“Ingen reiser er umulig. Det eneste som skal til, er at man tar ett skritt forover..”

"Perlesøsteren" av Lucinda Riley

Boktittel: The pearl sister

Forfatter: Lucinda Riley

Innhold: CeCe er den fjerde av de syv søstre. Hun har alltid hatt en sjelevenn i Star, men nå som Star har startet enn nytt liv, uten CeCe, er det på tide at også hun finner seg selv. Hun utforsker sin fortid i håp om å også finne seg en ny fremtid.

Min mening: Lett underholdning på lik linje med de andre bøkene i serien. Jeg hørte boka som lydbok. Deilig å drømme seg bort til Australia og Thailand sammen med CiCi.

BildeKilde

Terningkast: 4. Anbefales hvis du liker de andre bøkene i serien. Ikke noe banebrytende for meg, men greit å lytte til innimellom tyngre bøker…

 

 

 

 

 

 

I helga skal jeg på LED i Oslo. Og jeg bytter mellom på å glede meg til alle taler, all input, og  sosiale øyeblikk, for så å grue meg litt til å sitte stille og lytte i fire dager i strekk (selv om to av dagene er mest kjøring for å komme att og fram). Uansett er det nok positivt at jeg skal være mye sittende i helga, for nå har jeg kjent bekkenløsningen litt for godt de siste to dagene…

Bilderesultat for oslo convention centre

BildeKilde

Konferansen skal holdes på Oslo Convention Centre. Jeg og Thomas skal bo i koselige små hytter med andre fra ungdomsstyret, og det kommer til å være ledere fra hele pinsebevegelsen i Norge til stede. Slike konferanser er alltid veldig inspirerende, så det gleder jeg meg til.

I dag blir kjøre-dag, så nå har jeg pakket godt med både heklesaker, bøker, pensumlesing, lydbok, podcaster og snacks. Her er det ingen tid til å kjede seg xD

 

Nå har jeg somlet meg til å bestille bilder til albumet for 2018. Gleder meg skikkelig til å få dem i posten, sette dem i rekkefølge, og skrive kommentarer under. Det har tatt en del tid å samle alle bildene, men aller mest å sile ut slik at det bare var 300 igjen.

Jeg har nemlig en fast tradisjon om å alltid plukke ut og fremkalle de 300 beste bildene fra et år.

Men i år gikk jeg på en skikkelig blemme. Det var ikke mer enn en halv dag etter at bildene var bestilt, før jeg oppdaget tabben: Jeg hadde glemt å ta med bildene fra Thailand i albumet!

Det vil si en hel haug med album-verdige bilder som ikke er bestilt, og i teorien, ikke har plass i albumet. Æsj, det var skikkelig irriterende…

Og ikke nok med det. For da jeg skulle legge inn bildene fra Thailand i mappen, var de ikke å finne. Ikke i hele 2018-mappen. Ikke på harddisken. Etter en inderlig bønn, og et grundig dykk ned i chromebookens papirkurv, fant jeg dem heldigvis igjen.

Men nå må nok flere bilder bestilles…

Det finnes nesten ikke grenser for hva jeg tror og tenker at jeg skal få tid til når jeg skal være i permisjon med Baby. Jeg vet jo at i teorien kan jeg bli totalt utslitt, få en fødselsdepresjon, oppleve våkne netter og gråtende baby og så videre. Men hodet mitt vil liksom ikke høre skikkelig på alt det der. Jeg tenker bare håpefullt på alt jeg har lyst til å bruke all tiden på!

  • Jeg og baby skal høre masse lydbøker.
  • Jeg har nettopp bestemt meg for å studere videre, mens jeg er i permisjon. Har funnet et nettbasert deltidsstudie som vil gi meg et stipend på 116 000kr (hvis kommunen godkjenner søknaden, da).
  • Jeg skal bli flink til kone-ting. Holde huset ryddig. Lage skikkelig middag hver dag (etter en plan, må skjønne). Lage hjemmelaget babymat. Sy det jeg trenger av babyklær selv.
  • Jeg skal få gjort alt mulig hobbygreier. Tenk bare på alt jeg kan strikke, hekle og sy når jeg er hjemme hele dagene!
  • Jeg skal trene. Nå er det lenge siden jeg har hatt en fast rutine på trening. Men jeg ser for meg at jeg skal lage et kort treningsprogram med noen få øvelser, som jeg kan gjenta et par ganger i uken, og gradvis se forbedring….
  • Dessuten har jeg et håp om at jeg også skal klare å bli bedre kjent med en del av damene i bygda som har flyktet til Norge. Hjertet mitt brenner for å ha et inkluderende hjem, og et inkluderende liv som kan føre til bedre integrering, og kanskje noen nye venner! Kanskje jeg starter en liten forening, eller et hobbykurs?

Mest sannsynlig trenger jeg noen som kan dra meg litt ned på bakken igjen. Men samtidig er det jo ikke galt å ha planer og mål, heller? Uten får man i hvert fall ikke oppnådd så vanvittig mye.

Så hvordan er din erfaring med permisjon? Er det en god anledning til å gjøre noen ting ekstra godt, eller er det en stressende fulltidsjobb som gir enda mindre energi til fancy babymat?

Etter at blogg.no la om systemene sine, har blogglysten dalt. For det første ser jeg ikke lenger statistikken min – så jeg har ikke peiling på hvor mange som er innom. Det føles som å skrive til en vegg. Spesielt kombinert med at det er null kommentarer. I tillegg får jeg ikke til å legge inn headeren min, eller gjøre NOENTING med designet… Har til og med sendt mail til support, uten å få svar eller hjelp…

Allikevel har jeg ikke lyst til å gi meg. Jeg har blogget siden 2009. Bloggen er på en måte en del av meg, og måten jeg uttrykker meg på. Men for at jeg kanskje skal få motivasjon til å skrive litt bedre igjen; ikke bare poste bilder av ferdigsydd og ferdiglest, hadde jeg blitt kjempe-super-glad om du ville slenge inn en liten kommentar. Bare så jeg vet at det er noen der ute.

Nabohunden Milan har en liten uvane med å stikke av. Nå skal det sies at det har blitt mye bedre etter at han ble kastrert. Men dårlige vaner er som kjent vonde å vende.  

Jeg og Ninja var ute og måkte snø da han plutselig kom (altså, for å klarifisere: jeg måkte snø, og Ninja løp rundt og bjeffet glad mot snøen som ble kastet ut i grøfta). 

En gøy “tur i hagen” ble dermed om til en mye gøyere tur i hagen. En ekte playdate!

Se, som de koser seg! 

Det største syprosjektet til nå i år, var denne kjolen. Bare å teipe sammen mønsteret (på 115 ark) var et en-kvelds-prosjekt. Så kom tegning av mønster, klipping av stoff, og jeg satt igjen med 16 biter (bilde ovenfor) som skulle bli en helt nydelig barnekjole.

Fikk akkurat nok av det søte kaninstoffet til hele toppen i den minste størrelsen. Det eneste som var igjen ble akkurat nok til en matchende lue. Kjekt å få brukt opp alt av en type; selv om dette stoffet må sies å være et av mine favoritt barnestoffer.

Mønsteret er fra CKCpatterns. Jeg har tenkt til å beholde kjolen selv, selv om det sikkert er to år til baby kan bruke den. Men jeg er bare helt forelsket i stoffet og kjolen og hele pakken 🙂

En av sykveldene hadde jeg selskap av Hanna, som fikk sydd seg en nydelig genser fra et gratismønster hun fant på nett. Det gøyeste er å sy sammen med andre 🙂

 

Neste prosjekt blir nok å sy noe mer baby-lignende klær 🙂 Må jo ha noe som kan brukes med en gang, også! 

“Han konsentrerte seg om fisken igjen (…) “Jeg vet det er en liten tank,” sa han. “Og at du er fanget. Men her er du trygg.” Han lyttet til sine egne ord og håpet at det var nok.”

"Mudderhund" av Inge Schilperoord

Boktittel: Mudderhund

Forfatter: Inge Schilperoord

Innhold: Jonathan har akkurat kommet ut fra fengsel. Han har fått en ny sjanse til livet, og går ivrig i gang med å hjelpe sin skrøpelige mor, samtidig som han er fast bestemt på at det aldri skal skje igjen.

Min mening: En skremmende, men god fortelling om de mørkeste typer mennesker. Som, når alt kommer til alt, bare er mennesker de også. Boka får deg til å føle empati når du ikke ønsker det, og til å bli usikker på hva du ønsker skal skje.

BildeKilde

Terningkast: 6. Anbefales ikke for de følsomme. Men denne slukte jeg, og den er virkelig godt skrevet. Men så har jeg en tendens til å like å lese om folk med syke sinn 😛

PS: Ikke les baksiden. Den røper for mye.

PPS: grunnen til at denne boka ble plukket opp, var ganske tilfeldig. Jeg har en liste med lesemål, og et av dem er å lese en bok av en forfatter med samme initialer som jeg. Dette ble den boka.

 

Siden jordmor var ganske enig med seg selv i at det måtte være en jente i magen, har jeg gått igang med å lage jenteklær. Et av de første prosjektene var denne søte heklede kjolen. Jeg har brukt merinoull, og oppskriften fant jeg gratis HER (men har heklet skjørtet med staver i stedet for fastmasker)

I tillegg har jeg en gjeng med syprosjekter på gang. Koser meg skikkelig med dette! 🙂

“Trond Egil merket at det gjorde godt å se at det fantes folk der ute som har dratt strikken litt lenger enn han selv. Geir var hakket galere enn han selv, det kunne det ikke være tvil om.”

"Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem" av Frank Tønnesen

Boktittel: Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem

Forfatter: Frank Tønnesen (Tønes)

Innhold: Denne boka er full av glimt. En mopedkjørende onkel som aldri tar av hjelmen. En hund som tusler rundt i gatene. Juletrær som blir behandlet på groveste vis, midt på natten. Og mange andre øyeblikk, personligheter og rariteter fra en småbygd på vestlandet.

Min mening: Forfatteren er fra hjembygda mi, så det er en del å kjenne seg igjen i, selv om det ikke er helt klart nøyaktig hvor handlingen foregår. Jeg synes boka var artig lesning som fikk meg til både å smile og å rynke pannen i vantro. Hvis du liker de noe spesielle, men samtidig treffende tekstene i sangene til Tønes, vil du antagelig like denne boka også.

BildeKilde

Terningkast: 4. Koselig, underholdende lesning. Tror mange kan synes denne er artig, men ikke forvent en voldsom handling fra A til Å. Dette er mer som mange små, rare glimt av en mye større, rotete helhet. Litt sånn som livet, på en måte 🙂