For meg som er kristen har påsken et budskap. Det handler om en mann som gav sitt liv for andre. Det handler om helt utrolig kjærlighet.
En vennegjeng er samlet for å spise påskekos sammen. Lederen i gjengen sier at han kommer til å dø snart og så stå opp igjen. En av vennene hans hadde allerede sviktet Ham. Solgt ham for noen mynter. En annen kamerat kommer snart til å nekte for at han har kjent Ham i det hele tatt. Tenk deg følelsene deres når han faktisk kom tilbake igjen etter at de hadde sett Jesus dø på korset.
Jeg synes egentlig nesten det er rart at de kunne tvile på Jesus etter alt de hadde opplevd sammen med ham. Han sa jo på forhånd hva som ville skje, allikevel er disiplene veldig overasket når han står opp fra de døde. Men vet ikke hvordan jeg hadde reagert.
Nå prater jeg meg bort. Jeg ville egentlig bare dele at påskebudskapet; At Gud gav sitt liv for at vi skulle få muligheten til å bli frelst. Joda, det er helt sant. Vi får evig liv fordi Jesus tok skylden for våre feil og mangler. Det eneste vi trenger å gjøre, er å tro på Jesus som Herre og Frelser. Tror du?
Dette innlegget ble delvis inspirert av Gatepresten. Han har skrevet dette om påskefortellingen:
“Påsken er svik, redsel, hat, feighet, mobbing, drap, sorg, berusende glede, overraskelser, sjokk. Fortellingen sprenger grensene for hva vi vet er mulig. Fortellingen inviterer oss til å tro på det utrolige.”