The book thief

“It kills me sometimes, how people die.”

 

"The book thief" av Markus Zusak

Boktittel: The book thief

 

Forfatter: Markus Zusak

 

Innhold: Fortellingen om Liesel, er en fortelling fra Tyskland under andre verdenskrig, som har en veldig spesiell forteller; døden selv. Liesel bor hos en fosterfamilie som velger å skjule en jøde. Hun er bestevenn med Rudi, og har en særskilt trang til å stjele bøker.

Min mening: En veldig annerledes historie. Litt merkelig, litt rørende, veldig trist, men også merkelig nok litt koselig og trøstende.

BildeKilde

Terningkast: 4. Jeg anbefaler også The Storyteller, som er en fortelling fra 2.verdenskrig som blir fortalt av en tidligere Nazist.

 

 

 

PS: dette var min bok nr. 50 i år! Halvveis til målet! 😀

 

 

 

 

 

 

Miriams første topptur

 

Min første topptur etter fødselen, var ikke en ordentlig topptur. Men det var en tur til en topp. Og den første turen i terreng. Vi gikk opp på toppen bak huset vårt. Et sted jeg (merkelig nok) aldri har vært før. På veien var det mange kjekke syn. Som en bunke med markjordbær…

 

 

Miriam sov mesteparten av turen. Noe som egentlig funker veldig godt 🙂

 

 

Og her er utsikten fra toppen 🙂

Ser ned på svigermor og svigerfar…

 

Ny struktur på hverdagen

Hverdagen min er full av fint vær, men også regn og gråtoner. Full av fine blomster, men også full av ugress. En runde i hagen kan både gi meg glede over de fine tingene, eller stress over alt som burde vært gjort. Men jeg tror vi tjener mest på å velge å se det fine.

 

I hverdagen min er det skyhøye gressplener som må klippes, men som ser uovervinnelige ut. Spesielt med gressallergi. Men jeg har oppdaget at jeg kan klare litt. Jeg kan klippe en liten del av plenen hver dag, og nå har jeg nesten klart å klippe hele. I tillegg har jeg stusset den svære brudespirea-busken (til høyre i bildet under). Det går kanskje sent, mye senere enn jeg skulle ønske. Men det er SÅ mye bedre enn å ikke få gjort det. Så får det heller skje i flere omganger. 

 

I min hverdag er det mange fine farger. Rosa, lilla, grønt, og blått. Men man må stoppe opp litt for å nyte dem.

 

 

Den nye hverdagen i permisjon krever litt tilvenning. Det er fort gjort at en hel dag forsvinner i amming, bleier (netflix) og dilldall, uten at jeg får gjort noe mer fornuftig. Så for å holde meg selv litt i nakken, har jeg laget meg et “gode vaner-skjema”. Til nå har jeg klart å følge skjemaet til punkt og prikke i hele to dager, så dette lover godt. Anbefaler alle som trenger hjelp til å strukturere hverdagen å gjøre dette.

Jeg har ikke høye mål for å sette et kryss. F.eks. må jeg bare vaske klær eller sette på en maskin med oppvask for å krysse av for husarbeid, selv om jeg kan gjøre mer. Og jeg må bare lese et bibel-kapittel for å krysse av det punktet. Noen dager klarer jeg mer, men i hvert fall blir det litt hver dag. Og litt hver dag kan ha stor betydning i den store sammenhengen. Så dette er ting jeg prioriterer nå, i tillegg til Miriam, som er selvskrevet.

Hva trenger du å prioritere å gjøre hver dag fremover?

Jeg må også legge ved et bilde av stjerna i min hverdag nå for tida; Miriam, den dagen hun var en måned gammel. Nå er hun allerede over fem uker!

 

Sommerferie

 

 

Den første uka av sommerferien tilbrakte vi hos pappa på østlandet. Det gikk overraskende bra å kjøre den åtte-timer-lange turen til Nes med lille Miriam, som var tre uker da vi reiste.

 

Vi gikk turer både med bæresele og vogn. Været spilte på lag. Og selv om vi ikke gjorde så mye, var det forfriskende å komme seg litt ut av vante omgivelser. Eller kanskje nettopp fordi vi ikke hadde så mye vi måtte gjøre!

 

 

Miriam var også på sin første utenlandstur, en måned gammel! En snartur over til Sverige for å hamstre inn brus til pappan, og smågodt til mamman. Miriam er fornøyd med puppen enda, og hun hadde ingenting i mot noen timer i bilen.

 

Også er det jo alltid kjekt å treffe igjen familien! Her er Miriam og hennes oldemor, oldefar, bestefar, mamma og onkel 🙂

Takk for turen!

Må si det føles litt rart å ikke reise på en “lengre” sommerferie i år. Jeg er nok litt bortskjemt! Men blir godt å være hjemme også 🙂

 

Nytt perspektiv og gode forbilder

Det er vel en klisjè, at man forstår sine foreldre så mye bedre når man får barn selv. Men jeg kan i hvert fall skrive under på at respekten for mamma vokste straks jeg ble mamma selv. Altså, bare det å gå gjennom en fødsel, krever respekt (Det er det tøffeste jeg har gjort i mitt liv!). Og det å ha en nyfødt også. Og jeg har jo en helt normal unge, uten komplikasjoner. Mamma måtte gjennom så mye mer! En baby som var innlagt i en måned etter fødsel, som kun veide 600 gram da han ble født. Kveld etter kveld med trøstesløs gråt. Full jobb, uten mulighet for vanlig permisjon.

Denne opplevelsen har også gitt meg økt respekt for andre. Altså, jeg har jo alltid skjønt det, på et nivå, at det må være hardt å være alenemor. Eller å få tvillinger. Men nå som jeg vet hvor slitsomt èn unge kan være (når man i tillegg er to voksne). Ja, da må jeg bare bøye meg i støvet for de som får det til. For eksempel tanta mi. Hun var på kvadrat med en toåring og nyfødte tvillinger alene, kort tid etter fødselen. Jeg har jo såvidt vært innom matbutikken alene med Miriam enda 😛

Så hvis du kjenner noen som nylig har blitt foreldre. Gi dem litt slack. Og tilby deg gjerne å hjelpe med noe.

 

Alt har sin tid

“Husk at livet ikke er et pent lite puslespill der alle bitene ligger på plass. Du trenger ikke alle svarene.” 

 

"Alt har sin tid - roman" av Elizabeth Musser

Boktittel: Alt har sin tid

 

Forfatter: Elizabeth Musser

 

Innhold: Franske Emile opplever som fjortenåring å bli forlatt av sin far. Men det er noe som ikke stemmer med morens forklaring.  Hvorfor må de plutselig flytte til Amerika, et sted hvor både menneskene og kulturen er ukjent?

Min mening: Boka fenget meg såpass at jeg klarte å se bort fra de vanskelige franske navnene (noe jeg misliker sterkt; jeg vil kunne uttale det jeg leser). Jeg kommer helt sikkert til å lese mer av Elizabeth Musser i fremtiden. Hun har en kristen undertone og god moral i bøkene, uten at det går på kompromiss med hverken spenning eller troverdighet. Jeg slukte mesteparten av boka på en dag, men synes at slutten kanskje var litt treig.

BildeKilde

Terningkast: 5, Jeg anbefaler også På den andre siden av fjellene av samme forfatter.

 

 

 

 

 

 

 

 

The hate U give

“The hate you give little infants, f**** everything.” 

 

"The Hate U Give" av Angie Thomas

Boktittel: The hate U give

 

Forfatter: Angie Thomas

 

Innhold: Starr er en svart jente som går på en (hovedsaklig) hvit skole. Hun blir vitne til at en hvit politimann skyter og dreper en venn av henne, og må ta stilling til om hun skal vitne mot ham.

 

Min mening: Jeg hørte boka som lydbok. Den er fengende, og tar deg inn i “Black lives matter”-bevegelsens kultur. En fremmed, men spennende verden, som viser at folk har flere sider enn dem man ser med første øyekast; på godt og vondt.

BildeKilde

Terningkast: 4, En spennende ungdomsbok.

 

 

 

 

 

 

 

 

Familiekos på sommerens eneste ferietur

Miriam og Onkel Anders.

 

Nå har vi hatt noen nydelige dager på østlandet, og Miriam har møtt bestefaren og de to siste oldeforeldrene (hun ikke hadde møtt før). Kjøreturen gikk over all forventning med kun tre ammepauser, og hun sov veldig mye under kjøreturen. Dagene etterpå har vært litt mer slitsomme til tider, da hun har grått litt mye. Men det går litt opp og ned, og ingen dager er like. Temperaturen ligger rundt 20 grader, så det begynner å nærme seg sommerfølelse. Og siden jeg ikke har lov til å bade på to uker til, er det egentlig like greit at det ikke er varmere 🙂

Vi fikk også til en harrytur over grensa til Sverige i helga. Det ble Miriams første utenlandstur – som fire uker gammel!

Miriam og Oldemor Astrid.

 

 

Amos

“En av fem menn som forandret historien.” 

 

"Amos" av Francine Rivers

Boktittel: Amos

 

Forfatter: Francine Rivers

 

Innhold: Amos var en av bibelens profeter, og denne boka forteller hans historie. Boka er en del av en serie på fem bøker om ulike personer. Den er basert på bibelfortellingen, men med en del tillegg, slik at det blir som å lese en roman.

 

Min mening: Jeg liker hvordan Rivers tar meg inn i kulturen for over 2000 år siden i Israel, og forklarer mange ting som er forvirrende når man leser bibelhistorien alene. Fortellingen er spennende, og har også et underliggende budskap om lydighet til Gud.

BildeKilde

Terningkast: 4, Jeg har også lest en del andre bøker av Rivers. Anbefaler for eksempel Unveiled, som hører til en lignende serie om bibelske kvinner.