Innhold: Chelsea’s mann var utro, og hun har flyttet med de to barna til morens nedlagte cafè for å starte den opp igjen. Det er mange utfordringer med å klare seg alene for første gang.
Min Mening: Lucado har en fantastisk evne for å skrive! Jeg har lest mange av hans bøker, men ikke så mye skjønnlitterært. Dette er i hvert fall en koselig historie om ensomhet, tilgivelse, mirakler og hjelp fra engler.
Terningkast: 4. Sjekk gjerne ut flere av Lucados bøker 🙂
Vi er jo ikke vandt til å holde oss hjemme så mye. Og så godt som alle sosiale aktiviteter avlyses og utsettes. Så det er ikke så rart hvis du føler deg litt avskåret og ensom. Eller i det minste kjeder deg voldsomt.
Når det gjelder ensomhet, kan dette være en god anledning til å ringe og prate med noen du kanskje ikke ser så ofte. Det skal jeg gjøre i dag! Vanligvis er de eneste jeg “prater med” i telefonen bestemor og pappa (Som bor i andre enden av landet). Men det går jo faktisk fint an å ringe venninner som bo i nabobyen! Så dette skal jeg bli litt flinkere på, starting today. I kveld skal vi gjøre et forsøk på å ha bibelgruppe på videosamtale. Jeg vet ikke om jeg har helt trua…
En annen ting er kjedsomhet. Og her har jeg på en måte lite erfaring; det er bare ikke så naturlig for meg å kjede meg! Jeg har altfor mange ting å gjøre, selv nå. Men jeg har veldig mye gode tips for aktivisering. Nå har man jo tid til alt man ikke rekker i hverdagen. Male den veggen, pusle et puslespill, lære deg å bruke symaskinen i skapet, lese en god roman, lese for å lære noe, bake boller, gå topptur, strikke eller hekle, lage kakao, og drikke den i hagen, høre podcasts… Altså, for meg er det bare et spørsmål om hva jeg skal prioritere!
Men siden jeg hadde en runde med puslespill tidligere i år, blir det mye sying og turgåing nå. Har enda ikke hatt tid til verken å kjede meg, eller se film. Så det må vel være et godt tegn 🙂
Jeg håper i hvert fall du slipper å være full av bekymring. Jeg vet at vi er i en veldig alvorlig situasjon, så det er ikke meningen å snakke bort det. Men når vi tar forhåndsreglene, og gjør det vi skal, så er faktisk bekymring uten positiv effekt. Det er faktisk bare negativt! Så legg bekymringen over på Gud eller staten, og fokuser på det du kan gjøre noe med, og det som er fint. Så skal du nok se at du ikke kommer til å angre på at du ikke bekymret deg.
Hvordan går det med deg?
Er du mye hjemme, og kjenner du deg igjen i enten ensomhet, bekymring eller kjedsomhet?
Typisk at noe måtte komme i veien nå som jeg var så flink. Jeg som klarte å spise (tålig) lite godis; jeg som gikk tur daglig, trente to ganger i uka, og svømte på onsdager og fredager. Jeg som gikk ned i vekt. Og så kom corona hit og ødela alt.
Nå er alle gruppetreninger lagt ned, været spiller ikke på lag, vi skal helst ikke treffe folk, og jeg sitter hjemme og hører godteriskapet rope på meg hele tiden.
Innhold: Camille blir tvunget av jobben som journalist til å reise tilbake til hjembyen hun trodde hun hadde forlatt for godt. Til familien hun aldri ønsket å se igjen. Her skal hun dekke en sak om to unge jenter som har blitt drept av en mulig seriemorder.
Min Mening: Jeg likte ikke denne like godt som Gone Girl. Det tok liksom litt tid før jeg kom skikkelig inn i historien. Og den er til tider ganske ekkel.
Terningkast: 4. Selv om den ikke ble en favoritt, er det en godt skrevet psykologisk thriller med noen interessante karakterer. Hvis du liker denne, kan du også lese Den gode datteren, som jeg leste for litt siden. Den ligner litt, men jeg likte den bedre.
Når verden går litt av skaftet, kan det være lett å stresse og bekymre seg. Jeg vet faktisk ikke hva slags jobb jeg kan bli satt til på mandag. Og jeg vet at jeg kan bli permittert med to dagers varsel. Men min løsning på bekymringer jeg ikke kan gjøre noe med, er å endre fokus. Fokuser heller på at det begynner å våres ute. At vi enda har det bra, at mine kjære enda er friske. At jeg stoler på Gud. At jeg kanskje får noen ekstra dager hjemme med Miriam. At det finnes mange positive drypp innimellom de negative.
I dag er alle elevene hjemme og skal jobbe med skolearbeidet selv. Vi lærere skal prøve å gjøre jobben vår på avstand. Det føles nesten surrealistisk. Litt spennende. Litt skremmende. Og hvor lenge skal dette pågå?
Enda er det ingen bekreftet smittede i vår kommune… Kan vi klare å holde viruset ute tro? Det virker egentlig ikke sånn lenger…
Siden vi egentlig hadde tenkt å få valper i sommerferien, ville vi av sted til østlandet en tur i vinterferien for å besøke pappa og besteforeldrene mine.
“Hun følte seg som en av de gamle vasene i det auksjonsfirmaet hun hadde jobbet for.En vase som hadde falt i gulvet og blitt knust,og deretter omhyggelig blitt limt sammen igjen. Selv om den på avstand så hel ut, ble alle sprekker smertelig tydelige når man kom nærmere.”
Innhold: Ebba er ett år, og helt alene. Hun gråter sårt, og stabber rundt på gulvet i spisestuen. På bordet står påskemåltidet pådekket og halvspist. Hele familien hennes er sporløst forsvunnet. Slik finner politiet henne.
Min Mening: Jeg digger jo Läckbergs bøker. De er så godt skrevet, smart gjennomtenkt, virkelighetstro reaksjoner, og ja. Jeg liker dem! Denne var intet unntak 🙂
Terningkast: 6. Hvis du enda ikke har lest noe av min favoritt krim-forfatter, er det bare å komme i gang 🙂
Innhold: Nicole er halvt vietnamesisk, halvt fransk. Hele livet har hun følt seg utenfor i sin egen familie, fordi hennes vietnamesiske mor døde da hun ble født, og søsteren Sylvie ser helt fransk ut, som faren. Da krigen bryter ut på 1950-tallet blir Nicole tvunget til å velge hvilken kultur hun vil tilhøre.
Minmening: Jeg hadde veldig lite tro på denne boka. Jeg vet ikke helt hvorfor. Litt coveret. Litt at det handlet om franskmenn xD Men den overrasket meg positivt.
Hun har enda ikke begynt å gå, men hun klarer å stå noen sekunder uten å holde seg. Er både målrettet og selvsikker når hun reiser seg opp og setter seg ned igjen. Fremdeles er hun overdrevent uredd, og stuper ned fra sofaen uten å tenke konsekvenser. Så her må vi passe på konstant. Hun har også klatret opp en hel trapp siden sist måneds-innlegg.
Kommunikasjon
Det er vanskelig å svare på det der med “første ord.” Hun babler mye. Og sier ofte paaapapapa, eller mamaaaa, men jeg vet ikke helt om hun forstår forskjellen. Hun har sagt “ha det” tre ganger når noen skulle gå (men nå er det en stund siden). Det hun kan best, er vel å si “nam” når hun får noe godt å munnen. Det har hun gjort leenge; det kom liksom naturlig.
Rutiner
Vi klarer liksom ikke helt å komme inn i en stødig rytme når det gjelder søvn og klokkeslett. Det går mer på behovsnivå, og så får hun mat med jevne mellomrom, selv om det ikke er til samme tid hver dag. Nå som jeg begynner å jobbe igjen, vil det nok bli en ganske annerledes hverdag igjen! Men til nå har vi brukt dagene på tur, leking, en til to dupper, og kanskje et besøk til eller fra noen. Miriam er enda veldig sosial, og lyser alltid opp når hun ser nye folk…
Kos
Det er en lettelse at denne babyen endelig har lært seg at kosing ikke er tortur. Nå får jeg til og med en frivillig klem en gang i blant. Og når hun er trøtt, blir hun mye mer kosete. Hun har også blitt mye mer kilen og ler godt når vi kiler henne. Noen ganger finner hun frem et lurt smil, stuper bakover i senga eller sofaen og sier med blikket “kil meg!”
