Førsteinntrykkket fra Albania

Jeg hadde gledet meg til reisen i over et halvt år. Det var mye forventning knyttet til et land som har vært lukket for turisme så nylig. Et land som er så annerledes enn vårt, både i religion, landskap og kultur. Et land som er et av de fattigste i Europa, og som ligger nederst når det gjelder veistandard.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det første vi opplevde av landet, var intens varme. over 30 grader og sol lovet godt for de neste ni dagene. Vi bodde på en bibelskole, rett ved sentrum av Pogradec. Nabolaget ble regnet som trygt, men jeg ble overrasket over at alle skoler hadde gitter foran vinduene, bibelskolen vi bodde på var innekapslet i høye murer, og noen av lederne hadde fått flere trusler på livet fra IS. 

Rett utenfor de høye murene, var en gravsteins”fabrikk,” tett fulgt av en stor gravplass som strakte seg oppover fjellsiden med utsikt mot byen. Kunne ha vært litt creepy om jeg ikke var så uredd 🙂 

Vi var altså 38 ungdommer (fra 13 år og opp til nokså voksne) som reiste på tur sammen. Fulle av forventning til hva Gud ville bruke oss til, og hva vi kunne oppleve i Albania. Første gledelige overraskelse kom allerede på vår første tur ned til byen:

Vi visste jo at vi skulle bo nær innsjøen Ohrid. Men ingen hadde på forhånd gjort meg oppmerksom på dette vakre paradis på jord! En nydelig sandstrand, ferskvann, solstoler man kan leie for 14kroner dagen, og utrolig hyggelige folk. 

Tross at Albania skulle være et av de fattigste landene i Europa, så vi ikke så mye ekstrem fattigdom. Ikke uteliggere, ikke narkomane, ikke så mange tydelig beruset på dagen. Til og med på kveldstid var byen fredelig og trivelig. Dette var en positiv overraskelse!

Rundet av dagen med litt brus (3 kroner) og kanskje en is (4kroner). Klar for nye eventyr i morgen!