Det startet med feber. Plutselig hadde vi en skikkelig kose-baby som sov mye, var helt slapp og gav oss rikelige klemmer. Heeelt ulikt Miriams egentlige personlighet, med andre ord.
Deretter kom de slitsomme dagene med gråt, trøsting, sutring, slapphet, smerte og uvisshet. Endelig, etter omtrent en uke har tre bittesmå tann-spirer dukket opp i munnen hennes. Vi tror i hvert fall at det er tre, men det er veldig restriktiv tilgang til munnen hennes for tida 😛
Formen er litt bedre, så vi håper at det vil holde. Veldig kjekt å ha tilbake en blid, aktiv og fornøyd baby igjen!
Åtte måneder har gått siden jenta vår ble født. Og jeg har aldri før kjent på så mye stolthet! Hvert fremskritt Miriam gjør, varmer i hjertet. Jeg kan ikke forstå at jeg noen gang skal bli likegyldig overfor henne; alt hun gjør er jo så fantastisk/sjarmerende/søtt. Haha…
Heldigvis har leggingen blitt litt lettere enn ved forrige månedsskifte. Nå sovner hun stort sett greit om kvelden, og sover til ca 4, får påfyll av melk, og sover til morgens. På dagtid kan det være litt mer klatt, men stort sett sovner hun fint 1-2 ganger og sover alt i fra en halvtime til to timer.
Mat
Grøt har fått et oppsving på popularitetsfronten, selv om hun enda elsker melk. Most middag er fremdeles til å brekke seg av, men hun liker å få smake litt av hva-det-nå-er-vi-spiser. Banan og eple får frem et sulten blikk og (dersom hun ikke får med en gang) triste krokodilletrårer.
Bevegelse
Nå krabber hun som en helt (selv om hun har sin egen spesielle stil), så hun er raskt i andre enden av huset. Hun har i det siste blitt nokså flink til å gå langs bordet eller sofaen mens hun holder seg. Slipper seg såvidt et sekund innimellom, men er altså bare en racer på å reise seg inntil hva som helst. Hun har også funnet veien inn i hundehuset xD
Interesser
Miriam er veldig sosial, og følger etter oss overalt. Hennes største idol er Ninja, og det mest interessante Ninja kan gjøre, er å spise. Da får babyen rakett i rompa, og fyker mot hundeskålene… (sære interesser, jeg vet.) For å oppsummere litt, så har jeg en unge som spiser hundemat, knurrer og krabber inn i hundehuset… Hmm…
Hun har også blitt mye mer kosete og ørlite granne roligere de siste ukene. I tillegg har hun lært seg to triks! Det ene er å strekke armene i været når vi spør hvor stor hun er. Og det andre er å vinke når noen kommer eller går. Veldig sjarmerende. En stund var det så gøy å vise hvor stor hun var, at hun gjorde det etter hver skje med grøt under måltidene… xD
Gyldne øyeblikk som dette må man bare ta vare på. Når Thomas (som kun kan lage spagetti-og-kjøttdeig eller taco) har laget noe helt nytt MED grønnsaker, og dekker bordet fint til jeg kommer hjem.
Eller i går, da han tente stearinlys på badet, dempet belysningen, tappet i badekaret med en gull-badebombe jeg fikk til jul, og tok seg av Miriam en stund mens jeg bare slappet max av på badet for meg selv. Da jeg kom ut hadde han endatil satt i oppvaskmaskinen.
Denne måneden tror jeg har vært den mest spennende til nå! Det har skjedd utrolig mye fra seks til syv måneder! (legger ut dette er par dager før tida, siden det blir midt oppi jula)
For første gang (uten sykdom i bildet) har Miriam utfordret oss om nettene. Plutselig var det ikke lenger nok å amme, og vi måtte begynne med flaske om nettene. En flaske ble fort til to, så nå spiser hun nesten like mye om natta som om dagen! I tillegg har nye bevegelses-evner ført til en mye mer komplisert leggerutine som består av utallige “nå må du legge deg ned igjen, og her er tutten…” før hun endelig slokner av utmattelse…
Mat
Hun har i en periode spist grøt to ganger til dagen, men den siste uka har hun fått det for seg at grøt ikke er så godt lenger. Så vi må lokke og lure og bruker lang tid på grøtmåltidene. Melka glir lettere ned; spesielt de to gangene hun får mat på natta. Ellers liker hun veldig godt ting hun kan stappe i munnen selv; agurk er fint å holde, mandarinbiter er kjempegodt, og eple er godt å sutte på. Men mye av det kommer ut igjen også. Målet er egentlig bare å få det i munnen; hun bryr seg ikke så mye om at det detter ut igjen etterpå.
Bevegelse
På bare en uke lærte Miriam en haug med nye ting: sette seg opp, krabbe noen skritt, og reise seg! Nå krabber hun omtrent like mye som hun åler seg, og det øker enda. Hun går litt i sofaen, men ellers står hun stort sett stille etter å ha reist seg inntil noe. Mest av alt i senga, men også inntil f.eks en eske.
Finmotorisk går det også raskt fremover! Hun klarer nå å plukke opp små ting med fingrene (som erter) – selv om hun ofte mister dem igjen. Hun liker veldig godt å dele maten sin med Ninja. Så både agurk, brød, grøt og annet blir delt hjertelig med hunden. Litt med vilje, og litt med uhell…
Interesser
Hun ser så stor ut nå som hun sitter! Heldigvis har hun ikke vært altfor interessert i juletreet. Hun elsker å gå tur med bæreselen. Vogna er bare helt ok (men liker ikke å bli spent fast. Vi tilbringer mye av dagene på gulvet. Hun er ikke enormt selvstendig, så hun liker best å ha meg med på leken. Men hvis jeg eller Thomas går f.eks. på badet, er hun kjapp til å krabbe etter. Hun liker seg veldig godt på badet. Der er det flere hyller hun kan rydde ut av et par ganger til dagen…
Sosialt
Miriam er veldig glad i folk! Hun smiler til omtrent alle hun møter. Men den mest interessante er nok Ninja. Ninja på sin side har et litt blandet syn på den søte, men litt farlige babyen (som klyper, klorer og lugger). Enda har lillejenta veldig lite tålmodighet med kos. Men det kommer seg ørlite granne. Nå hender det at vi kan kose ti sekunder uten at hun stritter imot 😛
Det var ikke mange minuttene etter at hun hadde fått på seg den splitter nye kjolen før hun krabbet lykkelig oppi askehaugen som hadde samlet seg rett ved peisen. Jeg stod uvitende på kjøkkenet.
Og det var heller ikke mange minutter fra vi hadde fått ryddet opp i denne lille “misforståelsen” til hun krabbet av sted igjen. Jeg så i sidesynet at hun hadde kurs direkte mot hundeskåla. Men jeg så også at det enda var halvannen meter igjen, så jeg reiste meg ikke med en gang. Så hører jeg den karakteristiske “nomamam”-lyden som betyr at hun har stappet noe i munnen.
Da fikk jeg fart i rumpa, og kom bort til et smilende ansikt med store kuler i kinnene. Etter et litt strengt blikk datt ei hundemat-kule ut av den lille munnen, og jeg fikk et lurt smil 🙂
For å toppe en så flott dag fikk jeg ei solid bæsjebleie som hadde spredt seg utover det hele. Da var vi på antrekk nummer tre, og klokka hadde såvidt nådd lunsjtider.
Gotta love permisjons-livet 🙂
Tenk at Miriam har blitt et halvt år allerede! Alle sier at “Det går jo så fort.” Og det er sant. Men samtidig føler jeg at jeg har hatt henne leeenge. Det er liksom så naturlig og selvsagt å være mamma.
Hun er enda veldig aktiv. Nå har hun begynt å åle seg fremover, og klarer fint å komme seg over dørstokker og andre hindringer hvis det er noe hun vil. Dessuten kan hun stå alene i sofaen, inntil sofaryggen. Og det er ikke så enormt lenge til hun klarer å reise seg selv inntil noe – hun hadde et godt forsøk i går.
Nattesøvn er fremdeles ikke noe spesielt problem, men jeg våkner vanligvis en gang for å amme, og av og til noen ganger der hun bare må få tutten og sovner med en gang igjen.
Hun har begynt å smake på en del forskjellig mat nå. Hun elsker å sutte på gulrot eller pære, og har begynt å godta havregrøt (Tidligere ville hun bare ha maisgrøt). Det er sjelden hun liker noe de første gangene hun smaker det. Men mandarin falt raskt i smak!
Hun bruker nå str. 68, og litt 74 i klær. Hun elsker å hoppe, bli kilt, og plage Ninja. Hun elsker også theme-sangen til Criminal Minds (vi har nok sett litt for mye på det) Når sangen begynner, slipper hun alt hun har i hendene, snur seg mot tv’en, og smiler. Slik sitter hun til sangen er ferdig. 😛
Gleder meg til det neste halvåret med denne solstråla! 🙂
Nå er Miriam fem måneder gammel. Så her kommer en oppdatering. Hun er fremdeles ganske aktiv, og har ikke mye tid til å sitte stille. Det skal helst skje noe hele tiden, og det aller beste er å få hoppe til mammas armer nesten faller av. Hvis hun ligger på gulvet, klarer hun å rulle seg rundt fra rygg til mage, og noen ganger fra mage til rygg. Hun kan ligge en stund på magen og dille med leker hvis hun er i riktig humør. Hun er også veldig til å dreie rundt egen akse – både målrettet og effektivt. Men ingen tegn til krabbing enda.
Hun har begynt å bli veldig glad i grøt. Det får hun hver kveld, og nå er det ikke lenger sånn at mesteparten “faller” ut igjen. Noen dager sluker hun maten, mens andre er det som om mating er tortur, og det blir felt noen tårer. Enda sover hun veldig godt om nettene, selv om lurene på dagen av og til kan være litt utfordrende.
Da hun var ca 4,5mnd begynte hun å bli litt redd for fremmede, hvis de kommer for nær for fort. Men stort sett smiler hun til alle, og er veldig sosial og i godt humør. Nå ble hun nettopp syk for første gang, og det var ikke noe kjekt. Lange netter med hylskriking, feber og elendighet. Men det går vel over… I dag har heldigvis feberen gått ned <3
Hun bruker str. 68 i klær (enda). Forrige uke var vi første gang på babybading, og det kommer vi til å gjøre igjen! Det var kjempestas 🙂 Denne måneden har vi ikke gått like mye tur, siden jeg var syk nesten to uker(og nå Miriam). Men vi prøver å komme oss av sted når været spiller sånn tålig på lag, så litt frisk luft blir det i hvert fall.
Miriam er forresten også veldig glad i Ninja, men har blitt fæl til å klype henne hvis vi ikke passer på. Stakkars Ninja 😛 Ellers er vel den største favoritt-hobbyen å lese bøker. Hun vil lese alt; både barne- og voksne bøker. Helst voksne 🙂
Nå har Miriam blitt fire måneder. Hun har begynt å dreie rundt seg selv noen ganger når hun ligger flatt, og har snudd seg fra magen til ryggen noen ganger. Hun elsker å ta på, smake på og utforske alle mulige ting. Hun klarer også å ta tutten i munnen selv (noen ganger, hvis hun får tak i den på rett måte). Dagen etter hun var fire måneder var også første gangen hun snudde seg fra rygg til mage.
Hun sover fremdeles godt om natta (vi er veldig heldige!). Så jeg ammer vanligvis en gang hver natt, og på morgenkvisten. Hun får en del tillegg, og vi har også begynt sånn smått med litt grøt – det har hun ikke helt gjort seg opp en mening om enda. Hun har dessuten oppdaget beina sine, og ligger ofte og utforsker dem, spesielt på stellebordet. På stellebordet har hun også fått seg en hobby av å ta tak i pysjen(e) som henger over henne, og dra den ned til seg. Så på kvelden lar vi henne “velge” pysj selv – alt etter hvilken hun får kloa i først 😀
Miriam bruker nå størrelse 68, og er blid og glad mesteparten av tiden. Hun veier i underkant av seks kilo, er 64cm lang, og vi har begynt å gå på babysang – noe som er veldig koselig. Når hun er fem måneder, skal vi begynne på babysvømming også – det gleder jeg meg til!
Alle disse små milepælene er utrolig gøy å følge med på! Det er stadig noe nytt, og det er så spennende å bli bedre og bedre kjent med datteren vår <3
Nå har Miriam akkurat bikket tre måneder. Og selv om vi enda styrer litt med amming, synes jeg ting faller mer og mer på plass. Hun blir stadig mer blid og glad, mer selvstendig, og sover bedre.
Det nyeste hun har lært er å ta tak i ting, og dra dem mot munnen. Men det er enda ganske klønete og litt “tilfeldig.” Hun liker også å dytte ting ned fra bordet (hvis jeg holder henne over det), og elsker å sitte i selen og kikke rundt når vi går tur…
Gøy at hun har vokst inn i den utrolig søte reve-bodyen jeg sydde til henne før hun ble født. Jeg elsker det stoffet! Nå bruker hun str. 62, så er en normal, men ganske liten baby. Neste uke skal jeg rydde frem og vaske klærne i str. 68.
Lille Miriam har allerede blitt to måneder gammel. Hun har nylig begynt å leke med babygymmen, smiler ofte, og klarer å åle seg litt fremover på magen. Om natta sover hun som en helt, så vi er utrolig heldige der!
De siste dagene har det vært veldig varmt, og da sliter vi med å få i henne nok mat. Heldigvis går det an å pumpe ut melk og gi på flaske; da får hun i seg mer før hun sovner 🙂 Vi går fremdeles tur med vogna hver dag, og det liker vi alle sammen (mammaen, babyen og hunden).
Livet som småbarnsmor er enda litt ukjent og rart, men jeg liker det godt!
