Vi er jo ikke vandt til å holde oss hjemme så mye. Og så godt som alle sosiale aktiviteter avlyses og utsettes. Så det er ikke så rart hvis du føler deg litt avskåret og ensom. Eller i det minste kjeder deg voldsomt.
Når det gjelder ensomhet, kan dette være en god anledning til å ringe og prate med noen du kanskje ikke ser så ofte. Det skal jeg gjøre i dag! Vanligvis er de eneste jeg “prater med” i telefonen bestemor og pappa (Som bor i andre enden av landet). Men det går jo faktisk fint an å ringe venninner som bo i nabobyen! Så dette skal jeg bli litt flinkere på, starting today. I kveld skal vi gjøre et forsøk på å ha bibelgruppe på videosamtale. Jeg vet ikke om jeg har helt trua…
En annen ting er kjedsomhet. Og her har jeg på en måte lite erfaring; det er bare ikke så naturlig for meg å kjede meg! Jeg har altfor mange ting å gjøre, selv nå. Men jeg har veldig mye gode tips for aktivisering. Nå har man jo tid til alt man ikke rekker i hverdagen. Male den veggen, pusle et puslespill, lære deg å bruke symaskinen i skapet, lese en god roman, lese for å lære noe, bake boller, gå topptur, strikke eller hekle, lage kakao, og drikke den i hagen, høre podcasts… Altså, for meg er det bare et spørsmål om hva jeg skal prioritere!
Men siden jeg hadde en runde med puslespill tidligere i år, blir det mye sying og turgåing nå. Har enda ikke hatt tid til verken å kjede meg, eller se film. Så det må vel være et godt tegn 🙂
Jeg håper i hvert fall du slipper å være full av bekymring. Jeg vet at vi er i en veldig alvorlig situasjon, så det er ikke meningen å snakke bort det. Men når vi tar forhåndsreglene, og gjør det vi skal, så er faktisk bekymring uten positiv effekt. Det er faktisk bare negativt! Så legg bekymringen over på Gud eller staten, og fokuser på det du kan gjøre noe med, og det som er fint. Så skal du nok se at du ikke kommer til å angre på at du ikke bekymret deg.
Hvordan går det med deg?
Er du mye hjemme, og kjenner du deg igjen i enten ensomhet, bekymring eller kjedsomhet?