og onsdag begynte jeg å hoste til magen verket, og halsen smakte blod. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg litt spesiell. Det kan da vel umulig være normalt å hoste SÅ mye når man hoster? Eller å bruke opp en hel pakke med kleenex på rennende-nese-dagen!? (da mener jeg en 8-pakning-pakke med 8 småpakker, altså PLUSS en halv dorull…) Er det virkelig så ille å være syk for alle?

 

Status nå er en del bedre. Jeg har enda helt vondt i magen og korsryggen(!?) etter hostingen. Men hodet tenker klarere, hendene begynner å fingle med håndarbeid, og kroppen klarer litt mer uten å gå i gelè-modus. Og godt er det! For i kveld har vi invitert en hel haug med venner på grillfest, og jeg vil nødig avlyse en så bra greie! 

Så jeg drikker peppermynte-te med en dæsj ingefær, og satser på at det bare blir bedre herifra 🙂

 

Jeg fortsatte den vellykkede morgentur-rutinen jeg startet for litt siden (Les En Magisk Morgentur). Denne dagen skuffet heller ikke naturen med å gi meg spesielle dyreliv-opplevelser (Selv om kanskje ikke bildene ble like bra). Uansett; her er de skapningene jeg møtte på en tidlig helgemorgen…

Et noe uklart rådyr i pene kulisser…

Ugress, eller et kunstverk av villblomster…?

Småfugl

Større fugl

Hegrer som har fanget en ål. Den ene løper etter den andre for å få en smakebit. Det ble det ikke noe av…

Herlig med morgenturer. Men dette er omtrent en uke siden. Etter det har jeg vært litt travel noen dager, og litt redusert i noen dager. Fikk en heftig forkjølelse (av alle ting). Men jeg håper kanskje på en morgentur til før jeg reiser neste uke. Jeg har enda ikke sett de dyrene jeg er på jakt etter: tre små rådyrkalver som jeg vet oppholder seg i nabolaget….
 

“Fra det øyeblikket av bad jeg til Jesus [om å få en bibel] med en bønn full av tro. Jeg stolte fullt og fast på at ordene i bibelen var Guds ord til meg.(…) Dette var den første gaven jeg fikk fra Gud etter å ha bedt lenge.”

Boktittel: Den himmelske mann

"Den himmelske mann - hans egen historie" av broder Yun

Forfatter: Broder Yun og Paul Hattaway

 

Innhold: Den himmelske mann fikk kallenavnet sitt da han spilte gal for å unngå fengsling i Kina. Han kaller seg selv for Broder Yun, og er en mann som i mange år har lidd mye for Jesu navn. Allikevel er han full av glede og visjoner for de ufrelste sjelene i verden. Denne boka er historien om hvordan Broder Yun ble kristen, og hvordan Gud brukte ham på mirakuløst vis. 

 

Min mening: Boka var spennende, og full med gode henvisninger til bibelen. Dette er tros-styrkende stoff som virkelig inspirerer meg til å leve mer helhjertet for Jesus. Den har virkelig gitt meg mye mer innsikt i kinesisk kultur, og en forståelse av hvordan forfølgelse påvirker de kristne. 

Terningkast: 5.  Inspirerende og spennende (men til tider grusom) lesning.

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 26.  En lignende (og mer lettlest) bok jeg anbefaler å lese er Villdyret.

 

Nå har det blitt lite hobbyinnlegg i en periode. Jeg tror forklaringen ligger i at jeg har en nokså ambisiøst lesemål (50 bøker i år) som tar en del tid. Men jeg har noen prosjekter innimellom. Denne genseren begynte jeg på tidlig i høst. Det har vært forenings-strikket mitt. Men når man bare har en forening i halvåret, blir det ikke strikket så mye. Men jeg startet igjen for et par uker siden, når vi igjen hadde forening. Da fikk jeg opp motivasjonen, og måtte bare fullføre. Det føles alltid godt å fullføre et prosjekt, og denne genseren ble jeg veldig fornøyd med. Jeg hadde ikke noe skikkelig mønster, men lærte dette skilpaddemønsteret av Monica (til venstre i bildet nedenfor). Da måtte det jo prøves!

Monica og Malin, mine venner ra studietiden 🙂

Genseren er strikket med et garn jeg fikk på tilbud (3 nøster à 10kr), og er ca i størrelse 6 mnd. Det er baby-merino-ull fra europris. Herlig garn 🙂

 

I helga var jeg nesten hele tida i menigheten. Det er fordi vi hadde preteam denne helga – en samling for alle oss som skal til Albania på teamtur om en god uke. Det var utrolig godt å komme sammen med nesten alle de andre som skal reise på tur. Vi fikk bli litt bedre kjent, og jeg merket godt at stemningen mellom oss, bare ble bedre og bedre hele helga. 

 Dansegjengen sprer god stemning!

Vi gjorde mye forskjellig i helga, og fikk påfyll både åndelig og praktisk. God mat, smilende mennesker, mye øving på dans, dramastykker, prekener, og mye planlegging. I Albania skal vi både jobbe praktisk, aktivisere både ungdom og barn, og ha en god del møter. I tillegg skal vi på outreach i albanske hjem – noe jeg kanskje gleder meg aller mest til! Nå føler jeg meg mye mer forberedt på turen. Jeg er en av lederne, og har ansvar for to flotte jenter hele turen. Tror det blir utrolig bra – jeg gleder meg en hel haug!

 

I tillegg til alt dette team-fokuset, feiret vi Thomas sin bursdag med familien på søndag kveld. Veldig koselig å ha gjester på besøk. Vennene kommer i kveld, så nå skal jeg til med husrydding og pizzabaking så fort jeg er ferdig på jobb…

 

Bibelen er full av oppmuntring, livsvisdom, irettesettelse, og kjærlighet. Når man lar bibelen få påvirke livet, gir det en omveltende forandring innenfra og ut. Ukens vers handler om Den Hellige Ånd. For oss kristne, er DHÅ en hjelper. En veileder. En venn. Han er den som gjør at bibelen ikke blir kjedelig og tørr, men levende og virkekraftig for oss. Bibellesingen blir mye gøyere, og mye viktigere når man har DHÅ, som er livskraften i alt vi gjør. Jeg synes verset var utrolig fint på engelsk, i The Message oversettelsen. Den norske versjonen ligger også under bildet…


 

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Joh.16.13.

 

Nå var det lenge siden jeg hadde vært i et bryllup, så jeg gledet meg veldig. Fikk også en liten a-ha opplevelse om at jeg kun har blåe kjoler å velge i (var tre bryllupsaktuelle, alle blå). Så til neste bryllup skal jeg prøve å få meg en ny en. Vielsen var kort, enkel, og søt – helt perfekt med andre ord! Brudeparet var nydelig, og vi koste oss. 

Mellom vielse og fest hadde vi tre timer å slå i hel. Vi fikk is og selskap hos et vennepar i nærheten – noe som også var veldig koselig! Etterpå ankom brudeparet gården med cowbowhatter, cowboyboots, hest og kjerre. Bryllupsreisen går selvsagt til statene. 

Barneaktivitetene var litt andre enn det vanlige “tegnebordet.” Det oppdaget jeg fort. Men da jeg sa til en liten gutt at han måtte være forsiktig oppå der, svarte han med å hoppe rett ned, en høyde som var to ganger hans egen. Det fikk meg til å innse at jeg må få barn før jeg blir for gammel og nervøs 😛

Bunadgjengen hadde så klart med smarttelefoner og kamera. 

Kaninen tjente som en av underholdningsinnslagene. Spesielt for barna. 

Fikk egentlig masse fine bilder av barna, men liker ikke å legge ut barn, når jeg ikke kjenner dem så godt, og vet at det er greit for foreldrene. Så det får klare seg med disse. 


 

Alltid stas med bryllup! Det er ekstra kos nå de siste to årene, for bryllup får meg til å tenke tilbake på min egen store dag. I år har jeg enda ett å se frem til i høst 🙂 

Det ble tid til flere turer i sist uke. Her er noen bilder fra en tur jeg og Andrea gikk fra Fardal, til Rossland, og endte opp ved Lindland. En fin og passelang runde med nydelig natur og passelig med steder å gå seg vill på. 

En pause med den koselige benken ^^

 

I går var en herlig dag, hvor jeg fikk tid til mye, men ikke for mye. Og jeg må bare nevne hvor stolt jeg er av mannen min for tiden! Ikke bare har han fått ny jobb (og må stå opp klokka 4 om morgenen), men når han kommer hjem får han gjort utrolig mye! For eksempel har han fått satt inn ny dør i TV-stua, begynt å bygge ny balkong, fikset noen lister som manglet i gangen, og vasket opp. 

I dag skal jeg også gjøre litt husarbeid og jobbe, men i kveld skal jeg igang med PreTeam-helga som varer helt til søndag formiddag. Vi skal  forberede oss mentalt, praktisk og åndelig til Albaniaturen som er mindre enn to uker unna nå! Jeg gleder meg!!

 

Det skal ikke alltid så mye til at en dag tipper over i fra god til dårlig. Jeg skal ikke gjøre det til en vane å skrive negative sutre-innlegg,  men gårsdagen lærte meg faktisk noe. 

Det begynte ganske bra med at jeg våknet tidlig, og hadde god tid på morgenen. Vel, det var kanskje en underdrivelse. Jeg våknet klokka fem, og skulle ikke på jobb før ni. Slappet godt av, og fikk gjort mange småting. Og til slutt bestemte jeg meg for å gå til jobb i stedet for å sykle, siden jeg hadde så god tid. Det første negative som skjedde, var at jeg måtte være på jobb to timer lenger enn jeg hadde tenkt. Det ble litt stress, men helt ok. Så når jeg sluttet klokka fem (om ettermiddagen nå), hadde jeg en halvtime til å lage og spise middag før jeg skulle ha et lite besøk av Miriam. Vi hadde det veldig koselig, og fikk gjort mye, men så var det plutselig bare fem minutter til neste møte; for ledere på teamturen (kom ett minutt for seint). Det varte til halv 10, og så måtte jeg få handlet melk og brød før butikken stengte. Det var vel da jeg kjente det. Alle disse kjekke og positive tingene hadde glidd umerkelig over i en dunkende migrene. Stakkars Thomas fikk bare sure svar og “hysjing” da jeg kom hjem, og jeg siktet meg inn på senga så fort som mulig. 

Drømmer meg bort hit, jeg….

 

Så dette lærte meg vel noe om å ha det så travelt. Da blir alle de fine, kjekke tingene til noe slitsomt. Og en dårlig nyhet blir plutselig helt forferdelig. I dag vil jeg ta meg litt mer tid til å slappe av. Kjenner at det må være litt roligere noen dager… 🙂

“Den fremmede gutten sto tett inntil hjørnet på samvirkelaget. Ingen hadde lagt merke til ham. Bortsett fra èn, selvfølgelig.”

Boktittel: Den fremmede

 

"Den fremmede" av Tor Edvin Dahl

Forfatter: Tor Edvin Dahl

 

Innhold: Det tar litt tid før vi finner ut hvem fortelleren i historien er. Det er en betrakter. En som ser, og som vet. En som spør, og som finner ut. Og når det skjer en serie mystiske saker i Røldal, er det denne som først fatter mistanke. 

 

Min mening: Boka var fengende og spennende, og inneholdt både et mysterium, og flere interessante karakterer. Grei underholdning. Jeg tok den fra en stabel skolen skulle kaste – og synes det var en historie verdt å lese, til tross for det kjedelige coveret – som ikke innbød meg like mye som tittelen. 

Terningkast: 3.  Mildt fengende 🙂

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 25. Halvveis!