Måned: desember 2018

Her en dag var jeg i en sosial sammenheng. En sånn type der man ikke har håndplukket alle som treffes, så det er litt spennende hvem som kommer, og om de går sammen. Og i dette tilfellet var det en som ble litt utenfor. De andre visste nok ikke helt hva de skulle si, og jeg merket at han hele tiden ble sittende litt for seg selv – selv om han var “innenfor” i den fysiske sirkelen.

Så jeg tenkte jeg skulle redde situasjonen med en runde kortspill; da blir alle inkludert, og kan delta. Men en så negativ tilbakemelding på et forslag har jeg vel sjelden fått, og måtte trekke meg stille tilbake, som en hund med halen mellom beina. Og gutten ble sittende der, uten å bli snakket til. En del av gjengen, men samtidig ikke.

Og det fikk meg til å tenke litt. For de andre mente jo ikke noe med det. Men det slo meg da hvor “egoistisk fokus” de hadde. Jeg kjente meg helt ærlig litt igjen. Tankerekken går som følger: “Noen foreslår et spill. Vil jeg spille spill? NEI! Da protesterer jeg….” Men denne gangen var jeg vert, og derfor mer “påkoblet” de andres følelser. Og jeg så hvor negativt det utviklet seg for den ene. Jeg vet ikke om noen andre merket det en gang, men han krympet sakte litt sammen, forsvant inn i egne tanker, trykket litt på mobilen. Og jeg kunne formelig se ham tenke at det hadde vært en dårlig idè å dukke opp uten noen venner…

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Så min oppfordring er å tenke litt mer over sosiale situasjoner. Man trenger ikke være vert for å koble seg på andres følelser. Men kanskje kan en mangel på dette, være grunnen til at så mange nå sliter med sosial angst. For jeg kan ikke klandre denne gutten for å være litt mer forsiktig neste gang. Og jeg har ganske mange venner som alltid holder seg hjemme når jeg inviterer på denne måten (litt åpent hus-stil); akkurat av denne grunnen.

Jeg vil ikke at det skal være sånn at man må vite hvem som skal gå, før man kan gå selv. Jeg vil at folk skal kunne føle seg fri til å utforske ulike sosiale settinger. Men da tror jeg vi (meg selv høyst inkludert) må skjerpe oss litt, og ha øynene litt mer åpne for hverandres følelser.

Jeg har, i en alder av 26 år, blitt så gammel at jeg ikke liker forandringer. I hvert fall ikke den tekniske typen. Jeg lider når jeg må kjøpe ny mobil, og flytte over kontakter, bilder og kalenderavtaler, og jeg holdt på å gi opp snapchat da de begynte med “stories”. Og nå har altså blogg.no bestemt seg for at de vil gå over til wordpress, og jeg kjenner et dypt, indre stønn over at designet mitt er borte, alle funksjonene og innleggene… Jeg har brukt mangfoldige timer over mange år på å få bloggen slik som jeg ville, og nå må jeg gjøre det i et helt nytt system. I mellomtiden (Det kan jo potensielt ta en stund) beklager jeg at bloggen ser meget kjedelig ut.

Det tar kanskje også litt ekstra tid før innlegg kommer. Nå er det flere ganger jeg ikke har klart å logge meg inn i det hele tatt, så dette trenger nok litt tilvenning. Men det er mye spennende som skjer om dagene. Det er bare å henge seg på!

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske