Jeg kjøpte dette herlige pandastoffet på ebay HER. Det er supermykt og deilig. Og jeg tenkte med en gang jeg kjente på det, at det ville være perfekt til en babydress. Jeg brukte en oppskrift (moia) fra boka Handmade. Det er første gangen jeg syr en babydress, og selv om den ikke er perfekt, vil jeg si meg fornøyd 🙂
Det har ikke blitt så enormt mye hekling i det siste, men innimellom ryker jeg på et lite prosjekt. Disse gryteklutene ble heklet på bestilling til ei som kjøpte noen like av meg for en god stund siden. De er tykke og gode, og ganske kjekke å hekle. Det er min egen oppskrift, og den kan finnes HER. Disse er heklet med tynnere garn enn i oppskriften (kjøpt på søstrene grene), så de tar litt lenger tid å hekle, og flere runder. Men de blir ekstra fine også 🙂
Jeg blir så glad av at det er vår! Det er som om stresset renner av når jeg hører fuglesangen og kjenner sola i ansiktet! Kjenne på de myke gåsungne. Plukke de fine, små snøklokkene…
Innhold: Boka er full av gode og inspirerende historier om mennesker som har gjort en forskjell. Den er en super gave til noen som har gjort en forskjell i ditt liv! Lucado er en av mine favoritt forfattere av kristen faglitteratur.
Min mening: Jeg hørte boka på lydbok. Den varte ikke lenge, men har mange gode historier i seg. Et inspirerende pust inn i hverdagen 🙂
Terningkast: 4. Jeg anbefaler også Gud vil bruke deg akkurat nå av Tobymac, som også er fullspekket av gode, sanne historier.
Hver helg vil jeg prøve å legge ut fem tips. Det kan være tips om nesten hva som helst, og det vil variere fra uke til uke. Ukens tips er fem tips til å være glad.
* Vær i nåtiden. Legg fortiden bak, og ikke bekymre deg for i morgen.
* Tilgi andre, selv om det gjør vondt. Med tiden vil det gjøre godt!
* Bruk sansene. Lukt på maten, smak skikkelig på gulrota, legg merke til detaljene på et enkelt blad, og kjenn hvordan det føles å klappe et kjæledyr.
* Hjelp andre med noe. Det gjør virkelig noe med deg selv å se andre smile! Besøk noen som er ensomme, hjelp med noe praktisk, eller gi en gjennomtenkt gave.
Innhold: Boka er basert på en sann historie. Zoe var ei vanlig glad lita jente, men ganske fort begynte hun å forstå at hun var uønsket. Vi følger henne gjennom et liv i mishandling, med talløse forsøk på å bryte ut av urettferdigheten.
Min mening: Jeg hørte boka på lydbok. Den er ei grusom bok. Men jeg tror vi har gått av å lese noen sånne innimellom. Bare for å huske hvor grusomme mennesker kan være. Og hvor mye en liten, god gjerning kan bety for noen som er helt på bunnen.
Terningkast: 5. Anbefales for deg som liker sanne historier, og tåler grusomme fortellinger. Jeg anbefaler også a Child called “it” av Dave Peltzer.
“Det var lite som tydet på at denne oppreiste, velutdannede kvinnen ble født inn i ekstrem fattigdom for 29 år siden. Noirine var selv et fadderbarn på et Compassion-prosjekt øst i Uganda. Hun lærte oss at man kan være fattig på mer enn penger, og tilgivelse står sentralt i hennes reise.
Her er historien hennes:
Jeg heter Noirine, og jeg er en kvinne på 29 år fra Uganda. Jeg vokste opp med en mor, en stefar og 7 søsken.
Livet var vanskelig. Mamma er barneskolelærer, og hun tjente for lite til å dekke våre primære behov. I byen Mbale hvor jeg kommer fra, var det veldig dyrt. Vi spiste det samme året rundt; maisgrøt, hirsesuppe og bønner. Råvarene kom fra en liten hageflekk mamma fikk låne av skolen, hvor hun dyrket plantene selv. Vi likte ikke denne maten, men mamma sa at det var det eneste vi hadde råd til. Jeg husker en episode fra den tiden vi bodde i garasjen til en rik mann. Jeg ønsket meg alltid vennene mine sine liv, fordi de hadde penger og kunne nyte livet. Vi beundret dem for maten de fikk spise, og pleide derfor å stjele hotell-restemat fra hunden til utleieren vår.”
For en fantastisk historie! Teksten ovenfor er kopiert fra hjemmesiden til Compassion. Det er en organisasjon som gjennom faddere støtter nesten 2 millioner barn som er av de fattigste i verden! Jeg og Thomas har støttet compassion i mange år, og har to fadderbarn der; David i Rwanda, og Mithu på Sri Lanka. Det anbefales på det sterkeste!
“I’ve been following her for the past few days. I know where she buys her groceries, where she has her dry cleaning done, where she works. I don’t know the colour of her eyes or what they look like when they’re scared. But I will.”
Innhold: Mia forsvinner en dag uten et spor. Vi får høre historien om hennes kidnapping i fra før og etter det skjedde, men vi hele tiden nærmer oss hva som egentlig gikk for seg. Historien blir vekselvis fortalt av Eve; Mias mor, Gabe, en politietterforsker, og Collin; kidnapperen.
Min mening: Jeg hørte boka på lydbok. Det var noe forvirrende; kanskje litt fordi den var på engelsk, hadde ulike fortellere, og hoppet att og fram i tid. Jeg synes også at den var litt for lite creepy og skummel til å kalles en thriller. Men bortsett fra dette, var det ei ganske god bok om at folk har flere sider enn de du ser med første øyekast.
Terningkast: 4. Anbefales for deg som liker et mysterium, og interessante karakterer. Jeg anbefaler enda mer Mary Kubicas bok Don’t you cry, som jeg gav en sekser!
Det er ikke så enormt lenge siden jeg klippet meg. Men det er ikke meg dette innlegget handler om. Det er om Ninja! For nå er hun over 10 måneder, og har kommet i “flokealderen” – tiden da valpepelsen forsvinner til fordel for voksenpels. Og i den sammenheng begynte alt å floke seg skrekkelig til… Så vi bestemte oss for å klippe henne ganske snau. Underveis måtte vi leke oss litt med å klippe “dotter” på beina. Hun fikk beholde dottene en dag før vi klippet bort dem også. En av de gøye tingene med å ha kongepuddel!
* Vi var på påskegrilling med venner! Det har vi vært de siste årene, og det er tradisjon å trille påskeegg, grille pølser, catche up med venner som bor borte, og komme seg litt ut i naturen. I år som i fjor var vi knallheldige med været!
* Jeg fikk gått noen toppturer. Ikke enormt mye, men nå er det endelig snø- og isfritt i heia, så jeg fikk startet “tursesongen” litt i hvert fall.
* Jeg fikk slappet mye av. Hadde mange dager som ikke var ferdig planlagt på forhånd, og det gjorde godt! Jeg fikk ikke gjort på langt nær så mye som jeg hadde tenkt til, men allikevel. Avslapping er viktig, det også!
* Vi var på harrytur til Sverige. Jeg var egentlig imot ideen, men Thomas fikk overtalt meg (man må gi og få i ekteskapet, sies det). Vi reiste att og fram på under et døgn. Thomas kjørte hele veien (galningen). Jeg og Vilde sov, leste, pratet, og koste oss. I hvert fall er godte-skapet fullt av både smågodt og kvikklunsj. Eller. Kanskje ikke helt fullt nå lenger…
Det var merkelig at jeg ikke fikk sydd noe som helst i påskeferien. Men det er bare ikke alltid lysten er der. Jeg har i hvertfall mange syplaner, så etterhvert blir det nok mer av det 😀