Det fortelles en historie om en mann som lider skipsbrudd på en øde øy, og som ber om at Gud skal redde ham. Like etter kommer en båt med innfødte forbi og lurer på om han ønsker å bli plukket opp. Han sier: "Nei, Gud vil redde meg." Så kommer en større båt forbi, og to dager senere også et skip, og han gjentar hver gang: "Nei, Gud vil redde meg."
Gud redder han ikke, han dør og kommer til himmelen, og sier til Gud: "Jeg bad deg, Gud, om å redde meg, og du sviktet meg." Og Gud svarte: "Hva mener du? Først sendte jeg en båt med innfødte, så en større båt og til og med et stort skip."
I blant tenker vi så stort om Gud – at vi mister de små tingene han gjør i livet vårt. Gud hjelper ofte den som hjelper seg selv.
Har verken tatt bildet, eller skrevet teksten, men samler alt i min kategori for lignelser:)
1 kommentar
Du har helt rett i dette!
Vi spør ofte etter større og større ting, imens vi glemmer å takke for det vi allerede har 🙂