Etter å ha holdt meg ganske frisk et helt halvt år, tok forkjølelsen meg omsider igjen. Jeg må poengtere at det var Thomas som smittet meg, at jeg ble mye verre enn ham, og at jeg virkelig ikke liker å være syk. (Puh, føltes godt å få det ut!)
Mandag var rennende-nese-dag, tirsdag var nyse-dag, og onsdag begynte jeg å hoste til magen verket, og halsen smakte blod. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg litt spesiell. Det kan da vel umulig være normalt å hoste SÅ mye når man hoster? Eller å bruke opp en hel pakke med kleenex på rennende-nese-dagen!? (da mener jeg en 8-pakning-pakke med 8 småpakker, altså PLUSS en halv dorull…) Er det virkelig så ille å være syk for alle?
Status nå er en del bedre. Jeg har enda helt vondt i magen og korsryggen(!?) etter hostingen. Men hodet tenker klarere, hendene begynner å fingle med håndarbeid, og kroppen klarer litt mer uten å gå i gelè-modus. Og godt er det! For i kveld har vi invitert en hel haug med venner på grillfest, og jeg vil nødig avlyse en så bra greie!
Så jeg drikker peppermynte-te med en dæsj ingefær, og satser på at det bare blir bedre herifra 🙂
