Kategori: tanker, tro og filosofi

Jeg kjenner at jeg noen ganger blir litt oppgitt over alle ting man skal gjøre. Alle ting man skal være. For det er liksom ikke nok å studere 100%, og jobbe en del på siden, holde kontakten med alle vennene, og dulle litt med mannen når det trengs. Nei man skal i tillegg spise sunt. Og man skal trene. Variert, så klart. Og så skal man ikke handle noe som ikke er fairtrade. Og man bør helst være vegetarianer (vil du at dyrene skal lide??). Nei stryk det; man bør være veganer. For melkekyrne lever også trangt. Dessuten er ikke laktose bra for deg. Eller fett eller sukker eller kunstig søtning eller kalorier.

For å ikke snakke om at man skal være omtenksom. Man skal spørre hvordan andre har det, og hvis de svarer frekt, skal man være forståelsesfull. Man skal møte hat med kjærlighet, og huske å holde kontakten med alle gamle venner fra ungdomsskolen – for de holder jo aldri kontakten med deg. Er du kristen? Da må du jo også huske å prioritere tid med Gud, og tid med andre kristne. Og tid med venner som ikke er kristne. Og hvis man har barn blir karusellen tjue ganger raskere; da må man passe på maten de får i seg, klærne de har på seg, vennene deres, vanene deres og fritidsaktivitetene deres. For ikke å snakke om skolen, og mye mye mer.

Poenget mitt er vel at verden har enormt mange ting som er viktige. Vi blir dradd mellom å kjøpe de perfekte julegavene, og å spare til fremtiden. Og jeg kjenner på hvor viktig det er å sette seg ned noen ganger, og bare bestemme seg for å sortere ut noen få ting som er viktige. For alt kan ikke være like viktig. Da drukner man i sine egne og alle andres forventninger. Og ikke misforstå meg; dette er gode ting. Men noen ganger må vi la enkelte ting ligge til fordel for noe annet.

Nå kjenner jeg at ting spisser seg til for meg. Jeg vil så gjerne hekle tre engler til dagen for å nå 10 000kr til veldedighet-målet mitt. Jeg vil så gjærne komme tilbake til gode kostholdsvaner (de er helt på bærtur for tida) og jeg vil så gjerne være en ok student, og en perfekt kone, venn, kristen, søster og datter. Men jammen kan det være vanskelig å vite hvilke kamper man skal velge å kjempe for noen ganger…

Hva er de viktigste prosjektene, eller målene dine for tida?

Når man blir kristen, så starter man på en prosess. En helliggjørelse-prosess der Gud vil forandre deg slik han har planlagt, for at du skal passe inn i paradiset. En av egenskapene Han vil at du skal ha, er raushet eller giverglede. For hvordan hadde himmelen blitt dersom alle var egoistiske? Men tenk deg hvor fantastisk det blir når alle er rause, og leter etter anledninger til å gjøre godt mot hverandre.

Og jeg har selv merket at Gud tar meg i fra nivå til nivå. Jeg er enda langt i fra målet, og noen ganger har jeg tilbakefall. Men Gud bringer meg fremover etter sin plan. Og det bare slo meg her en dag hvor viktig det er å forstå at livet er en prosess. Ingen er perfekte med en gang, men det kommer etterhvert. Så derfor tentke jeg å skrive om raushet som ett eksempel. Men det kan egentlig gjelde alle områder i livet. Som prioriteringer. Avhengigheter. Tilgivelse. Usunne tankemønstre.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

1

Du er redd for at du ikke skal få det beste. Hvis noen andre trekker det lengste strået, eller blir valgt først, kjenner du misunnelsen syre stige opp i magen. Men Gud ber deg legge bort sjalusien. Godta at andre få nyte ting som du ikke får.

2

Du prøver å få tak i din del av kaka. Det skal være rettferdig. I alle fall stortsett. Men de fattige er det så mange av, så HELT rettferdig kan det nok ikke bli heller… Gud ber deg utvide horisonten, og se at det ikke bare er dine behov som er viktige.

3

Du prøver å gi litt av din overflod, for du vet at Gud har velsignet deg slik at du kan velsigne andre. Så du gir kanskje litt av småpengene i kollekten, eller du lar kanskje de små barna gå før deg i den lange køen på matbutikken. Men Gud kaller deg til å gi så det svir. Han vil at du skal gi mer enn det som er beleilig og behagelig, og at du skal stole på at han vil forsørge deg uansett.

4

Du lar Guds barn få store summer, og du lar Gud få tillit til at Han har kontrollen. Du kjenner at Hans kraft holder deg oppe, selv da du gir over evne. Men det er fremdeles noe som mangler. Gud ber deg gi alt. Simpelthen alt som er igjen. Tør du å stole på at Han fremdeles bærer deg?

Ef.2.10.

Så vit at du er i Hans hender. Vit at du er i en prosess hvor du blir forberedt for et liv med evig glede, evig liv og ingen sorger. Vit at “han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den ? helt til Jesu Kristi dag.” Fil.1.6. Gud gir deg ikke opp selv om du feiler innimellom. Han kommer til å fortsette å forandre deg til det bedre, og selv om det kan virke smertefullt i perioder, så vil endringen gjøre deg mye mer lykkelig enn du kunne tro.

I perioder har jeg følt det som om jeg er altfor dårlig når det gjelder å prioritere tid med Gud. Skulle ha bedd mer, skulle ha lest mer i bibelen. Skulle ha brukt mer tid på lovsang. I perioder forsvinner bibelen helt ut av hverdagen, og da koster det litt å plukke den opp igjen. Men det er et par ting som etter hvert har gått opp for meg.

(1) Vi kan aldri være gode nok. Vi er aldri flinke nok til å be, aldri utlært i bibelen. Og vi bør faktisk ikke deppe over det. Din Far har ikke ment at du skal streve og streve for å bli bra nok. Han sier tvert imot at vår kraften fullbyrdes i svakhet (2kor.12.9)  Fordi vi er svake og uperfekte, blir Hans kraft og nåde nødvendig, og slik kan andre se Hans nåde. Så vit at du er på vei. Vit at Gud arbeider med deg på alle måter, og at du ikke er et fullstendig verk før Han er ferdig med deg.  (Ef.2.10.) Ikke stress over det du ikke får til, men fokuser på å bli bedre, og på å vandre i de planene han har lagt klare for deg.

(2) Gode vaner trumfer gode dager. Det er flott å være på et møte, og kjenne Guds nærvær sterkere enn livet selv. Det er flott å oppleve et mirakel. Men vet du hva? Det er enda viktigere med hverdagen. De små vanene er viktigere enn de store arrangementene. Er du nærmest Gud på festivalene eller i dagliglivet? For livet er proppfullt av hverdager. Vi kan ikke alltid jakte på festivalene, selv om de er et godt tilskudd i et liv med gode vaner. Så mitt råd er å fokusere på de små vanene.

Last ned appen “Elevation” og hør en (gratis) podcast på skolebussen i stedet for VG-lista top20. Få dagens bibelvers tilsendt daglig på mail eller mobil. Skift bakgrunnen på Pc’en din til et bibelvers du vil lære deg utenat. Sett av tid hver dag til Gud. Omgi deg med Guds Ord på alle kanter. Og så vil du merke at de små (kjedelige) vanene vil forandre deg mye mer enn festivalen klarte. Bare se hva Gud sier til Jakob:

“Disse ordene [GUDS ORD] som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.  Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.” (5.mos.6.6.)

Vi trenger å minne oss selv på Guds Ord for at det skal få virke i livene våre.

(3) Å tilbringe tid med Gud er ikke ment til å være et ork, men det krever disiplin. På samme måten som et ekteskap krever mer viljestyrke enn en forelskelse, krever en hverdag med Gud mye mer enn et “møte med Gud.” Men på samme måten gir også ekteskapet mye mer. Fruktene som vokser ut av ekteskapet er mye sterkere enn det som vokser frem av en hurtig forelskelse. Der vokser det kanskje ikke frem noen ting som helst, men følelsene visner etter en kort stund. På sammen måten er det gode, sterke frukter som vokser frem når vi har en hverdag sammen med Gud, slik vi er skapt til. Men det kan kreve litt arbeid i fra din side også.

I Joh.15. står det masse om å holde seg nær til Gud. Og midt inni dette avsnittet om å holde seg nær Ham, finner vi vers åtte som handler om å bære mye frukt. Vi er skapt for å bære frukt!

“Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. “ (Gal.5.22-23) Åh, hvor deilig det er når man har kjærlighet for andre, og glede over alt som foregår rundt oss. Det er fantastisk å føle fred, selv når ting ikke er under kontroll. Og alle disse fruktene får vi smake på dersom vi tilbringer tid med vår Skaper og Herre.

Jeg vil anbefale deg å gi det en sjans 🙂

Har du muligheten til å sløse med penger? Til å kaste dem rundt deg, slik mange andre gjør.

Har du muligheten til å være venner med hvem du vil? Til å føle deg stolt av alle du omgir deg med, slik de kule gjør.

Har du muligheten til å bli hva du vil? Doktor, lege, brannmann, eller til og med kunstner?

Har du muligheten til å reise? Til å se eksotiske steder og nye opplevelser slik så mange andre gjør “hele tiden”.

Har du muligheten til å spise deg mett hver dag? Slik mange andre ikke har.

Har du muligheten til å være elsket? Med dine feil og mangler, av folk med sine feil og mangler. Det er det flere som ikke er.

Har du muligheten til å bo i et hus? Hvor du slipper å fryse, og som er uten giftige insekter.

Har du muligheten til å gå ut døren? Akkurat når du vil handle, eller besøke enn venn. Tenk på alle dem som ikke har den muligheten.

Hvor mange muligheter har du egentlig?

Vi klager på småting – hvordan vi ikke kom inn på den riktige skolen, eller ikke kan kjøpe den riktige buksa eller jakken. Men er det egentlig synn på oss? Ser du hvordan du egentlig har uendelig med muligheter! Det er mange flere som ikke har råd til mat hver dag, enn dem som har råd til å kjøpe bukser til over 300kr. Vi har alle begrensninger, men jaggumeg har vi alle mye muligheter også, og det er dem jeg vil fokusere på!

Sjekk en som har brukt de små mulighetene sine maksimalt HER.

#muligheter #fremtid #takknemlighet #hverdag

I en spennende bok ble det en gang skrevet:

“Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.  For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.” I den samme boka står det også

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hva har du i hjertet ditt, egentlig?

Jeg fikk verset ovenfor sendt til meg på mail her en dag, og begynte å tenke på hvor hjertet mitt er for tiden. Og med en gang kom svaret til meg; Hjertet mitt er hos ungdommene i bygda – jeg gleder meg til å starte ungdomsarbeidet igjen nå i høst. Hjertet mitt er hos bloggere jeg føler som sliter med livet, selvtillit, og selvmordstanker. Hjertet mitt er hos de i verden som har det vanskelig og vondt. De som blir misbrukt, torturert, forfulgt, kidnappet og solgt. Og hjertet mitt verker for dem!

Og jeg la merke til at alle disse hjertesakene har blusset opp i det siste. Jeg ble tent på ungdomsarbeid da vi var på ungdomstyremøtet. Jeg ble vekket opp for mange folks lidelser ved å lese en bok jeg nettopp bledde ferdig i (skrevet av Tobymac, anmeldelse kommer). Men i sommer har hjertet mitt egentlig vært litt for slapt. Og slik har kanskje flere hatt det? Blir hjertet litt for blendet av sola? Og strender og bøker og feriereiser og slikt? Da vil jeg vekke deg opp, og bare minne deg på å samle skatter i himmelen. Gjør noe med et evighetsperspektiv!

Praktiske forslag:

* Det nærmer seg arrangementet FRIHET14 som handler om å stå opp for de menneskene som blir solgt. Det skjer i Europa. Det skjer i Norge. Det skjer i Stavanger. Det skjer på landsbygda. Kanskje skjer det rett under nesen på deg! Slavehandel er SÅ mye mer utbredt enn folk vet om. I DAG! Vil du være slik som tyskerne under andre verdenskrig som lukket øynene? Arrangementet jeg har linket til (HER) er en aksjon i Stavanger. (Oslo: HER) Bli med for å lære mer, og å være en stemme for de stemmeløse!

* Gi penger til en god organisasjon du har tilit til. Har du ikke penger, kan du gjøre noe for å tjene dem. Rydd hager, mal hus, eller selg noe du har laget.

* Bry deg om menneskene rundt deg. Familien din, så vel som rumenske tiggere. Alle! Gi rikelig av smil, klemmer, lytting, tid og omsorg.

* Frivillig arbeid. Google mulighetene i ditt nabolag!

* Be! Be for blogger, folk på gata, organisasjoner, bydeler, arrangementer osv. Bønn kan flytte fjell! (anbefaler igjen boka til Tobymac som virkelig viser dette)

Og finn for all del ut: Hva er i ditt hjerte? Har du en hjertesak?

Jeg kjenner i hvert fall nå at hjertet mitt brenner varmere for hvert øyeblikk!

Vi er veldig flinke til å gjøre fine ting. Til å gi litt penger til de fattige, og til å slenge ut et kompliment til noen du treffer på butikken. Men hva med dem du ser hver dag? De du bor sammen med? Er du flink til å gjøre noe spesielt, ekstra, og fint for dem?

Jeg merker selv at jeg er på mitt værste med de som er nærmest – mamma, lillebror og Thomas. Det er de som får de sure minene, og den usminka ærlige gallen. Og det er jo naturlig at man er mer ærlig med de nærmeste. Men jeg vil oppfordre (meg selv og) dere til å gjøre det lille ekstra for de nærmeste. Bak noe godt, bestem deg for å ikke klage på noen ting (vi godtar alt mulig fra dem vi ikke kjenner så godt – ha litt tålmodighet med de nære også!), eller bare si hvor mye du setter pris på dem. Gjør noe fint!

Nå er det sommerferie for mange av oss, og da kobler hjernen min over på en helt egen frekvens. Det er ferie fra å vite hvilken dag det er, og det er ferie fra hard lesing og slitsomme prøver. Det er ferie fra å stå opp tidlig, og ferie fra å legge seg tidlig. Det er også ferie fra de aller fleste fritidsaktiviteter. Og noen ganger tror jeg at vi tar ferie fra omtrent alt på sommeren. Men du må ikke ta ferie fra Gud. Gud er den samme hele tiden, og vårt forhold til ham trenger ikke å stå på pause selv om mange menighetsarbeid gjør det.

Jeg merker selv at min tid sammen med Gud har forandret seg når det har blitt ferie. Og jeg skulle virkelig ønske at det hadde blitt mye mer tid til å være sammen med Gud i bønn, men det har det ikke blitt. På tross av at jeg liksom skal ha så mye mer fritid nå om sommeren. Det handler om prioritering, både nå, og utenom ferien. Lese i bibelen, eller se serie? Be litt, eller sjekke facebook? Lovsynge litt, eller gå ut med venner med en gang? Man kan få tid til både det ene og det andre, hvis man bare setter Gud først!

Og hvis noen lurer på hvorfor i alle dager jeg vil sitte å snakke med en Gud langt oppi himmelen, så vil jeg bare si at det ikke er sånn det funker. Gud er i meg, Han. Han hører på hvert ord jeg sier til Ham, og hvis jeg hører godt etter, kan jeg høre at han svarer. Tid sammen med Gud er en investering, og hjelper meg med å takle hverdagen på en mye bedre måte. Det gir meg fokus og retning, og er rett og slett balsam for sjelen. For Gud gir oss gaver som kjærlighet, glede, fred og godhet – ja, alt godt! (Gal.5.22.)

Så nå har jeg tenkt til å komme i gang med èn gang, og ha litt kvalitetstid med skaperen (og ikke bare snakke om det).

Jeg gjorde det. Tid med Gud, altså. Nå, før jeg skreiv ferdig innlegget. Og vet du hva? Han snakket til meg! Han minnet meg på verset i joh.3.30, og forsikret meg om at livet med Ham er mye bedre, større, sterkere og herligere enn livet uten. Ja, jeg føler meg rett og slett inspirert!

Er mat et nødvendig onde? Er mat en konstant fristelse som alltid truer med å ta overhånd over hverdagen? Mindre kalorier og mindre fett og mindre karbohydrater og mindre sukker og mindre av alt mulig han forvirre og fortvile hvem som helst.

Det virker som om verden har innbilt seg at mat er noe dårlig. Noe skadelig som man hele tiden må begrense og få i seg mindre av. Men mat er faktisk noe godt. Mat er faktisk bra for deg, og nødvendig for deg! Du trenger kalorier og fett for å fungere optimalt og se optimal ut. Mat er drivstoffet du trenger for å fungere. Mat er en god ting.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så mener jeg at man skal overspise da? Så klart ikke. Vi må spise de riktige tingene oftere, og de usunne tingene sjeldnere. Men det er lov med sjokolade iblandt. Men det er faktisk ikke greit å prøve å hindre alt inntak av mat. For en spiseforstyrrelse er ikke noe å flørte med.

Ikke ha dårlig samvittighet for hva du har spist. Prøv heller å planlegge sunnere måltider fremover. Fokuser på å hele tiden lage små endringer som gjør din hverdagsmat litt sunnere. Litt mer salat, litt mindre brus, olje i stedet for smør. En brus ødelegger ikke en kropp, men en treningsøkt fikser den heller ikke. Små skritt mot en varig endring er det som funker.

Ane, ei venninne sier det så godt når hun gir oss oppskriften på bikinnikroppen:
“Jeg har funnet ut, etter mange år med dårlig selvtillit og spiseforstyrrelse, hvordan man oppnår den PERFEKTE bikini-kroppen. Følg oppskriften her:
1.Ha en kropp.
2.Ta på deg en bikini.
3.Nyt varmen.“

En spiseforstyrrelse hjelper deg ikke på sikt. Å hele veien fokusere på vekt, utseende og mat hjelper ikke på sikt. Det gjør deg bare usikker, syk og med en mer tynnslitt selvtillit enn noen gang. Du er faktisk verdt mye mer. Du har lov til å kose deg. Du har lov til å spise. Du har lov til å gå med bikini selv om du har mage og dissende lår. Men finn din balanse som gjør at kroppen din best takler hverdagens utfordringer – med nok drivstoff på lager. Og noen ganger av og til, så må du gi deg selv lov til å spise deg stappmett på godteri uten for mye dårlig samvittighet.

En person med spiseforstyrrelse har høyere sjangse til å ta sitt eget liv. Anoreksi er den mest dødelige av psykiske lidelser. For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje vanligste dødsårsaken, etter ulykker og kreft. Men veldig få havner i den kategorien fordi de har atypiske symptomer på sin spiseforstyrrelse. Det gjør ikke spiseforstyrrelsen mindre alvorlig. Langvarig spiseforstyrrelse er for eksempel veldig belastende for hjertet! 2/3 av de som dør av bulimi dør av komplikasjoner på grunn av kaliummangel (hypokalemi) som skjer ved hyppig oppkast. Kilde

Heisann! Dette er ikke bra for deg! Og hvis det ikke føles bra ut, og ikke fører til noe bra, så er det kanskje bedre å være lubben men fornøyd, enn tynn og på randen av selvmord….?

Hva tenker du om dette? Hvordan ser du på mat?

Og hva bør man gjøre med en begynnende spiseforstyrrelse?

Hvordan går det med deg og Thomas for tiden, hender det at noen spør. Og jeg svarer noe i retning av at vi er lykkelige sammen, stortsett trives vi sammen, eller at vi har oppturer og nedturer, men flest gode dager.

Hvordan går det med broren din? Spør noen, og jeg blir litt ille til mote. Vi har vel egentlig ikke snakket på en god stund. Vet jeg egentlig om han enda trives i den nye jobben, og den nye leiliheten? Hva kan jeg fortelle om hva han driver med om dagene? Litt nølende må jeg innrømme at jeg ikke vet så mye..

Hvordan er forholdet ditt til Gud for tida? Og jeg må tenke meg om. Hvordan har jeg det egentlig med Gud?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Har du blitt stilt dette spørsmålet? Og hvordan ville du svart da? Kanskje kjenner du ikke han i det hele tatt, bare hører om ham noen ganger. Kanskje er det som med kjæresten, at dere henger mye sammen, og har både enigheter og uenigheter, eller kanskje er det slik som med broren min, at du faktisk hadde latt Ham komme litt på avstand.

Det er vel bare en gang jeg har blitt stilt dette spørsmålet, og da ble jeg litt satt ut, men samtidig synes jeg at det var fint. For det burde jo være greit å snakke om Gud når man er felles venner. Og det burde jo gå an å spørre om andre har hørt noe fra Ham i det siste. Men hvis kontakten har vært dårlig, så koster det litt å være ærlig å si at “Jeg har visst glemt Ham litt bort.” Har du noen ganger stilt dette spørsmålet til noen andre? – om hvordan de har det med Gud. Det tror jeg faktisk aldri at jeg har. Og jeg kjenner meg rett og slett litt feig. Redd for å fornærme folk, eller for å “snoke”. Men egentlig, så synes jeg at man burde kunne ha mer åpenhet rundt dette med sine venner. Spesielt kristne venner.

Da jeg ble spurt om broren min, og ikke kunne svare på hvordan han hadde det, så tok det omtrent fem minutter før jeg ringte han. Jeg ville oppdatere meg, slik at jeg hadde noe å komme med neste gang jeg ble spurt, og jeg ble minnet på min egen trang til å vite hvordan det går med ham. I tillegg lagret jeg en varsel i hjernen om at jeg snart må besøke lillebror igjen.

Forholdet til Gud er egentlig som alle andre forhold. Når vi er sammen, lærer vi hverandre å kjenne. Når vi er sammen, blir vi påvirket av hverandre. Når vi har nær kontakt blir det lettere å gi mer av seg selv, og du får mer ut av relasjonen. Og når folk tør å spør, tør å være ærlige, så kan det føre til et mye tettere fellesskap med vår Skaper, Venn og Far. 🙂

Bildet er fra fossen ved Lindland, ett av mine favorittsteder. Nå har det kanskje kommet grønne blader over den nydelige fossen, så jeg må nok ta meg turen dit igjen snart.. Dette er et av stedene hvor jeg elsker å treffe Gud, og pleie relasjonen til Han. Fordi jeg kan finne stillhet, og fordi jeg kan beundre det vakre skaperverket helt uforstyrret 🙂

Har du et sted du liker å være med Gud?

Har du tenkt over spørsmålet – hvordan har du det med Gud?

#kristen #gud #kristendom #jesus #tid #forhold #relasjon #sammen #ærlighet