Nå har Miriam levd like lenge utenfor magen som inni. Og jammen har det skjedd mye på disse månedene!
Bevegelse
Hun har enda ikke begynt å gå, men hun klarer å stå noen sekunder uten å holde seg. Er både målrettet og selvsikker når hun reiser seg opp og setter seg ned igjen. Fremdeles er hun overdrevent uredd, og stuper ned fra sofaen uten å tenke konsekvenser. Så her må vi passe på konstant. Hun har også klatret opp en hel trapp siden sist måneds-innlegg.
Kommunikasjon
Det er vanskelig å svare på det der med “første ord.” Hun babler mye. Og sier ofte paaapapapa, eller mamaaaa, men jeg vet ikke helt om hun forstår forskjellen. Hun har sagt “ha det” tre ganger når noen skulle gå (men nå er det en stund siden). Det hun kan best, er vel å si “nam” når hun får noe godt å munnen. Det har hun gjort leenge; det kom liksom naturlig.
Rutiner
Vi klarer liksom ikke helt å komme inn i en stødig rytme når det gjelder søvn og klokkeslett. Det går mer på behovsnivå, og så får hun mat med jevne mellomrom, selv om det ikke er til samme tid hver dag. Nå som jeg begynner å jobbe igjen, vil det nok bli en ganske annerledes hverdag igjen! Men til nå har vi brukt dagene på tur, leking, en til to dupper, og kanskje et besøk til eller fra noen. Miriam er enda veldig sosial, og lyser alltid opp når hun ser nye folk…
Kos
Det er en lettelse at denne babyen endelig har lært seg at kosing ikke er tortur. Nå får jeg til og med en frivillig klem en gang i blant. Og når hun er trøtt, blir hun mye mer kosete. Hun har også blitt mye mer kilen og ler godt når vi kiler henne. Noen ganger finner hun frem et lurt smil, stuper bakover i senga eller sofaen og sier med blikket “kil meg!”
Luringen vår <3