ingrids mirakler!

Jeg satt med dundrende hodeverk. Det var omtrent femten minutter til møtet skulle begynne, og vi hadde nettopp bedt om at det måtte bli bra. Jeg krympet meg innvendig hver gang noen dro over en gitarstreng, eller tilfeldigvis dunket borti meg. Det kom frem, og Anette fåreslo at vi skulle be for det. Jeg var selvsagt med på det. Idet en av dem som bad sa “I Jesu navn, la henne kjenne at smerten forsvinner i dette øyeblikket,” kjente jeg etter. Jeg hadde ikke kjent noen forskjell, men jeg kunne ikke kjenne smerten lenger heller. Det var så vanskelig å kjenne om smerten egentlig var borte, eller om den var der, så jeg ristet litt på hodet. Ingenting. Jeg ble glad, og fortalte de andre hva som hadde skjedd. Det er helt utrolig hvorda Gud virker i vår hverdag! Det ble garantert et mye bedre møte for min del, uten den fæle hodeverken, og det er godt mulig at dette blir en inspirasjon for andre også 🙂

En skulle tro at historien var ferdig nå, men den var ikke helt det. Når møtet begynte, fortalte jeg historien til alle. Det var jo så gøy! Men rett etter at jeg hadde satt meg ned igjen, kjente jeg på nytt at smerten presset på i pannen. Jeg ble fikk en skikkelig ekkel følelse, omtrent som jeg hadde løyet på scenen. Jeg bestemte meg for at jeg Hadde vert god. Og at jeg ville fortsette å tro på at Gud ville helbrede meg. Derfor ble jeg med i lovsangen, og tilba Gud. Neste gang jeg kjente etter var smerten helt borte igjen, og jeg så ikke snurten til den resten av kvelden!

Jeg tror kanskje at når smerten kom tilbake var det enslags “test” på troen min. Siden jeg bestemte meg for å fortsette å ha tro på en God Gud, infridde han mine forventninger. Noen ganger må vi handle i tro før noe skjer. Det betyr at du må tro at du er frisk før du kjenner det. Tro at du vil få en bedre fremtid selv om du ikke ser den. Slik er det å leve i tro, og i håp! Noen ganger er det vår egen handling (at jeg lovsang i stedet for å irritere meg over smerten) som gjør at troen på en måte blir bevist. Det er det jeg ville kalle “tro i praksis.” Altså: hvis du tror på noe, vil du handle derretter. For eksempel hvis du tror at huset vil brenne ned; da kommer du deg ut derfra!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det finnes drøssevis av eksempler på dette i bibelen. For eksempel stakk Jesus fingrene i øret på en gutt som var døv, og Moses satte stokken sin i vannet før det delte seg. Et annet eksempel er da Saulus mistet synet, så måtte Ananias komme å legge hendene på ham og be for at det skulle bli bra igjen. <Les om dette her.>

Gud er god, og han har lyst til å gjøre mirakler i våre liv. Men noen ganger må vi faktisk gjøre noen ting for å motta velsignelsene fra Gud.

Jeg har ei venninne som ikke har det noe godt. Hun sliter med livet. Hun klarer ikke å se noen vei ut fra kuttingen, fra kranglingen.

Jeg har en venninne som smiler mye. Et tomt smil som sier tusen ord. En maske å gjemme seg bak som truer med å sprekke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har en venninne som ikke føler seg elsket av foreldrene sine. Hun vet at de har problemer, men allikevel… Hun klarer ikke å se sin egen verdi.

Jeg har en venninne som setter alle andre først. Som prøver å glemme seg selv, for det er det letteste. Hun prøver sitt aller beste. For alle andre.

Jeg har en venninne som er modig. Tross problemene har hun enda klart å bevare troen. Tross alt, har hun klart å bevare kjærligheten til folk rundt seg.

Dette imponerer meg så enormt. Hvordan noen som ikke føler seg elsket, kan elske. Hvordan noen som er forlatt, velger å ikke forlate andre. Hvordan et liv som synes håpløst, får mening. Hvordan Jesus forandrer hele mennesket.

Jeg mener ikke at det er enkelt. Å tro. Ikke for henne, og ikke for deg. For livet er vanskelig noen ganger. Men at troen er der, tross alt, er et mirakel. Jeg er så glad for at venninna mi har troen på Jesus der hun ikke har alt det andre. Det gir i det minste et håp om noe bedre. En bedre mening, en bedre fremtid, et bedre liv.

Jeg ber for deg, vennen.

“Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.”Ef.6.16

Det hele startet med at vi gikk en tur, Benita og jeg. Våren er i gang, og trærne begynner å få gul-grønne kroner. Et eldre par kommer ruslende mot oss, og idet vi skal til å passere med et lite smil og et unnvikende blikk, kommer det et solid “Hei!” fra Benita. Det gamle paret ser litt forfjamset ut før de er forbi, og vi går videre.

Litt senere treffer vi på flere turgåere, og jeg legger hver gang merke til den overraskende hilsenen som føles helt unaturlig, men hyggelig. Denne gangen rekker turgåerne å svare også. Jeg, derimot, er litt treig, og rekker såvidt å smile til dem. Slik fortsetter turen vår: Benita hilser hjertelig på alle, og omtrent halvparten svarer tilbake. Jeg påpeker etterhvert hennes nokså unormale oppførsel, og får til svar at hun har startet en revolusjon. Den går ut på å gjøre Norge til et hyggeligere sted. Dette er et svært godt mål, synes jeg, og det Må bare støttes.

Etter å ha blitt inspirert av min fantastiske og spennende venninne Benita, har jeg bestemt meg for å bli med i hennes revolusjon. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme.

BildeKilde

Her er noen tips til hvordan det skal gjøres:

*Hils før du er kommet alt for nær, slik at personen har god tid til å respondere. Gå gjerne litt seinere også.

*Prøv å få øyekontakt, og smil.

*Ha en lystig tone.

*Ikke la deg demotivere av at mange ikke svarer. Husk på at de ikke vet bedre, og bare gjør som de er opplært til. Dessuten trenger mange litt tid til å bestemme seg for at de faktisk skal svare. De få sekundene er rett og slett ikke lang nok reaksjonstid.

*Det er lettere å få et hyggelig svar av eldre mennesker. Ikke la dette stoppe deg fra å si hei til de yngre. Husk på at de er fremtiden! Det er de yngste som virkelig trenger å lære hvordan de skal oppføre.

*Punktet ovenfor gjelder også i byer. Det er vanskeligere å få en hilsen ut av byfolk, men fortsett å prøve. Jo flere “Hei’er” de får, jo mer sannsynlig er det at de vil svare etterhvert. Hvis noen er spesielt vanskelige, og du har god tid kan du følge etter dem, og “tilfeldigvis” hilse flere ganger på dem på samme dag. Da vil nok de fleste ta hintet og begynne å svare etterhvert. 

*Dette er smittsomt: når folk merker hvor hyggelig det er å bli hilst på, vil de også begynne å hilse på andre igjen. Det finner vel egentlig ikke noe mer pinlig enn å gå side om side med noen uten å utveksle et ord…?

Har du lyst til å hjelpe oss å nå målet om et hyggeligere Norge?

Da kan du bli med i Hei-Revolusjonen (altså hilse på alle du møter)

eller blogge om Hei-Revolusjonen, slik at flere får vite om den.