ingrids mirakler!

Han sluntrer inn i rommet og skrur på TVen. Sier ikke hei en gang. Det er lenge siden han har sagt noen gode ord. Det er liksom bare det praktiske “hva skal vi ha til middag.” Når hun spør hva de skal finne på i kveld har han ingen forslag, og sier nei til alle hennes. Hva skjedde med alle smilene, blomstene og “jeg elsker deg?”

Det er så lett å legge merke til de irriterende tingene med partneren din. Hvordan han aldri skrur av TVen etter seg, eller aldri husker å sende meldinger. Men jeg vil oppmuntre deg til å se etter de positive tingene som du tar for gitt. En kjæreste gjør alltid noe positivt. Gir gaver, setter av tid til deg, tar ut søpla eller maserer deg. Virkelig legg deg i selen for å finne ut de tingene som du tar for gitt. Det har jeg gjort, og kommet opp med denne lista om Thomas:

-Han kjører meg alltid hjem uten å klage, selv om det er sent på kvelden og kaldt ute.

-Han er flink til å si at han elsker meg, både på meldinger, når vi treffes og når vi krangler.

-Han er utrolig flink til å be om unnskyldning når han har gjort noe galt og jeg er sur.

-Han stiller opp og hjelper meg når jeg trenger det. Spesielt med sånne “handyman-ting” som jeg ikke får til.

– Han elsker meg og gjør sitt beste for å vise det 🙂

Folk kaller meg initiativrik og ansvarsfull. Og jeg blir invitert i kommiteer og styrer av ulike slag. Men jeg tror jeg skuffer. Har ikke noe å komme med. Jeg har funnet ut at jeg er ikke egentlig så ansvarsfull og initiativtakende når jeg ikke virkerlig brenner for noe.

Jeg har lært at kommiteer og og politikk og skolestyrer ikke er noe for meg, egentlig. Det er ikke noe som inspirerer og gir energi. Derimot er ungdomsarbeidet i menigheten noe helt annet. Jeg kan støvsuge, bake boller, arrangere konserter og prate med ungdom i timevis uten å bli lei. Det gir meg rett og slett så ufattelig mye! Jeg tenker at alle sikkert har sitt område eller arbeid som de brenner for og kan bidra i. Og jeg tror det er sunt å gjøre noe frivillig arbeid for andre! Hva er det du brenner for?

Siste dagene i praksis nå! Trives. Dagen i dag har følgende program: Skoledagen ferdig her på Bryne Ungdomskole; ut å spise med Ida; og så skal vi en gjeng opp til Daniel på hytta. Kos!

Med søvnen i øynene og den iskalde vinden ute friskt i minne gikk jeg forbi et bilde i gangen på skolen. Bildet viste et stykke nydelig natur med underteksten “Seeing is believing.” Jeg tenkte litt på dette, men synes det er noe feil med setningen. Det virker litt som jeg tror det ikke før jeg får se det. Og hva er egentlig da vitsen med å tro? Jeg forandrer heller setningen til Believing is seeing. Som kan tolkes som Jeg ser og forstår fordi jeg tror.

Jeg tenker at tro er et håp og en visshet om noe vi ikke kan se. (Hebr.11.1.) Noe vi ikke kan bevise, men som vi allikevel er sikre på. Vår tro og våre holdninger former den måten vi ser verden på og den måten vi tolker alt som skjer. For eksempel vil det at bestemor på 90 år dør tolkes ganske forskjellig av en kristen og en ateist. Vi ser gjennom troen vår, og ateismen er også en tro selv om det ikke er noen Gud involvert. De har også “troens briller” på som de må se gjennom for å prøve å få en mening ut av ting som skjer. For meg er i hvertfall troen en trygghet. En visshet. En måte å forstå verden rundt meg på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva er tro for deg?