Selv om livet er travelt for tida,hender det jo at jeg får et og annet øyeblikk hvor det ikke skjer noe annet. Da prøver jeg kanskje å trene litt, eller å ta en tur med noen gode venner. Det er egentlig veldig mange gode valg å ta i slike stunder!
Her er noen av tingene jeg har valgt å gjøre i det siste, når jeg har hatt en ledig stund.
Gå turer i den nydelige vår-naturen! Dette var på en kjekk badetur med Yvonne og Ida.
Søndag slo jeg og Thomas til med å bake. Må vel innrømme at denne klippekransen hevet litt mer enn planlagt.. (men så var det jo også den vi stekte helt sist, så den hevet lengst. Men godt smakte den i hvert fall!)
Får med meg gode turkamerater! Chessie og Thomas 🙂 Tar bilder av nydelige blomster, som Forglemmegei.
Skriver en sang…
Planen for dagen er å jobbe i planteskolen, fikse noe bilder og greier, pluss en del forberedelser til i kveld. Blir en fantastisk kveld i kveld, men det skal jeg blogge mer om etterpå. Håper du får en god helg!
I dag hadde jeg en skikkelig bomtur. Kjørte helt til Flekkefjord for å hente en eksamensoppgave fra i fjord (to malerier jeg ble ganske fornøyd med), Men da jeg kom frem, viste det seg at de hadde funnet fram feil oppgave. Måtte til og med kjøre alene begge veiene, på tross av at jeg hadde håpet på å plukke opp en haiker (Les: Monica)
Allikevel var ikke turen helt bortkastet. Det viste seg at hun jeg snakket med der inne (kontordama) faktisk husket meg! Og hun sa til og med: “Jeg husker deg! Det var du som var så flink til alt mulig! Strikking og hekling ogsåvidere.” …Jeg kan leve lenge på den!
Dagen har ellers også vert ganske innholdsrik. Var vikar på skolen (Spennende!), og har brukt hele ettermiddagen på å filme! Tror vi kommer til å lage en helt Awesome film 🙂 Men mer om den senere…
Siden alle avsluttninger begynner på denne tiden, skal jeg bruke morgendagen på jesusgruppeavsluttning. Var på avsluttning med den andre Jesusgruppa i går, så da går alt bort på en uke. Mandag skal vi også ha avsluttning for ungdomsstyret. Blir litt trist av å slutte av med alt som er bra! Nå må jeg snart begynne med noe nytt! (Hva er det jeg skriver? Jeg har da nok i massevis av ting å gjøre…). Uansett: En ny ting jeg gjorde i dag, var å gå på biblioteket å låne en bok! Det har jeg ikke gjort på år og dag (ok, ikke helt ny, men det var et nytt bibliotek, og jeg lånte forresten to bøker) Nå som det er ferie, tenker jeg å etterhvert få tid til å lese andre bøker enn bibelen også innimellom.
Nå har jeg nettopp skrevet et innlegg med rekordmange paranteser (det er fordi jeg har et veldig bablete humør (og må legge til masse unyttig (eller nyttig?) tilleggsinnformasjon)). Derav kom også tittelen.Tror egentlig ikke jeg liker paranteser. De gjør det bare forvirrende å lese, og kan stort sett kuttes.
Håper dere har en fin start på sommeren allesammen! Nyt det mens dere kan, for sommeren varer bare en tidel så lenge som vinteren!
Jeg er en person som liker veldig godt å reise mye. Jeg liker å oppdage og lære nye ting. Så hver eneste sommer pleier som regel å være fullbooket lenge før den begynner. Også i år har jeg en del punkter på “to-do-listen” min.
*Jobbing. Det er jeg allerede godt i gang med. For å finansiere de kommende punktene, er det absolutt nødvendig å jobbe en del. Jeg jobber både hos mamma i planteskolen, og som vikar på skolen.
*Det første som egentlig skjer (utenom fri og jobbing) er at mamma skal reise på turen hun fikk av oss til sin 50-årsdag. Hun er borte en uke, 16.-23. juni. Da skal jeg ta over jobben hennes, og alt arbeidet i huset, så jeg får veldig masse å gjøre. Gruer meg nesten litt, fordi jeg vet det blir så travelt. Men gleder meg masse også! (skal fortelle mer om hvorfor senere)
*Den samme dagen som mamma kommer hjem igjen skal jeg i bryllup! Det blir utrolig spennende! Jeg elsker å se hvordan folk planlegger og utfører bryllupene sine, og det blir ekstra spesielt siden broren min er forlover. Bryllupet står i Kristiansand, med Andreas og Anne-Ruth i hovedrollene. Ønsker dem alt godt!
*En uke etter at dette har skjedd, reiser jeg og Thomas av sted til Tyskland! Vi skal bo hos et vennepar som er misjonærer, og skal blant annet også (kanskje) innom Italia, Sveits, og Østerrike. Det blir helt utrolig kjekt! Og min første utenlandstur sammen med Thomas alene (vi har før vert på teamtur sammen flere ganger)
*Etter at jeg kommer hjem fra Tysklandsturen er det en liten knapp uke før jeg (mest sannsynlig) skal på U-Festivalen på Hedmarktoppen med Caroline. Håper virkelig at dette blir, og kanskje blir vi flere som reiser opp også:) Gleder meg veldig, for det var utrolig bra i fjord! Det er noe helt spesielt med å være på en kristen festival og lovsynge sammen med hundrevis av andre ungdommer med et samstemt hjerte!
* Siden jeg allerede befinner meg i Hedmark, skal jeg selvsagt ta turen innom Pappa. Blir nok der et par uker 🙂 Det er alltid så herlig å være på østlandet: Jeg har få plikter, men mange gleder. Nyter rett og slett i fulle drag den friheten og avslappingen jeg finner der. Håper det blir en god del jordbær, hest, bading, soling og kanskje en tur til Tusenfryd.
*Noen dager etter ferien på østlandet, er det på tide at jeg reiser på Teamtur! Den går av stabelen 3. August og varer i to uker. Først skal vi være på Preteam i Norge noen dager, og så bærer ferden til Ukraina. Vi reiser på team for å oppleve noe nytt, få en smak på misjon, hjelpe folk og bety en forskjell i verden, og for å kose oss masse sammen med andre ungdommer! Selv om det er min femte teamtur, er jeg helt enormt spent! Teamturer er alltid unike, og et av årets store høyepunkt!
Så får jeg vel et par dager etter teamturen til å lande og pakke ut før jeg begynner på mitt andre år som student.
Så innimellom alle disse punktene håper jeg at jeg får tid til å gjøre hyggelige ting som å gå på hyttetur i pøsregn, plukke bær for å fryse ned til smooties, løpe på stranda i en tynn sommerkjole og bade hver gang varmen blir for mye. Ligge i telt og våkne kjempetidlig fordi bakken er så hard, og å klatre i fjellet på Nesvåg til fingertuppene verker. Alt, i sammen med verdens beste venner.
Det er ikke det at jeg har tenkt til å gifte meg helt med det første, men de aller fleste jenter har noen tanker om hvordan dette skal foregå. Spesielt blir det også når flere og flere av vennene mine gifter seg, og jeg leser blogger om folk som skal gifte seg snart. Kan jo ikke annet enn å bli smittet av spenningen, gleden og lysten etter å designe det perfekte bryllupet!
Når jeg tenker på bryllupet mitt har jeg alltid tenkt at jeg vil ha et tema. Det kunne være bare et fargetema, men aller helst et litt mer gjennomført tema som sier noe om både meg og den jeg gifter meg med. Et tema jeg har tenkt mye på, og som passer til meg og Thomas er skogen. Derfor tar jeg litt utgangspunkt i det i dette innlegget 🙂
Location og omgivelser
Jeg har sett for meg et litt snehvit-aktig eventyrtema. Helst med tamme rådyr som vakter og duer som bærer sløret. Derfor har jeg lenge drømt om en utendørs vielse i skogen på våren, eller tidlig på sommeren..
Kjolen
Når det gjelder kjolen, er jeg kjempeusikker! Har ikke noen voldsomme krav, utenom at den må være hvit. Jeg elsker sølvdetaljer, så det er mye mulig de kan forekomme. Ellers tenker jeg at jeg vil prøve mye forskjellig, og finne den kjolen som gir meg den beste følelsen:) Bildene under er noen jeg falt for med en gang 🙂 Kake, Blomster og Pynt
Alt skal helst følge tema! Når det gjelder blomster har jeg tenkt mye på en blanding av de klassiske, vanlige, og av villblomster som hvitveis. Hvitveis er utrolig nydelige, og hvitt passer jo alltid til bryllup! Det hadde også passet fint til et vår-skog-tema. Liljekonvall har jeg også tenkt mye på. Det er en av mine favorittblomster, fordi de er så nydelige, og så lukter de så enormt godt. Hadde jo passet ypperlig i en brudebukett også, eller hva?
Hadde en vanvittig hard og travel dag i går! Jeg jobbet egentlig over 12 timer. Det var Åna-Sira-Dagen. I den alledning rigget de opp noen salgsboder, en scene og et stort partytelt. Jeg og Anders (lillebror) var der for å selge blomster for mamma. Kvelden før fylte vi opp den store blå bilen vår, og kvart på seks om morgenen i går var det avsted med det første lasset. Pakket ut blomstene ganske kjapt, og tok en tur til. Klokka ti var alt kjørt bort til Åna-Sira, og vi var klare til å åpne.
Der ble vi stående å selge planter, blomster og dilldall til en god pris helt til klokka tre. Til tross for mitt håp om å klare tilbaketuren på kun ett lass, var det ikke mulig, så vi kjørte to ganger nå også (selv om vi faktisk hadde solgt en del! Kanskje halve den ene bilen…) Ikke før halv 7 kunne vi si oss ferdige (og da hadde vi ikke en gang pakket utav den siste bilen). Etter denne lange, kjekke og slitsomme dagen hadde jeg hovedansvaret for ungdomsmøtet på Betania. Jeg fikk ikke altfor mye tid til å forberede meg skikkelig, men jeg tror Gud hadde kontrollen hele tiden. Det ble et møte med nydelig musikk, et tydelig gudsnærvær og noen oppmuntrende og kloke ord fra pastoren vår.
Jeg har lenge planlagt å sy en kjole nummer to. Nå ser jeg den etterhvert ganske klart for meg, og jeg gleder meg virkelig til å komme i gang! Jeg venter egentlig bare på at jeg skal få skaffet meg en fungerende symaskin…
Jeg har valgt en mørkerød farge, mest fordi jeg ikke har noen kjoler i denne fargen. Dessuten passer det fint til en julekjole, hvis den blir såpass fin:)
Jeg har valgt et stoff som er ganske billig (5 meter for 200 kr på Jysk). Jeg har ikke lyst til å bruke masse penger på dette før jeg vet at jeg får det til. Men synes egentlig stoffet er ganske pent allikevel. (Det består av nylon og polyester, for dere som har peiling)
Toppen
Jeg er ganske sikker på hvordan toppen skal se ut. Det blir i hvert fall en v-hals. Noe lignende denne kjolen (på bildet til venstre) fremme. Jeg er litt usikker på om stroppene skal krysse hverandre bak..? Jeg kommer nok også til å ha noen bretter i stoffet over brystene, slik jeg hadde på den forrige kjolen jeg sydde.
Belte
Jeg har også planlagt å sy en mellomdel, eller belte om du vil. Egentlig så enkelt som å brette inn rysjer på et rektangel. Slik som på tegningen jeg har skissert.
Skjørtet
Skjørtet er jeg enda nokså usikker på. Jeg har blitt ganske inspirert av denne filmen på youtube, men er usikker på hvor fint det blir (men det ser så lett ut når hun gjør det på filmen!)
Det andre alternativet jeg ser for meg, er et skjørt som dette:
Annet
Jeg har i tillegg litt lyst til å legge på noe ekstra. For eksempel en liten rose eller en sløyfe. Men det får jeg ta til slutt, når jeg ser hvordan det blir…
Så jeg lurer litt på hva dere synes om det jeg lurer på: Skal stroppene krysses? Hva slags skjørt bør jeg satse på? Andre ting du vil kommentere eller anbefale?
Nå har det blitt mange “abstrakte” innlegg, som jeg kaller dem for meg selv. Da mener jeg innlegg som ikke handler om meg eller hva jeg driver med, men mer om tanker og prinsipper. Følte det var på tide å fortelle litt om mitt liv for tida, for dem som er interessert i sånt…
For det første har jeg ferie. Det er vannvittig herlig! Lunt, rett og slett. Det skader heller ikke at det er sol nesten hele tiden, og at jeg kan sole meg mens jeg er på jobb! Jobb er også er stikkord for tida. Jeg jobber omtrent litt hver dag. Det er helt ok. Jeg skal bli rik til all reisingen i sommer…!
Jeg har også vert veldig flink nå i ferien, og allerede jogget 2, altså TO hele ganger! Jeg jogger sammen med Chessie, hunden. Da blir hun glad:) Det er like fælt hver gang, men jeg er også like stolt av meg selv hver gang! Håper denne trenden fortsetter… Jeg har egentlig begynt et nytt å sunnere liv på kostholdsfronten også. Jeg prøver i hvert fall. Det betyr i hovedsak å kutte ned på sjokolade og brus, og å spise litt mer grønnsaker. Jeg har da klart det bittelitt bedre i hvert fall. Tror jeg.
Ellers treffer jeg fine folk i jesusgruppa, koste meg med stands og finvær på sokndalsdagene, tilbringer (litt for lite) tid med kjæresten, og forbereder meg på å ta over jobben til mamma idet hun reiser på Spa-ferien hun fikk i gave av oss:)
I kveld blir det god mat og filmkveld. Lørdag blir en travel dag, fordi da skal jeg først selge blomster (kanskje til og med alene) på Åna-dagen i Åna Sira (en bitteliten bygd i nærheten) og så på kvelden har jeg ansvaret for ungdomsmøtet på Betania. Det er også litt stress at nesten alle de andre ungdomslederne er bortreist den helga (i London!!)
Så egentlig føler jeg at livet mitt fremdeles er nokså travelt. Jeg har ikke mange dager der jeg lurer på hva jeg skal finne på. Ikke mange timer heller, for den saks skyld. Men det er på en god måte. Jeg liker livet travelt, så lenge det er travelt med gøye ting!
Det finnes ufattelig mye lidelse i verden. For en del av oss finnes det også ufattelig mye glede. Vi har på en måte valget, vi som er så heldige å ha det godt. Jeg kan velge å se på alt det positive i livet mitt, og kose meg masse, eller jeg kan velge å ta del i andre sine problemer og dele deres nederlag. Ha medfølelse.
Jeg tenker at vi, som har valget, må velge på en slik måte at det blir balanse. Når mitt liv er såpass bra (ingen alvorlige sykdommer, ingen problem med grunnleggende behov, mange venner, familie og andre osv…) føler jeg det som min plikt å dele litt av andres sorger. Jeg har hørt det sagt at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg. Så jeg prøver som best å hjelpe de vennene mine som sliter. Men i tillegg involverer jeg meg noen ganger i ting som ikke, i utgangspunktet, er så nært. Som en sultkatastrofe i et land jeg aldri har hørt om, eller noen misbrukte kvinner jeg aldri kommer til å møte. Helt frivillig velger jeg å sette meg inn (så godt det lar seg gjøre) i deres situasjon, både for å forstå og for å hjelpe. Det er ikke noe gøy. Det er hardt, og trist. Men nødvendig, tror jeg.
Det kan være lett å etterhvert få et hardt hjerte. Å miste medfølelsen når du for eksempel ser på nyhetene. Det er jo det samme nå som for 10 år siden. Barna i Afrika sulter fremeles, og en tv-aksjon kan fort bli mer et irritsjonsmoment enn en god mulighet. Og jeg forstår hvorfor det blir sånn. Vi hadde rett og slett ikke tålt det fysisk å ta på oss all verdens smerte, skam, sorg og nød. Det er for mye for et menneske. Men poenget er at vi må ta på oss det vi årker. Vi må ikke slutte helt med å bli berørt av ting, for hvem bryr seg da? Samtidig er det selvsagt slik at vi ikke må ta på oss for mye. Da ender det enten med et sammenbrudd fordi man ikke klarer å gjøre nok, eller total likegyldighet for alle andres problemer. Men jeg føler at, gjevnt over i Norge, er det oftere slik at folk bryr seg for lite.
Jeg skrev litt om at vi aldri ville tåle å ta på oss all elendigheten i verden. Det er fysisk umulig for alle mennesker utenom ett. Ett menneske har tatt på seg all smerte, all sorg, all synd. Et menneske tok på seg alt det vonde som verden har å tilby. Jesus har kjent på all den smerten som vi ikke orker å ta inn på oss. Det betyr ikke at vi ikke noen ganger må gå igjennom vonde ting, men vi har noen å dele dem med. Noen som virklig forstår. Og enda bedre enn det: Vi vet at ifølge bibelen tok Jesus også på seg døden, slik at vi kan leve!
“Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør”Joh.11.25.
Som kristen, er Jesus mitt forbilde. Når han tok på seg all verdens nød, kan jo jeg i hvert fall ta på meg noe. Det er også en slags verdi som ligger i meg. Målet med livet er å bli med til evigheten med Gud, men i mellomtiden skader det ikke akkurat å prøve å gjøre verden bedre for noen andre enn seg selv en gang i blandt 🙂
“Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Joh.15.13.
Fredag var en flott dag. Jeg jobbet, badet og gikk på konsert på Egersund Arena. Konserten var voldsomt bra! Jeg blir mer og mer glad i Building 429! Og oppvarmingsbandet, Compass, er også kjempeflinke. Har hørt dem en gang før, på Moi. Compass er et norsk band som spiller kristen musikk. Veldig flinke! Building 429 er fra USA, og synger sanger i omtrent samme sjangeren som Casting Crowns.
Min anbefaling er i hvert fall å ta en kikk på Building 429 på youtube eller spotify eller noe. Utrolig bra tekster, og herlig musikk også 🙂 Hvis de kommer til Norge igjen, er jeg garantert der!
Jeg har en venninne som lot blodet renne for å beholde kontrollen på livet.
Jeg har ei venninne som alltid ble mobbet.
Folk sine mørkeste hemmeligheter ligger skjelden oppe i dagen. Mange blir aldri snakket om, og ofte kun med få personer. Dette gjør at vi kanskje ikke vet hvor vanlig det er å slite med ulike problemer. Ser du hva som ligger bak et uekte smil? Ser du at det triste ansiktet er mer enn en urimelig traust person. At verdien av et menneske er større enn det vi kan observere. Dømmer du mennesker for hvor mye de klager, eller hvor irriterende innpåslitne de er? Eller innser du at du ikke alltid vet hele sannheten?
Uansett hvor forståelsesfulle folk er, så er det bare du som kjenner hvor vond hodeverken din er. Det er bare du som kjenner hvor stolt du blir av å få en sekser på tentamenen. Det er bare du som kjenner dybden av dine egne sår og arr. Hva får deg til å tro at du forstår alle andre sin smerte?
Jeg har tenkt ganske mye på dette med å dømme folk. Jeg pleier å tenke på to ulike persontyper:
* En gutt har blitt mishandlet av faren sin hele livet. Faren har også undertrykkt moren til gutten. Når faren i tillegg begynner å slå på lillesøsteren hans på 5 år, er det nok for gutten, og han dreper faren sin.
*Ei bortskjemt jente er populær. Hun har endelig fått vite en saftig hemmelighet, og gleder seg til å røpe dem til alle venninnene, slik at det kan komme ut på byen. Dessuten gleder hun seg selvsagt til skandalen som vil følge.
Hvem av disse to har mest skyld? Hvem har gjort den største “synden.” Etter norsk lov er det gutten som drepte faren hans. Men er ikke det å drepe for å redde seg selv og andre, bedre enn å baktale med fullt overlegg, kun for å bli mer populær? Derfor tenker jeg at jeg er inderlig glad for at jeg ikke har jobben med å dømme noen: Det er Guds jobb. Vi vet aldri hele historien og alle fakta. Jeg tør ikke tenke på alle de feilene jeg ville gjøre om det var min jobb å bestemme hva folk fortjener og ikke. Så jeg prøver, så godt jeg kan, å ikke dømme folk ut fra det de gjør og hvordan de ser ut. Men enkelt er det ikke.
