Det er ikke det at fisking er så spesielt. Jeg er ikke så skrekkelig opptatt av fiske egentlig. Men det er noe med det å gjøre noe. Å gjøre noe sammen. Og fiske har vist seg å være en ting vi begge kan trives med, selv om egentlig begge to er for pysete, og Thomas ikke spiser fisk. Men jammen er det koselig å tusle utover svabergene, og slenge ut fiskestanga og håpe på det beste. Småprate. Sole oss. Lese litt i ei bok, og spise litt snacks. Da er livet herlig!
Men det er jo ikke til å stikke under en stol, at det beste med å fiske, er å få fisk! Og denne søndagen var det jeg som hadde fiskelykken! Først fikk jeg en middels-liten Lyr på kroken.
Thomas kastet og kastet, uten hell. 
Når jeg fikk prøve igjen, ble jeg helt i ekstase over den superlange, supernifse fisken jeg klarte å fange! Etter litt googling slo vi oss til ro med at det var en Horngjel (verken ål eller sverdfisk, som jeg tenkte), og at den var spiselig. Alltid kjempespennende å få en fisk jeg aldri har fått før! Det er det morsomme med å fiske i havet: det er som et eventyr, hvor jeg ikke har peiling på hvordan det neste fantasidyret vil se ut! 
Skumle tenner!
Så i dag ble det grilling av hjemmefiska fisk! Jeg klarte til og med (med litt godvilje) å filetere fisken selv! (ok da, så var det en del bein enda.). Funfact om Horngjel: beina dens blir grønne i kontakt med varme. Så de var forholdsvis enkle å plukke ut, da 😉 
Hurra for herlige, varme dager hvor man finner på litt ekstra!
Hurra for hjemmefiska middag!
Og hurra for livet 🙂