Noe har endret seg radikalt de siste to årene. Noe inni meg. For jeg har vært på mange teamturer, men dette var det første året hvor jeg har gledet meg skikkelig til å komme hjem de siste to dagene. Det var jo en helt fantastisk reise! Men det var også første gangen jeg var borte fra Thomas mer enn ei langhelg, etter at vi giftet oss. Kombinert med at jeg sov lite og gjorde veldig mye, uvant mat, uvant mye folk, og mye bråk, ble jeg ganske sliten på slutten, og det var ren fryd som ventet meg hjemme: Pokèmon-kaos, en overgrodd hage (med mye modne bær), et hus som mannen faktisk hadde klart å holde nokså rent, og både en mann og en hund som ivrig ønsket meg velkommen hjem.
Jeg har masse å blogge om fra oppholdet i Albania. I mellomtiden er jeg hjemme i en uke, før jeg skal til Østlandet en tur. Disse dagene skal jeg proppe med venner, mannen, familie, kreative planer, og jobbing. Skulle ønske døgnet hadde mange-mange flere timer!
Bra du har kost deg selv om du har vært borte fra han. Ser frem til innleggene ^^
Blir spennende å lese fra turen. Heldige deg som kan ta en ferie til på østlandet. Selv må jeg velge enten eller, og har nå begynt i jobb igjen..Så kos deg med å ha tid til å ha ei uke hjemme før ny reise. Klem