“Hun sa at hun het Alison Simms. På det tidspunktet hadde jeg selvsagt ingen grunn til å tvile på henne.”

"Løgner fra fortiden" av Joy Fielding

Boktittel: Løgner fra fortiden

 

Forfatter: Joy Fielding

 

Innhold: Terry lever et ensomt liv. Hun bestemmer seg igjen for å prøve å leie ut annekset i hagen til en yngre kvinne som heter Alison. Men mystiske ting starter å skje etter at Alison har flyttet inn. Er det noen som et ute etter Terry? Eller Alison? Kan det være den gamle leieboeren – som plutselig forsvant uten å betale for seg?

 

Min mening: Jeg fikk tak i boka med en tilfeldighet, og merket med en gang jeg startet å lese, at den hadde potensiale. Spenningen økte gjennom hele boka idet man får flere spor og bange anelser. Men slutten inneholdt en heftig overraskelse, som gjorde at boka løftet seg et helt hakk for min del! Godt skrevet, troverdige og interessante karakterer, og en uventet twist. 

 

Terningkast: 5. Anbefalt for dere som liker en blanding av drama, mystikk og en smule krim. 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 20. Vi er midt i uke 19, så dette går unna! Men er greit å være litt foran. Kanskje jeg kan våge meg på noen av de litt tyngre bøkene i ventehaugen etterhvert…

 

 

Det er ikke det at fisking er så spesielt. Jeg er ikke så skrekkelig opptatt av fiske egentlig. Men det er noe med det å gjøre noe. Å gjøre noe sammen. Og fiske har vist seg å være en ting vi begge kan trives med, selv om egentlig begge to er for pysete, og Thomas ikke spiser fisk. Men jammen er det koselig å tusle utover svabergene, og slenge ut fiskestanga og håpe på det beste. Småprate. Sole oss. Lese litt i ei bok, og spise litt snacks. Da er livet herlig!

Men det er jo ikke til å stikke under en stol, at det beste med å fiske, er å få fisk! Og denne søndagen var det jeg som hadde fiskelykken! Først fikk jeg en middels-liten Lyr på kroken. 

Thomas kastet og kastet, uten hell. 

 

Når jeg fikk prøve igjen, ble jeg helt i ekstase over den superlange, supernifse fisken jeg klarte å fange! Etter litt googling slo vi oss til ro med at det var en Horngjel (verken ål eller sverdfisk, som jeg tenkte), og at den var spiselig. Alltid kjempespennende å få en fisk jeg aldri har fått før! Det er det morsomme med å fiske i havet: det er som et eventyr, hvor jeg ikke har peiling på hvordan det neste fantasidyret vil se ut! 

Skumle tenner!

Så i dag ble det grilling av hjemmefiska fisk! Jeg klarte til og med (med litt godvilje) å filetere fisken selv! (ok da, så var det en del bein enda.). Funfact om Horngjel: beina dens blir grønne i kontakt med varme. Så de var forholdsvis enkle å plukke ut, da 😉 

Hurra for herlige, varme dager hvor man finner på litt ekstra!

Hurra for hjemmefiska middag!

Og hurra for livet 🙂
 

Jeg er oppvokst på en planteskole, så det er vel ikke en stor overraskelse at jeg liker blomster. Men faktisk ble jeg ikke interessert i hage før jeg flyttet ut fra barndomshjemmet (som bokstavelig talt ligger oppå blomsterbutikken). Kanskje fordi jeg trengte noe eget for å ha lyst til å pynte og stelle. Kanskje fordi det først er når du savner noe, at du innser at du likte det i utgangspunktet. 

I hvert fall har jeg bare blitt mer og mer glad i å se det vokse de siste to-tre årene. Og nå gleder jeg meg veldig over en knupp som springer ut, eller en tom potte som plutselig har en grønn liten spire i seg. Så: Her er noen bilder som gjør meg glad. 


Rett etter regnet er blomstene på sitt mest fotogene. Da er lyset perfekt, og dråpene skaper en magisk, ren og frisk stemning:)
 

 

Jeg har som kjent en ganske hendig mann. Og nå når vi pusser opp, får han virkelig rom for både å være kreativ, og å utfordre seg selv. En av tingene han har laget, som jeg er veldig fornøyd med, er dette pallebordet! Alle pallene fikk vi gratis av mamma, så de eneste pengene vi brukte på den var på hjulene (ca 250kr). Malingen var rester etter gulv og vegger. Det eneste er at vi vurderer å kjøpe pleksiglass-plate til toppen for å gjøre det lettere å vaske… Med andre ord, et billig, og unikt bord som har både sjarm og kjærlighet i seg 🙂 

Pallebord in tha makin’

Her er også et lite sneakpeak på tv-stua som vi holder på med å pusse opp for tida. Mangler enda lister, vindu, og to dører. Men ellers begynner det å ta form!

Nå kan vi endelig gå igang med filmkvelder igjen! Har vært et par uker uten TV nå. Ikke at vi har TV nå heller; det er jo ingen kanaler på. Men vi har i hvert fall boksen 🙂

Jeg rullet ut av senga med trøtte øyne og slitne lemmer. Men smilende. Sola møtte meg allerede i gangen, og minnet meg på at det er finvær i vente! Neste stopp var ut å lufte hunden, og det var et aldri så lite behagelig sjokk som møtte i ytterdøra! Klokka var ca halv åtte. Da jeg trådde utenfor, var det nesten like varmt som inne! Jeg kastet fort av meg genseren, og ble vandrende rundt i hagen med hunden diltende. 

 

Hele meg jublet innvendig! Det føles rett og slett som en forsmak på himmelen. Eller i hvert fall på sommerferien. Langhelg, varmt, fint vær, frisk luft, og nydelig utsikt som blir grønnere for hver dag! Og når jeg rundet hjørnet, la jeg merke til at den første Rhododendronen har begynt å blomstre også 🙂

Bare vent til storeboren (rett bak) også står i blomst! Det blir litt av et syn 🙂

I dag (som i går) skal jeg jobbe i planteskolen. Hardt arbeid, men veldig koselig. I kveld skal vi på ungdomsmøte. Håper at jeg får tid innimellom der til noe kjekt, nyttig og aller helst ute i finværet 🙂

 

“Det var en av de første dagene i mai Hilmer Eriksson oppdaget at han var blitt usynlig.”

Boktittel: Den Usynlige

 

Forfatter: Mats Wahl

 

Innhold: Hilmer er forsvunnet, men ingen ser ut til å vite hva som har skjedd med ham. Vi følger Kriminalbetjent Fors som prøver å løse saken. Sporene peker raskt i retning av at noe stort og skremmende har skjedd, da det dukker opp nynasistiske tegn, og rykter om tidligere slåsskamper og krangler.

 

Min mening: Jeg fikk tak i boka med en tilfeldighet, og i og med at jeg ofte liker ungdomslitteratur, gav jeg den en sjanse. Kan ikke si meg helt overbevist. Handlingen var forutsigbar, men også spennende. Men de merkelige glimtene fra Hilmers bevissthet ødela en del. Når man legger på den crappy slutten, ble jeg rett og slett skuffet. Boka startet mye bedre enn den fullførte. 

 

Terningkast: 3. Begynte bra, men kunne ha vært mye bedre utført! 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 19. 

Noe både jeg og Thomas elsker, det er å ha middagsgjester. Det er så koselig å ha besøk, og å gjøre litt ekstra ut av middagen. På søndag er en typisk dag for dette, for da har vi ofte litt mer tid. Så forrige søndag hadde vi rådyrsteik med foreldrene våre, lillebror og tantegutten Liam 🙂 


Vi elsker å ha gjester, men det store minuset som blir en begrensning, er oppvask. 6 tallerkener, seks glass, og seks skåler, seks skjeer, seks gafler, og seks kniver. Utrolig hvor fort det hoper seg opp med bare noen få personer ekstra! Jeg gleder meg sånn sinnsykt til å få oppvaskmaskin, men etter våre beregninger bør vi spare omtrent en 170 000kr før vi går i gang med kjøkkenet…

Men maten smakte, jo 🙂 

Og både jeg og mannen blir vanvittig flinke til manuell oppvask!!
 

Det er en fantastisk følelse å se når et menneske vokser. Kanskje de får til noe de aldri har fått til før, eller kanskje de innser at det enda er masse å lære.

Det er noe av det fineste med å være lærer. 

Når Henrik endelig forstår hvordan han skal gange med to-sifrede tall. Når jeg tvinger Liam til å ha presentasjonen han gruer seg så til, og det går kjempebra. Man kan formelig se selvtilliten strekke seg tjue hakk! Når Lena stiller et spørsmål om molekyler som er så smart at jeg må tenke meg om tre ganger før jeg svarer. Når Katerina, som har så dårlig selvtillit på skolearbeid og karakterer, presterer til en femmer. Når Siri, som alltid pleier å tøyse bort tiden i timene, plutselig gjør det mest nøyaktige arbeidet i hele klassen. Jeg blir så glad, at jeg kjenner smilet komme bare av å tenke på det! 


 

Og det gjelder ikke bare i skolen heller. Jeg elsker å se vennene mine ta nye skritt. En god mulighet blir nok misjonsturen jeg skal på i Juli. På teamtur pleier man alltid å vokse. Kanskje jeg til og med kan vokse litt, jeg også? 

Er du også en som gleder deg når andre vokser som mennesker?

Jeg har sydd min første lue! Den skulle vøre str. 3-6 år, men den ser veldig stor ut, synes jeg… Ble i hvert fall veldig søt! Så jeg skal nok lage flere slike luer. Jeg har brukt jersey på utsiden, og fleece inni, så den blir god, myk og varm. Neste gang jeg lager en, skal jeg ta bilder av fremgangsmåten underveis, og vise på bloggen. Stoffet jeg har brukt inni, er billige fleecepledd kjøpt på europris (kostet kun 40kr!)  

Nå har jeg fått litt syinspirasjon igjen, så jeg gleder meg til å sy mer neste (lang)helg! Da bør jeg få tid 🙂

Den rosa lua har Ida sydd. Jeg gikk for guttefarger, siden jeg har flest små gutter i familien. Er jo greit at de kan bli brukt også! Men har flere stoffer jeg vil prøve å lage lue av etterhvert 🙂


 

Forrige helg var jeg på Jæren (en samling kommuner langs vestlandet) på forening med to studievenninner. På veien inn til Lye stoppet jeg og strakk på beina nede ved sjøen. Og det angret jeg ikke på! Mistet nesten pusten av den vakre utsikten, de flotte fargene, den krasse sjøluften, og friske vinden.

 

Var en nydelig søndag med nydelige folk! Vi fikk servert herlig lasagne, og oppdatert oss på hverandres liv. Og strikket, så klart. 🙂