Kategori: Q Lignelser

Først er det bare en tom tomt. Helt tom.

Så får du byggetegningene. Det er når du hører om Jesus.

Byggetillatelsen kommer når du sier ja til Jesus.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen ganger tar det lang tid med byggingen. Det kan være forsinkelser.

Men når du ber Jesus virke i livet ditt begynner mursteinene og komme. De kommer i form av vitnesbyrd, sterke opplevelser med Gud, bibellesning, bønn osv. 

Muren vokser, og blir sterkere ettersom sementen størkner rund mursteinene. 

Muren vokser. Troen vokser.

Etterhvert får vi en skikkelig forsvarsmur, og det er bra.

For det vil komme angrep. Angrep mot troen din.

De kalles ofte for tvil 

Og noen ganger kan det kalles for distraksjoner. Ting som stjeler oppmerksomhet.

Men Jesus sitter innenfor muren. Hvis han ser at muren ikke holder, så hjelper han til med en gang du ber ham om det.

Jesus gjør det helt umulig for fienden å trenge igjenom muren.

Han slår bort både tvilen, distraksjonene, og alt det andre som vil skade oss!

>Kilde<

Fant denne lignelsen på bloggen til Mads. Har skrevet den litt om, men må alikevel gi han æren for ideen:)

Har savnet sånne lignelser – kommer ikke så ofte over dem for tiden.

Elsker virkelig disse lignelsene. Slutten på denne var bare helt fenomenal:)

Sølvsmeden

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Tre eldre damer pleide å treffes hver torsdag for å lese i Bibelen sammen. En torsdag var de kommet til Malaki i det gamle testamentet.

"Han skal sitte og smelte og rense sølvet" leste en av damene høyt fra Malaki 3:3

På vei hjem ble dette bibelverset sittende igjen hos en av damene. "Hvorfor står det at Gud er som en sølvsmed som sitter ned mens han arbeider med å rense oss?", grublet hun på.

Hun klarte ikke sltte å gruble på dette, så da hun kom hjem fant hun fram til en sølvsmed i telefonkatalogen, ringte til han og spurte om hun kunne komme på studiebesøk en dag. Det var hun hjertelig velkommen til.

Som sagt så gjort, noen dager senere gikk den gamle damen ned til sølvsmeden. "Si meg, kan du fortelle noe om hvordan du arbeider med sølvet?". Det gjorde smeen gjerne og fortalte grundig hvordan prosessen gikk for seg.

"Men si meg", sa hun da hun hadde avsluttet beskrivelsen sin. "stemmer det at du sitter ned mens renselsesprossesen foregår?".

"Å ja! svarte smeden "Jeg må sitte med blikket festet på smelteovnen. Hvis prosessen fortsetter bare littegrann lenger enn nødvendig, blir sølvet skadet"

Den gamle damen ble varm om hjertet da hun hørte smedens ord. Tenk at Gud gjør det samme med oss! Han holder blikket festet på oss mens vi går gjennom en prøvelse, slik at vi ikke prøves mer enn vi klarer.

Hun takket for at hun hadde fått komme på besøk, og for at smeden hadde tatt seg tid til å fortelle om arbeidet sitt til henne.

Men akkurat i det hun skulle forlate smia, ropte smeden til henne.

"Forresten, det var noe jeg glemte å fortelle. Jeg vet at renselsesprosessen er ferdig når jeg ser mitt eget speilbilde i sølvet".

Malaki 3:3

Bilder er funnet her

Fant denne historien på shammen.blogg.no Hun har en fantastisk kristen blogg. Hovedtemaet er å "blogge seg igjennom bibelen" men hun også med en del andre tanker og ting som opptar henne. Anbefaler deg en tur innom for litt meningfylt lesestoff!

Kopierer dette innlegget i fra bloggen til lenenepstad. Synes det var så bra:)

Do you know the legend of the Cherokee Indian youth's rite of Passage?
His father takes him into the forest, blindfolds him and leaves him alone. He is required to sit on a stump the whole night and not remove the blindfold until the rays of the morning sun shine through it. He cannot cry out for help to anyone.

Once he survives the night, he is a MAN.

He cannot tell the other boys of this experience, because each lad must come into manhood on his own.

The boy is naturally terrified. He can hear all kinds of noises. Wild beasts must surely be all around him. Maybe even some human might do him harm. The wind blew the grass and earth, and shook his stump, but he sat stoically, never removing the blindfold. It would be the only way he could become a man!

Finally, after a horrific night the sun appeared and he removed his blindfold.

It was then that he discovered his father sitting on the stump next to him.
He had been at watch the entire night, protecting his son from harm.

We, too, are never alone. 

Even when we don't know it, God is watching over us, Sitting on the stump beside us.
When trouble comes, all we have to do is reach out to Him.

Moral of the story:
Just because you can't see God,
Doesn't mean He is not there.

"For we walk by faith, not by sight."

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si…

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?
Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!
Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!
Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!
Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?
Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den…
Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?
Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist … fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!
Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?
Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!
Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!
Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!
Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?
Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!
Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!
Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!
Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!
Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!
Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! … Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

(Hentet fra Det virkelige livet er tøft! av Kornelius Novak.)

Jeg fant denne teksten på bloggen til david, og måtte bare dele den:) Synes det var en bra lignelse, som viser hvor absurd den ateistiske tankegangen virker for oss kristne.

Enda en lignelse!

Dette er den siste av de jeg hadde samlet. Det betyr ikke at det ikke kommer fler; jeg poster nok hvis jeg finner noen… Men de kan nok ikke komme like ofte nå. Hvis du vil ha noen kloke ord forklart på en greit måte, så ta en tur innom "lignelser" i toppmenyen-mange av dem er veldig bra:D Har som sagt ikke skrevet dem selv;)

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Venner

Det finnes en fortelling om en ung kvinne som het Mathilde. Denne kvinnen ønsket inderlig å bli en del av overklassen. En dag ser hun sin sjanse, for hennes mann blir invitert til en elegant bankett gjennom jobben. Mathilde tar kontakt med sin rike venninne og ber om å få låne et eksklusivt smykke til anledningen. Smykket er så vakkert å se til, at hun på banketten blir gitt det ene komplementet etter det andre.

Senere på kvelden skjer det som ikke får lov til å skje, nemlig at Mathilde mister smykket. Hun og mannen reagerer i panikk og tar opp et lån i banken på 250 000 kroner. Pengene bruker de på å få kopiert opp et identisk smykke etter hukommelse, tilsvarende det hun hadde lånt.
Smykket returnerer hun til sin venninne, uten å fortelle noe om at det opprinnelige smykket hadde forsvunnet.

De selger huset, flytter inn i enklere forhold og arbeider dobbelt opp i 10 år for å betale av på lånet. Da ti år har gått og gjelden er nedbetalt, tar hun til mot og forteller sin venninne om at smykket hun leverte tilbake, ikke var det samme som hun hadde fått låne. Den rike venninnen fortalte da at det smykket hun hadde fått låne var en kopi og at det kun var vært 3000 kroner.

Historien illustrer veldig godt hvordan vi mennesker tenker og handler. Vi er ofte redd for å komme til våre venner med de problemer, mangler og feil vi har og gjør. Store deler av livet gjemmer vi oss bak en maske for å dekke til den virkelige ?meg?. Jeg håper at historien er med på å illustrere at vi ofte kan spare oss for mye bry, sorg og slit ? hvis vi bare tørr å vise, fortelle og prate om de problemene vi møter i livet. Gode venner takler å høre om alle sider ved våre liv. For på samme måte som Gud alltid vil være den som støtter og er der for deg, kan også gode venner kan ha den funksjonen.

Bildet er herfra

 Jesus kan sammenlignes med sola, og menneskene med månen. Jesus er vårt lys, vår sol og vi kan kun skinne i hans refleksjon. Altså; månen er ingenting uten sola. Noen ganger skjer det at jorden kommer mellom sola og månen, og da vil det bli en formørkelse. Månen kan da ikke skinne lengre.

Slik er det med mennesker og Jesus også. Vi kan ikke skinne uten Jesus. Og noen ganger er det så mye på jorden som opptar oss, og som vi bruker så mye av vår tid og energi på, at lyset fra Jesus rett og slett ikke slipper til. Vi mister fokuset, og tingene her på jorden kommer i veien for det som virkelig betyr noe!

(tatt fra. www.desired.blogg.no)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det fortelles en historie om en mann som lider skipsbrudd på en øde øy, og som ber om at Gud skal redde ham. Like etter kommer en båt med innfødte forbi og lurer på om han ønsker å bli plukket opp. Han sier: "Nei, Gud vil redde meg." Så kommer en større båt forbi, og to dager senere også et skip, og han gjentar hver gang: "Nei, Gud vil redde meg."

Gud redder han ikke, han dør og kommer til himmelen, og sier til Gud: "Jeg bad deg, Gud, om å redde meg, og du sviktet meg." Og Gud svarte: "Hva mener du? Først sendte jeg en båt med innfødte, så en større båt og til og med et stort skip."

I blant tenker vi så stort om Gud – at vi mister de små tingene han gjør i livet vårt. Gud hjelper ofte den som hjelper seg selv.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vi mennesker møter på mange utfordringer i løpet av livet. Selvfølgelig; det hører med det å leve. Noen utfordringer opplever vi som vanskelige, tidkrevende og urettferdige. Jeg tror at om du klarer å stole på Gud gjennom disse vanskelige situasjonene, vil du se et nytt nivå av Guds storhet. 

Dette er akkurat det som skjedde med David i Bibelen. Han ville fortsatt vært kjent som en gjetergutt, om det ikke var for Goliat. Han møtte på en utrolig stor utfordring: Goliat var tre ganger hans størrelse, han var en dyktig kriger og leder av en stor hær.

David var kun en tenåring, hadde ingen formell kamptrening, manglet kamputstyr og hadde ingen beskyttelse.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I utgangspunktet hadde ikke David noen sjanse. Hva var det Gud gjorde? ? det ser ikke ut til å gi noen mening. Men Gud ville ikke presentert David for denne utrolig store utfordringen, med mindre han ikke allerede visste at David var spesiell. Jeg tror ikke det er noen tvil om at David følte seg normal, helt ordinær – som bare tok vare på farens geiter.

Men når David hørte at Goliat hånet folket av Israel, var det noe som vokste inne i han. Et lite frø av tro tok plass i hans hjerte og han begynte å forstå at han ikke var normal eller ordinær.

Jeg innbiller meg at David tenkte: ?David, er du gæren, du kommer aldri til å slå denne fyren. Du kommer til å dø i forsøket. Ikke vær dum.?

Men i sitt hjerte kunne han høre Gud si: ?Større er han som er i meg, enn han som kommer i mot meg.?

Dette ga han selvtillit til å tro at: ?Jeg er i stand til å fullføre min skjebne. Jeg ser kanskje ingen vei, men jeg vet at min Gud kan lage en vei.?

Han gikk ut og vant over kjempen.

Vet du hva som gjorde David til konge? Hva som gjorde han kjent? Det var Goliat. Den helt spesielle utfordringen fikk David til å innse at han var skapt for noe større enn seg selv.

En del av dere har en del utfordringer i livet som dere opplever som umulig. Du ser ikke hvordan det kan ordne seg. Men akkurat her og nå er det et frø av tro som vokser i ditt hjerte, noe på innsiden som forteller deg: ?Jeg er større enn dette problemet, for Gud er med meg.?.

Du er skapt til å overkomme, du er skapt til å leve i seier.

Bilde fra: http://www.rcwonline.org/David_Goliath.gif

Har ikke skrevet dette selv, men ville dele det med dere:)

Steinblokka

Det var en gang ei lita jente som hver dag gikk forbi et steinbrudd. Inne på steinbruddet sto en mann og hugget i en stor firkantet steinblokk. Hver gang jenta passerte, kikket hun på mannen med steinblokken som gradvis ble mindre. Én dag var steinblokken blitt til en fantastisk engel. Jenta hadde aldri sett noe nydeligere, og gikk inn på steinbruddet for å se nærmere. Steinhuggeren smilte og hilste på den lille jenta, som spurte nysgjerrig: "Hvordan visste du at den vakre engelen var inne i den firkantede steinblokken?" "Det er noe vakkert i alt. Vi må bare lære oss å se bak det alle andre ser."

Tok bildet i Heide Park, Tyskland, men har ikke skrevet historien selv:)

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen