Jeg tror på en Gud som er allmektig, og som svarer på bønn. Jeg har et langt-og-lengre-enn-langt dokument på PC’en hvor jeg skriver ned en del av bønnene mine. Når jeg har fått svar på dem, merker jeg dem med gult. Jo lenger bak i tid jeg går, jo mer gult er det. Og noen ganger kan jeg forstå hvorfor enkelte av bønnene ikke ble besvart slik jeg ville, nå når jeg ser tilbake. For det er ikke alltid man virkelig ønsker det man ønsker. Men poenget med dette innlegget var egentlig ikke å forklare hvorfor Gud ikke alltid svarer på bønn. Det har jeg prøvd på HER.
Hensikten med dette innlegget var egentlig å dele noen bønnesvar jeg har fått fra Gud de siste to ukene. Da bilen til Thomas tok kvelden, fikk vi (etter at jeg bad) tak i en bil til en billig penge. Bilen er bedre å kjøre enn den forrige, og egentlig mye mer praktisk. Da jeg våknet til pøsregn på mandag bad jeg om opphold til jeg skulle ut å gå. Og riktignok ble jeg ikke truffet av en eneste vanndråpe på vei til skolen (det er så kjedelig når det regner, for da fryser jeg hele den totimers lange bussturen). Den siste tingen jeg vil nevne er ikke egentlig et bønnesvar sånn sett. Men jeg følte at Gud brukte meg. For da jeg satt å leste i bibelen ble jeg plutselig minnet om ei venninne. Så jeg sendte et bibelvers til henne, og fikk senere tilbakemelding om at de opmuntrende ordene hadde passet veldig godt på en veldig dårlig dag.
Og da jeg i går var skuffet over venner som svikter, så ble jeg minnet på disse tre hendelsene. Jeg ble minnet på at Gud kan bruke lille, uperfekte meg. Og jeg ble minnet på at for Ham er jeg verdifull nok til å stoppe regnet i noen minutter.
Vet du hva? Jeg er så takknemlig for å få være Guds barn. Jeg er så glad for å ha en allmektig Pappa som hele tiden gjør gode ting.
Bibelversene skal deles ut på en Venners Venner Fest vi arrangerer med ungdommene på Betania. Gleder meg! 🙂
