Innhold: Den lille jenta Rasa og familien må flykte fra Iran etter at noen finner ut om nyetestamentet hun fikk av den kristne familien. Faren, Hamid har reist i forveien, men de har ikke hørt fra ham på en stund. I Østerrike, på det lille flyktningsmottaket Oasen, sitter kvinner og ber for familien. Der følger vi også den tidligere misjonæren Bobbie og niesen hennes som kommer for å lege gamle sår, og kanskje bidra med noe.
Minmening: Jeg hadde ingen spesielle forventninger til boka, men ble positivt overrasket. Boka fører oss inn i flyktninger hverdag både før, under og etter flukten. I tillegg skriver Musser om tro på Jesus på en ærlig måte – uten å idyllisere for mye.
Terningkast: 5. Spennende, og positiv. Jeg anbefaler boka til deg som liker kristne romaner, eller romaner om flyktninger.
Jeg anbefaler også Stjernesamleren, som også forteller om en flukt.
Det var gøy å kunne “designe” hele dressen akkurat slik vi ville ha den, med stoffer og lommer og knapper og alt. Vi kjøpte dress, tre skjorter og et slips til omtrent 2600kr. Da er alt skreddersydd. Vi var innom flere ganger og prøvde det på, for at passformen skulle bli bra.
Jeg vurderte å bestille kjole også, men synes det ble for dyrt. Kostet fort 1600kr for en aftenkjole, og da kan man få ganske mye fint i Norge også… Under ser du i hvert fall resultatet (synes det passet godt med crocs for anledningen)
Gøy å ha prøvd! Og nå har Thomas en ny dress som sitter perfekt, og som han liker kjempegodt!
I det siste har jeg sett et par interessante/gøy/bra serier på netflix, så jeg tenkte jeg kunne dele noen anbefalinger. Slenger med et par film-anbefalinger også.
A. D. Kingdom and Empire
Denne serien handler om Apostlenes gjerninger i bibelen. For meg som er kristen, er det spennende å se hvordan de har filmatisert historiene jeg har lest om så mange ganger, og det gav meg en større forståelse for hvordan samfunnet var på den tida.
Er en serie som handler om tre mødre i ulike desperate situasjoner, som bestemmer seg for å rane en butikk. De forstår fort at de har tatt seg vann over hodet. Morsom og underholdende, samtidig som den er spennende.
Denne filmen handler om magikere. Fire flinke illusjonister danner sammen “the four horsemen” – og denne gjengen tar på seg et underholdende, men farlig oppdrag. Det er en spennende, facinerende film jeg har sett mer enn en gang, og nå har toeren nettopp kommet på netflix. Den var også bra!
Er en rørende, morsom og trist film om en ung gutt i rullestol – som minner litt om “et helt halvt år” bare uten alt klisset. En del galgenhumor. Absolutt verdt å se!
Denne filmen handler om overarbeidede ansatte som spleiser sine sjefer for å prøve å få dem til å ta livet litt mer piano. En sjarmerende romantisk kommedie der ting “går som det skal”
Dette er et kveldsmarked, så pass på at du venter til etter solnedgang for å få den fulle effekten. Det er lys og stemning overalt
Vi kjøpte fersk, oppkuttet frukt som smakte helt himmelsk. Du finner også crepes med sjokolade, hjemmelaget kokosis, stickyrice som dessert, og mange andre rariteter.
Noen er vanvittig forutsigbare på snapchat – og jeg vet på forhånd at jeg antagelig får en snap av lille Fido – eller utsikten fra en fjelltopp. Her er de ulike typene jeg kjenner – og får jevnlige oppdateringer fra:
Den som alltid sender snap fra tur. Fjell, trær, vann, utsikt. For å være kreativ, går det an å sende et toppløsbilde bakifra (det var veldig inn i 2017)
Den som alltid sender snap av kjæledyret sitt. Katt som ligger. Katt som maler. Katt som leker. Katt som slikker seg selv. Katt som sover søtt. Generelt sett: mye katt.
Den som alltid snapper på jobb. Det er ikke alle jobber som er like. Og jeg er egentlig glad at jeg ikke har en så kjedelig jobb at jeg har tid til å bruke masse av den på snapchat. Men hver sine interesser.
Den som alltid snapper i bilen. Heldigvis er dette fra passasjersiden. Det er alltid musikk på, og god stemning i bilen. Litt selfies, mye filming av veien, og litt stemningsrapporter fra baksetet.
Den som alltid snapper full. Disse snappene kjennetegnes av latter, dårlig filming, og MYE gjentagelse.
Den som alltid snapper seg selv synge. Karaokestemning på høyt nivå!
Den som alltid snapper maten sin. Det frister: JA! Er du fornøyd nå?
Og hvis du er en av disse, og føler deg ganske så støtt nå, beklager jeg på det sterkeste. Og jeg er sikker på at jeg har en eller annen merkelig uvane på snap, jeg også. Men jeg vil også si at jeg setter pris på dere, alle sammen! Og det fine med snapchat, er jo at man bare kan hoppe over, og kun se de snappene man ønsker selv 🙂
Det var mer enn bare apekatter å finne på veien til apefjellet Hin Lek Fai, som også er et flott utsiktspunkt. For eksempel var det enormt mye sommerfugler!
Kjærestebilde! Nå har vi vært gift i 4 år allerede! Disse bildene måtte tas superfort, for vi ble angrepet av mygg…
Vi var så varme og svette at jeg gruet meg til å gå de 20 minuttene hjem. Men heldigvis solgte de drikke og is på toppen av fjellet. Det ble redningen! For vi hadde allerede drukket alt vannet vi selv hadde med oss på veien opp. Med 30 grader i skyggen, og nesten ingen skygge var det en nådeløs gåtur.
På den lille “cafeen” vi kjøpte isen, hadde de like godt en hane på bordet… Enda en ting som aldri hadde skjedd i Norge 😛
Apekattene var utrolig sjarmerende. Men da Charlotte gikk nærme med isen sin, ble de litt mindre sjarmerende, og litt mer innpåslitende. Det endte med at hun slengte isen vekk før de tok den med makt, og så hørte vi kranglelyder fra apene en stund etterpå – til isen var helt borte…
Denne hadde lært seg å skru på vannslangen, og satt og lekte med spruten.
Og så: Tid for gjørmebryting!!
*Host*
Sint, liten ape.
Venner ^^
Det var alt i fra apefjellet. Men det er enda noen Thailand-innlegg på vent. Gled deg til mer reisebilder 🙂
I det siste har det vært ganske tungt på grunn av et totalt uventet dødsfall i familien. Jeg synes det er litt vanskelig å balansere meg i hvor mye jeg skal skrive om slike ting. Jeg ønsker jo at bloggen skal være et positivt sted der jeg deler gode minner, kreativitet, og tips. Ikke et sted der jeg legger ut om sorg og problemer. Men samtidig vil jeg ikke at bloggen skal vise et “glansbilde” av meg selv – som aldri tar opp skyggesiden av ting.
Nå er begravelsen over, og vi kan prøve å gå tilbake til normalen – selv om det føles helt forferdelig feil. Jeg har tenkt mye i det siste. På hvordan folk sørger forskjellig, og hvor lett det er å komme i alvorlige konflikter når man er såret. Når jeg sørger, har jeg en tendens til å drukne sorgen i andre ting: ikke alkohol og avhengigheter, men i lesing, mobilspill og serier. På denne tida har jeg spilt mye dune på mobilen, the sims på pcen, og snart sett gjennom to serier alene.
I Thailand gikk jeg flere morgenturer med Thomas. En av dagene ble også Charlotte med på en litt lengre tur. Vi hadde siktet oss inn på en høyde i nærheten; Hin Lek Fai. Her har du utsikt over hele Hua Hin by. Da vi begynte å gå, var sola allerede høyt på himmelen. Vi hadde smørt oss med solkrem, og pakket med oss frossne vannflasker.
Der er fjelltoppen vi skal opp på. Det var ikke en spesielt lang gåtur, men vanvittig i varmen. Svetten rant før vi rakk frem til stigningen. Alt måtte tas i et rolig tempo, men allikevel; oppover gikk det!
Det er mye fint å se langs veien. Eksotiske blomster, insekter og fugler. Utenom en og annen bil og moped, er det rolig i gatene…
Starring: Bille og most slange. Slange-delen gjør oss noe bekymret. Spesielt da vi finner en til noen minutter etterpå (den var også død, men dog).
Charlotte og Thomas – snart på toppen.
Her er et kart som viser de 6 ulike utsiktspunktene over byen. Nr. 5 og 6 var et must. Her kunne vi også (heldigvis) kjøpe is og mer vann.
Men det kjekkeste med denne utflukten var apene. De var overalt på toppen. De var ikke for pågående (så lenge vi ikke hadde mat), og ikke aggressive (så lenge de fikk være i fred), og generelt sett utrolig gøye, lekne og søte.
Jeg tok vanvittig mange bilder. Så jeg deler resten av dem senere.
Da vi endelig kom oss ned fra fjellet, hadde sola og varmen gjort sitt, og jeg fikk et migreneanfall. Var ute av funksjon til kvelden igjen. Men det var verdt det 🙂
