Det er en fantastisk følelse å se når et menneske vokser. Kanskje de får til noe de aldri har fått til før, eller kanskje de innser at det enda er masse å lære.
Det er noe av det fineste med å være lærer.
Når Henrik endelig forstår hvordan han skal gange med to-sifrede tall. Når jeg tvinger Liam til å ha presentasjonen han gruer seg så til, og det går kjempebra. Man kan formelig se selvtilliten strekke seg tjue hakk! Når Lena stiller et spørsmål om molekyler som er så smart at jeg må tenke meg om tre ganger før jeg svarer. Når Katerina, som har så dårlig selvtillit på skolearbeid og karakterer, presterer til en femmer. Når Siri, som alltid pleier å tøyse bort tiden i timene, plutselig gjør det mest nøyaktige arbeidet i hele klassen. Jeg blir så glad, at jeg kjenner smilet komme bare av å tenke på det!
Og det gjelder ikke bare i skolen heller. Jeg elsker å se vennene mine ta nye skritt. En god mulighet blir nok misjonsturen jeg skal på i Juli. På teamtur pleier man alltid å vokse. Kanskje jeg til og med kan vokse litt, jeg også?
Er du også en som gleder deg når andre vokser som mennesker?
