Hvilken farge er den viktigste fargen? Er det hvit? Eller rød, siden den er så kraftig? Eller blå, siden både havet og himmelen er blå? Det er egentlig umulig å bestemme hvilken av fargene som er den aller viktigste, fordi vi trenger alle i sammen for å se hele bildet.
Vi trenger alle fargene. Men det er faktisk èn ting som får alle fargene til å virke. En ting som ingen farger kan eksistere uten. Og det er lyset. Uten lyset, ser vi ingen av de flotte fargene. De eksisterer fortsatt, men de er uten mening. Alt kunne like gjerne ha vært svart. Lyset er viktigere enn hver av fargene, og får fargene til å “vise seg fra sitt beste.”
Slik er vi mennesker som fargene – ulike, like viktige, og like verdifulle. Og Gud er som lyset. Han gir oss en hensikt slik lyset gir mening til fargene. Uten Ham betyr det ikke noe hvordan vi mennesker er, men i Ham kommer våre ulikheter til syne i perfekt balanse, som i en regnbue.
Noen farger komplementerer hverandre, men andre passer ikke så godt i sammen. Men man trenger alle i sammen til å lage en perfekt regnbue!
Det nærmer seg en uke uten sjokolade. Men jeg hadde kake med sjokolade i. Siden dette er litt gråsone, bestemte jeg meg for at den neste uka skal jeg faste fra godteri også frem til helga. Så har jeg på en måte “gjort opp for” den nesten-tabben. Ellers går det egentlig veldig fint. Det er utrolig hvor mye det hjelper å virkelig ha bestemt seg for noe – Hadde det ikke vært for fasten, hadde jeg garantert kjøpt masse sjokolade selv.
Det er mange ting å holde fingrene i om dagene. Etter en dag med vellykket jobbing på bacheloren fikk samvittigheten min seg et skikkelig boost. Men jeg må ikke slappe helt av der. I tillegg tenker jeg mye på en venners-venner-fest jeg har ansvaret for den 29. mars, bryllupet som nærmer seg fort, Jesusgruppa jeg er leder for, og så prøver jeg innimellom å få tid til å lese litt bøker og sy litt og hekle litt og sånt…
En av greiene med å være en kristen, er å følge i Jesu fotspor. Og hva er vel mer typisk Jesus enn å være god mot andre? Og nå mener jeg egentlig ikke å snakke om sånn “god mot bestevennen din”-god. Vi snakker om Jesus som sa både “Elsk din neste” og “Elsk dine fiender.”
Du vet den følelsen du får når du ser på Ekstrem Oppussing? En stor familie viser en enorm kjærlighet til nærmiljøet med å åpne hjemmet sitt for gategutter eller noe i den duren. Og du sitter etterpå og tenker “vi skulle hatt noen gatebarn her i Norge å hjelpe. Da kunne jeg også vært en sånn person…”
For hvem skal vi i Norge egentlig vise barmhjertighet mot? Tiggerne er jo styrt av bakmenn. De narkomane er skyld i det selv. De arbeidsløse har NAV. Vi har så mange unnskyldninger. Og så er vi så forferdelig lei oss fordi vi ikke har noen å hjelpe med unntak av fadderbarnet i Indonesia.
Men vet du hva? Jesus hjalp ikke bare gatebarn. Han hjalp (rike) tollere som attpåtil var uærlige (tyver). Han hjalp (gale) menn som bodde i gravhuler og luktet vondt og skrek ukontrollert. Han hjalp ikke bare de søte små, men alle som trengte det.
Og vi har faktisk ganske mye å gjøre! Det er enormt mange i Norge som er ensomme. Det er enormt mange som sliter med avhengigheter og pengeproblemer. Det er enormt mange som har prøvd å ta livet sitt. Som har sittet i fengsel. Som har mistet familien. Mistet venner. Verdien. Selvtilliten.
Tenk over hvem du vet om som trenger noen. Det er kanskje de du aller minst kunne tenke deg å tilbringe dagen med. Kanskje de lukter vondt, er egoistiske, eller veldig negative. Kanskje ingen andre snakker til dem på skolen. Og det er nettopp da denne personen trenger deg. Så gjør meg en tjeneste, og tenk over hvem i klassen din, nabolaget ditt, eller jobben din som trenger noen. Og så kan du være denne noen.
Å vise godhet i Norge er ikke det samme som å vise godhet på Jesu tid, eller i Afrika. Men det er minst like nødvendig, og det er minst like enkelt.
Har dere noen konkrete forslag til hvordan man kan vise godhet? Bring it on! (I kommentarfeltet nedenfor, og i livet ditt)
Min første Geocache ble funnet på Sogndalstrand. En koselig liten landsby langs kysten som slett ikke er en strand, og som hvert år rennes ned av turister som vil se den søte lille gaten.
Sola steikte, og Ingrid lette. Hun var fast bestemt på at denne gangen skulle hun ikke gi opp før hun fant en Geocache.
Hun endevendte alle sprekker i fjellet, og hulrom under steiner. Hvor kunne den være?
Langt om lenge satte Ingrid seg ned med en kopp kakao og kjente sola varme godt i ansiktet.
Litt sukker hjelper på både hjernebarken og motivasjonen, og Ingrid dobbeltsjekket alle gjemmestedene hun kunne tenke seg, pluss noen ekstra.
Og har du sett!? Plutselig var den der! På et sted hun hadde lett to ganger før, bare ikke godt nok. Ingrid fant sin første Cache, tok en liten dans, signerte loggboka, og byttet en hjerterefleks mot en heklet ugle før hun igjen gjemte cachen på det utspekulerte stedet for andre lykkejegere.
Kanskje blir du den neste som åpner lokket på boksen, hvis du klarer å finne den da 🙂
Jeg så nettopp en skikkelig koselig film. Den har et godt budskap, og er rett og slett en flott kristen film til hele familien, eller til jentegjengen – kanskje spesielt tenåringer. Men jeg likte den godt på tross at tenårene faktisk er tre år siden (Oi, hvordan har det skjedd?). Dessuten er den fullstappet av masse bra musikk! Alleisammen; Ta godt imot: Grace Unplugged!
I dag klarte jeg å gjøre noe skikkelig teit med risengrynsgrøten min…
Du skjønner kanskje at grøten ikke frista så voldsomt? Så jeg skrapte av paprikaen, og klok av skade sjekket jeg nøye etiketten før jeg tok på kanel neste gang.
Jeg slenger også inn et bilde av de herlige fastelavnsbollene jeg bakte på søndag. Med søt kremfløte i blir de jammen deilige 🙂
I dag er jeg rusta for mer observasjon på barneskole, fulgt av et ungdomsstyremøte i kveld. Fin dag 🙂
I dag er en litt spennende dag, fordi jeg skal gjøre noe aktivt med bacheloren. Jeg skal inn på en skole og observere en engelsktime. Senere, i kveld, er planen å gå på et kommitèmøte for å planlegge en vennefest for ungdommene i bygda – Det blir også kjekt! Dagene går med andre ord i ett, selv om jeg varierer litt mellom universitetet, vikartimer, blomsterbutikken og bachelor-arbeid. DU som jeg gleder meg til sommeren!
“Hvorfor lot du så mye dritt skje meg i dag, Gud? det har jo vært den verste dagen på lenge…!”
Hva mener du?
“Jo, først forsov jeg meg….og deretter tok det jo en evighet før jeg fikk start på bilen!”
Ok…
“Ja, og i lunsjen klarte damen å lage feil mat til meg, så jeg måtte stå og vente altfor lenge!” “Og på vei hjem, døde telefonen min, akkurat i det den ringte og jeg skulle til å ta den…”
Jaha….
“Og som om ikke det var nok…Når jeg endelig kom hjem, skikkelig sliten og lei, skulle jeg sette meg ned og slappe av – med føttene i det nye fotmassasjeapparatet mitt….Og da funket det selvsagt ikke! Ingenting ble som det skulle i dag – det har vært en drittdag fra a til å. Hvorfor gjorde du dette mot meg, Gud?”
Vel, nå skal du høre….I dag morges sto dødsengelen på besøk ved din seng. Jeg måtte sende en av mine engler for å bekjempe ham, slik at du kunne beholde livet. Jeg valgte å la deg sove tungt gjennom det…. Og jeg lot ikke bilen din starte når du ønsket det, fordi det var en fyllekjører på den veien du skulle dra. Hadde du vært i rute i dag, ville du også blitt påkjørt av ham… Hun som lagde mat til deg i kantina i dag, var syk – og jeg ønsket ikke at du skulle bli smittet. Derfor måtte du vente på at en annen lagde ny mat, for jeg visste at du ikke kunne bli borte fra jobb nå…. Og telefonen din døde, fordi samtalen du var på vei til å få, var fra en person som ønsket snakke stygt om deg og bryte deg ned. Det ønsket jeg ikke la deg høre….
“Jeg forstår, Gud….beklager, Gud…..” Åh, og det fotmassasjeapparatet ditt? Vel, dersom det hadde virket, ville det ha kortsluttet strømmen i hele huset ditt, og jeg ønsket ikke at du skulle bli sittende i kulden og mørket..
“Unnskyld, Gud, jeg er skamfull…..”
Du trenger ikke si unnskyld, mitt barn, bare lær deg å stole på meg. I alle ting – de gode, og de onde….
“Jeg vil stole på deg, Gud…”
Og tvil ikke på min plan for deg – for min plan for din dag, er alltid bedre enn din plan!
“Jeg skal ikke tvile, Gud – og du? Tusen takk for alt du gjorde for meg i dag!”
Selvsagt, barnet mitt. Dette var bare nok en dag, der jeg fikk være din Gud – og elske deg gjennom dagen….
Forfatter: Ukjent.
Synes denne historien var litt koselig, og viser oss at vi kanskje ikke har alle fakta på bordet, selv om vi tror det mange ganger…
I dag skal jeg være vikar, og så skal jeg på Jesusgruppe i kveld. Dagene går i ett, og jeg har ganske mye i hodet for tida. Så da slår jeg til med dette innlegget som var halvveis ferdigskrevet.
Det er en ting jeg har blitt klar over de siste dagene som jeg ikke før har visst om meg selv, eller i hvert fall så har jeg ikke tenkt så nøye over det. Og det er den sterke eventyrlysten som ligger i meg. Men etter at jeg oppdaget Geocaching så har jeg sett hvor ivrig jeg faktisk er. Hvor gøy det er å oppdage noe! Turene har et mål. Jeg oppdager nye, spennende steder. Og imens så gjenoppdager jeg den vakre naturen rundt meg!
Selv om mine første to cache-turer var bomturer (fant ingen cache) var det nydelige turer. Og en herlig avkobling fra “den samme runden” med hunden. Det hjalp også veldig da jeg fant nummer tre. Men litt rart, siden det skulle være den vanskeligste av dem…
Jeg fant også omsider en til. Så nå er det bare en av de tre nærmeste jeg absolutt ikke kan finne. Kanskje er den borte, eller kanskje det rett og slett enda er ett lite sted jeg ikke har lett….?
Bildene i dette innlegget er fra min jakt på cachen “dr. Jebsens Stoll.” Den var vanskelig å finne, fordi fjellene tullet med GPS’en, så jeg kom meg bare i en 10-meters nærhet til cachen. Men ved hjelp av mine fine forlovede, ble cachen funnet til slutt 🙂
Bildene er allikevel tatt på den første turen opp (bomturen). Fra huset mitt er det en liten times gåtur, men man kan også kjøre ganske nær cachen.
Det er kanskje ikke så lett å se på bildene, men dette var en nokså våt tur. Heldigvis tok jeg ikke de nye (knalldyre) joggeskoene. Jeg og hunden koste oss tross det triste været:)
De siste tre bildene er tatt i nærheten av den cachen skal ligge, men jeg avslører selvsagt ikke stedet…
– kjenner jeg på den falske freden i forkant av en veldig travel uke med blandt annet to skolebesøk (observasjon og intervjuer), en forelesning og en god del skrivearbeid.
– håper jeg at jeg kan legge bak meg punktet ovenfor.
Jeg kom i mål med første delmål på bacheloren; definisjon av kjærnebegreper ferdig innen 1.mars. Done. Nå skal jeg unne meg selv noen dager med avslappning og kos før jeg stresser med alt som må gjøres før jeg skal inn på skoler å gjøre undersøkelser i midten av neste uke.
På søndag er det Fastelavn. Da starter tradisjonelt fasten i den romersk-katolske kirken, og selv om jeg ikke tar det så seriøst i utgangspunktet, så ser jeg fornuften i å trene opp en viss selvkontroll. Så jeg skal faste fra sjokolade fra mandag, og frem til påske=49 dager. Jeg har nå i en uke forberedt meg mentalt, og prøvd å trappe ned på sjokoladeinntaket (helt seriøst). Har forstått at det er slik man skal takle avhengigheter. Så hvis noen vil være med meg å faste i fra sjokolade, tv, facebook, eller en annen dårlig vane som har tatt litt overhånd, så sleng deg på!
Bildet er fra bursdagen til Cathrine på tirsdag. FOR en kveld 😀
Ut i Naturen og Naturen inn
Jeg skrev nylig et innlegg om Geocaching, og jeg er fremdeles like gira, om ikke mer. Jeg har nå funnet min første skatt (eller cashe) og har lagt flere planer for de neste. Bilder fra skattejaktene mine vil nok prege bloggen litt fremover. Utrolig hvor mye fin natur man finner når man er ute og leter!
En annen gøy ting som jeg finner latterlig mye glede i, er at frøene mine vokser. Du husker kanskje at jeg utrykte min fortvilelse over sakte spiring for en stund siden, men nå er det liv i både paprika, chili og persille. Og jeg har fått en ny spennende sort i gjengen! “Rør-meg-ikke” er en plante med bregnelignende blader som ruller seg fort sammen ved berøring. Det er gøy da! 🙂
Bildet nedenfor er en blomst på chili planten fra i fjor som enda er i full produksjon
Invitasjoner ut, og brev inn
Bryllupsinvitasjonene er nå på vei ut til gjestene. De vet jo allerede om at de er invitert, siden de har mottatt Save the Date’s. Men invitasjonen gir mer informasjon, og krever tilbakemelding (slik at vi får vite det hvis noen ikke kommer).
Og for et par dager siden dumpet det ned et kjempehyggelig brev i postkassen. Mugisha, den lille gutten vår i Rwanda, har svart på brevet vårt. Han er enda bare seks år, men hadde tegnet en tegning og skrevet noen få ord 🙂 Søt! ^^
Hva kunne du trengt å faste fra i halvannen måned?
